Don't ask, don't tell

«Don’t Ask, Don’t Tell» ble innført i 1993 av president Bill Clinton som et kompromissforslag etter å ha lovet å tillate homofile og bifile å tjenestegjøre i USAs forsvar.

«Don't ask, don't tell» (norsk: ikke spør, ikke fortell) er den dagligdagse betegnelsen på en amerikansk militær forskrift som var i kraft fra 1993 til 2010 og gjennomførte Public Law 103–160, kodifisert i 10 U.S.C. Sec. 654. Forskriften forbød diskriminering og krenkelser mot homofile og bifile personer i det amerikanske militæret som holdt sin legning skjult, samtidig som den forbød åpent homofile og biseksuelle personer å tjenestegjøre. Nærmere bestemt forbød forskriften personer som «utviser en tendens til eller intensjon om å delta i homoseksuelle handlinger» fra å tjenestegjøre, med den begrunnelse at deres tilstedeværelse «ville utgjøre en uakseptabel risiko mot den høye moralske standard, gode orden og disiplin og samhold i avdelingene som er essensiell for militær evne». Forskriften var kontroversiell og møtte motstand både fra forkjempere for homofiles og bifiles rettigheter og grupperinger som ønsket å opprettholde det tidligere totalforbudet mot homofile og bifile i forsvaret. «Don’t Ask, Don’t Tell» ble opphevet 20. september 2011, og siden har åpent homofile og bifile personer fritt kunnet tjenestegjøre i det amerikanske forsvaret.

Innføring og opphevelse

Forskriften ble innført som et kompromiss i 1993 av president Bill Clinton, som hadde lovet å tillate alle borgere uansett seksuell orientering å tjenestegjøre åpent i militæret – et brudd med det gjeldende totalforbudet mot alle som ikke var heteroseksuelle. Selve forskriften ble utarbeidet av blant annet Colin Powell. Den ble undertegnet 30. november 1993 og ble opprettholdt av Clintons etterfølger, George W. Bush. Under presidentvalgkampen i 2008 gikk Demokratenes presidentkandidat Barack Obama inn for å fjerne forskriften helt og la åpent homofile og bifile fritt kunne tjenestegjøre i forsvaret. Obama ble valgt til president, men det første forsøket på å fjerne forskriften ble stanset i Senatet i september 2010 etter en filibuster ledet av republikanske John McCain. Et nytt forslag ble fremmet i desember samme år og vedtatt i Representantenes hus med 250 mot 175 stemmer og i Senatet med 65 stemmer mot 31 stemmer. President Obama undertegnet opphevelsen 22. desember 2010, og den trådte i kraft 20. september 2011.

President Barack Obama undertegnet opphevelsen av «Don’t Ask, Don’t Tell» den 20. desember 2010.

Den norsk-amerikanske obersten Margarethe Cammermeyer måtte gå på grunn av sin legning, men fikk tilbake stillingen fordi forskriften ennå ikke var trådt i kraft da hun ble dimittert i 1992.

Harvey Milk er en av tjenestemennene i den amerikanske marinen som ble råket av forbudet mot homofile og bifile i det amerikanske militæret før «don't ask, don't tell» trådte i kraft. Milk tjenestegjorde som løytnant i den amerikanske marinen under Koreakrigen om bord på ubåtredningsskipet USS «Kittiwake» (ASR-13). Han trakk seg fra marinen i 1955 med det som kalles en «avskjed i unåde». Milk trakk seg for ikke å bli stilt for krigsrett som åpen homofil. I 2021 oppkalte den amerikanske marinen skipet USNS «Harvey Milk» (T-A0-206) etter Milk, for å hedre han.