Don’t Let the Stars Get in Your Eyes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Don't Let the Stars Get in Your Eyes» er en amerikansk ballade med melodi og tekst av Winston L. Moore (under hans artistnavn Slim Willett). Den ble publisert i 1952.[1] Tittelen kommer fra åpningsrefrenget:

«Don't let the stars get in your eyes
Don't let the moon break your heart»

Sangen handler om en mann borte fra hjemmet som er bekymret over at hans elskede uvitende beveger seg bort fra forholdet deres.

Den har blitt spilt inn på plate av mange artister i mange ulike stiler.

Sangen ble først spilt inn på plate av Slim Willett and the Brush Cutters (4 Star 11614, # 1 på listen) og så av Ray Price (Columbia 4-21025, # 5). Skeets McDonald fulgte etter med en western swing-hit. Den lå på listen i 18 uker med nummer én som høyeste plassering. Sangen ble utgitt av Capitol Records med katalognummer 2216. Den andre siden var «Big Family Trouble».[2]

Den bestselgende platen var en popversjon spilt inn på plate av Perry Como 4. november 1952 og utgitt i følgende versjoner:[1]

  • I USA av RCA Victor Records med katalognumrene 20-5064 (78-plate)[3] og 47-5064 (single). Den andre siden var «Lies».[3] Innspillingen nådde en førsteplass på Billboard Best Sellers In Stores-listen.
  • I Argentina av RCA Victor Records med katalognummeret 08-0722 (78-plate). Den andre siden var «No Hay Bote Como El De Remo»
  • I Storbritannia av EMIHis Master's Voice-etiketten med katalognummer B-104000 (78-plate). Den andre siden var «To Know You (Is to Love You)».
  • I Vest-Tyskland av EMI på His Master's Voice-etiketten med katalognummer X-808 (78-plate). Den andre siden var «Outside of Heaven» med Eddie Fisher.

Semprini, pianoforte with Rhythm accompaniment spilte den som tredje melodi i medleyen «Dancing to the piano (No. 20) – Hit medley of quick-steps» sammen med «She Wears Red Feathers» og «Wild Roses». Medleyen ble utgitt av EMIHis Master's Voice-etiketten med katalognummer B 10457.

Eileen Barton gjorde en cover av den på en innspilling utgitt av Coral Records med katalognummer 60882 (Den andre siden var «Tennessee Tango»)[4] og av countryartisten K.D. Lang på hennes album Shadowland (1988).

Den ble parodiert av Homer and Jethro på deres album America's Song Butchers: The Weird Weird World of Homer and Jethro. Den samme teksten brukes også på Steve Goodmans sang «Talk Backwards».

Sangen ble spilt inn på plate i 2008 av den australske sangeren og komponisten Alfio. Den ble utgitt på hans album Classic Rewinds som en tributt til Perry Como, Dean Martin og 13 andre populære italiensk-amerikanske sangere.

Andre innspilte versjoner[rediger | rediger kilde]

  • Boxcar Willie (Utgitt av Mainstream Records med katalognummer 950. Den andre siden var «Boxcar Blues»)
  • Red Foley (Innspilt 7. oktober 1952 Utgitt av Columbia Records med katalognummer 28460. Den andre siden var «Sally».[5]
  • Henry Jerome (Utgitt av MGM Records med katalognummer 11385. Den andre siden var «Keep It a Secret»)[6]
  • Jimmy Justice (Utgitt i 1964 av Blue Cat Records med katalognummer 101. Den andre siden var «The Only Love I Ever loved, I Lost»)
  • Gina MacKenzie (Utgitt av Capitol Records i USA med katalognummer 2256. Den andre siden var «My Favorite Song».[2] Utgitt av Columbia Records i Australia med katalognummer CP-200. Den andre siden var «Adios».
  • Bobby Maxwell (Utgitt av Mercury Records med katalognummer 70047. Den andre siden var «Ching-Ching-A-Ling»)[7]
  • The Parisian Sextet (Utgitt i 1962 av Challenge Records med katalognummer 59137. Den andre siden var «The Poor People of Paris»).

Norsk versjon[rediger | rediger kilde]

Erik Diesen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Laura». The Monn Keys har spilt inn sangen. Den ble utgitt på 78-platen Musica A 5014.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]