Donegal (by)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Donegal
Dún na nGall (ga)
Donegal Town seen from Drumroosk East - geograph.org.uk - 3027117.jpg
Donegal sett fra Drumroosk East

Våpen

LandIrland Irland
ProvinsUlster
GrevskapDonegal
StatusBy (town)
Retningsnummer74
Areal2,65 km²
Befolkning2 618 (2016)
Bef.tetthet987,92 innb./km²
Høyde o.h.32 meter
Nettsidewww.donegaltown.ie/
Posisjonskart
Donegal ligger i Irland
Donegal (by)
Donegal
Donegal (Irland)

Donegal (by)
54°39′00″N 8°07′01″V

Donegal (irsk: Dún na nGall, betydning «utlendingenes borg») [1] er en by i grevskapet Donegal i Irland. Navnet har også historisk blitt stavet Dunnagall. Selv om Donegal har gitt sitt navn til grevskapet er det nå Lifford som er grevskapsbyen. Fra 1400-tallet og fram til tidlig på 1600-tallet var Donegal «hovedstaden» til Tyrconnell (Tír Chonaill), et irsk-gælisk småkongedømme som ble kontrollert av O'Donnell-slekten fra Nordlige Uí Né.

Donegal ligger i sørlige delen av grevskapet Donegal og ved munningen av elven Eske og Donegalbukten, som overskygges av Blue Stack-fjellene («the Croaghs»). Elven Drumenny Burn, som renner langs den østlige kanten av byen Donegal, renner ut i elven Eske på den nordøstlige kanten av byen, mellom Samfunnssykehuset og firmaet Northern Garage. Ballybofey Road (R267) krysser Drumenny Burn nær der den renner ut i elven Eske. Byen omgås av veiene N15 og N56. Sentrum av byen, kjent som The Diamond, er et knutepunkt for musikk, poetiske og kulturelle sammenkomster i området.[2] I henhold til folketellingen av 2016 har byen en urban befolkning på 2 618 innbyggere.[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Klosteret i Donegal ble grunnlagt av kong Hugh Roe O'Donnell in 1474

Det er arkeologiske bevis for bosetninger rundt byen som dateres til forhistorisk tid, blant annet rundborger og en rekke defensive byggverk. Annalene av Tirconaill nedtegnet at norrøne nordboere eller vikinger dukket opp i Donegalbukten i 807.[4]

I gråsonen mot historisk tid, preget av myter og muntlige fortellinger, hevdes det at Irlands nasjonalhelgen, sankt Patrick, ble tatt til fange av angripere fra klanene som ble styrt av Niall Noigíallach, og denne regionen er den som Patrick vendte tilbake til, da han var kjent med folket, språket, skikker og landområder. Den første klanen som konverterte til kristendommen som et resultat av sankt Patricks innsats var Cenél Conaill, hvor hovedgrenen er O'Donnell-ætten, som en tid var kjent som klan Dálaigh. Connall var en sønn av Niall Noigíallach. Som et resultat av deres aksept av kristendommen, velsignet Patrick klanmedlemmene; korstegnet dukket opp på høvdingens skjold, og dette ble ikke bare det heraldiske redskapet for klanen, men også for grevskapet Donegal.

Veve ull i Donegal, 1914

Byen Donegal er selv kjent for å være det tidligere maktsentrumet til O'Donnell-ætten, den store irsk-gæliske kongefamilien som styrte Tír Chonaill (som har gitt navn til byens idrettsforrening)[5] i vestlige Ulster i århundrer og som spilte en sentral rolle i irsk historie. Deres opprinnelige hjemland lå lenger nord i området Kilmacrennan. Fra 1400- til 1600-tallet var de sentrale i motstanden mot koloniseringen av Irland fra England. Selve byen inneholder festningen Donegal Castle, ved bredden av elven Eske,[6] og restene av Donegal Abbey, et klosteret tilhørende fransiskanerordenen som dateres tilbake til 1400-tallet på den sørlige bredden av bukten.[7] Krøniken Annalene av de fire mesterne kan ha blitt delvis skrevet i det gamle klosteret på 1630-tallet. Historien om Hugh Roe O'Donnell (Aodh Rua Ó Domhnaill, også kjent som «Red» Hugh II), herre av Tyrconnell, var inspirasjonen bak mange bøker og filmer, ikke minst Walt Disneys eventyrfilm The Fighting Prince of Donegal (1966).[8]

I 1601 fant beleiringen av Donegal sted under niårskrigen (1594–1603),[9] hvor de irske jarlene Hugh O'Neill og Hugh Roe O'Donnell la motsetningene tilside og allierte seg mot England. Etter deres flukt fra nær Rathmullan i september 1607, ble festningen og dets landområder beslaglagt av den engelske kronen og gitt til en engelskmann, kaptein Basil Brooke, som en del av den protestatniske bosetningen i Ulster.[10] Kaptein (senere opphøyd til sir) Basil Brooke (forfader til vicomteene Brookeborough) ble bevilget festningen rundt 1611, og han fortsatte med å omforme det til et slott og la til en fløy til det i jakobeansk stil. Den nåværende planen for byen ble også lagt ut av Brooke, blant annet et attraktivt bytorg kjent som The Diamond. Torget ble brukt som markedsområde for varer og husdyr, komplett med «trick o the loop»-menn (underholdere gateartister) – ble holdt der frem til slutten av 1950-tallet.[4]

Fra slutten av 1600-tallet til tidlig på 1900-tallet utgjorde byen Donegal en del av de enorme eiendommene til Gore-familien (fra jarlene Arran fra 1762 i den irske adelskalenderen), og det var under deres eierskap at byen fikk sitt nåværende utseende. Valgkretsen Donegal Borough sendte to medlemmer til irske parlamentets underhus, inntil loven Acts of Union av 1800 trådte i kraft i januar 1801 (og hvor kongeriket Storbritannia og kongeriket Irland ble slått sammen til Det forente kongerike Storbritannia og Irland). Bevis for den store hungersnøden eksisterer fortsatt, blant annet et arbeidshus, hvis bygninger er nå en del av det lokale sykehuset, og mange hungersnødgraver.[11]

Bemerkelsesverdige bygninger[rediger | rediger kilde]

Donegal Castle

Donegal Castle[rediger | rediger kilde]

Donegal Castle var O'Donnells høyborg. Den har blitt restaurert av Office of Public Works.

St. Patrick's Church of the Four Masters[rediger | rediger kilde]

Denne katolske kirken, dedikert til sankt Patrick og «de fire mestere»,[12] ble bygget på begynnelsen av 1930-tallet og sto ferdig i 1935.[13] Lokalt kjent som «kapellet» eller «bykapellet», ble det designet av Ralph Byrne, den berømte Dublin-arkitekten, i en blandet ny-irsk romansk og nygotisk stil.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Dún na nGall/Donegal», Placenames Database of Ireland
  2. ^ «Poetry & Music 5», ITMA, Irush Traditional Music Archive
  3. ^ «Population Density and Area Size 2016 by Towns by Size, CensusYear and Statistic», Central Statistics Office (Ireland)
  4. ^ a b «Donegal Town History», This is Donegal
  5. ^ «Tir Chonaill AC»
  6. ^ Donegal Castle, Heritage Ireland
  7. ^ «History of the Abbey», Abbey of Donegal
  8. ^ «The Fighting Prince of Donegal», IMDb
  9. ^ McGurk, John (2006): Sir Henry Docwra, 1564-1631: Derry's Second Founder. Four Courts Press, s. 113-116
  10. ^ «Plantation of Ulster», BBC History
  11. ^ «The Famine in Donegal», Donegal Diaspora
  12. ^ The Annals of the Four Masters, Ask about Ireland
  13. ^ a b Rowan, Alistair John (2003): The Buildings of Ireland: North West Ulster (kjent som Pevsner Guide to North West Ulster), Yale, London; s. 238. (første gang utgitt av Penguin, London, 1979).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Donegal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons