Domenico Zipoli
| Domenico Zipoli | |||
|---|---|---|---|
 Sonate d'intavolatura per organo e cimbalo (1716), dedikasjon | |||
| Født | 17. okt. 1688[1][2] Prato | ||
| Død | 2. jan. 1726[3][4][1][2] (37 år) Córdoba | ||
| Beskjeftigelse | Organist, komponist, misjonær, cembalist | ||
| Nasjonalitet | Det spanske imperiet | ||
| Periode | Barokkmusikk | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Orgel | ||
Domenico Zipoli (født 17. oktober[5] 1688 i Prato, Toscana, død 2. januar 1726 i Santa Catalina ved Córdoba, Argentina) var en italiensk barokkomponist, organist og jesuittmisjonær.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Den tidlige musikkutdannelsen fikk Zipoli som korgutt i katedralen i Prato. Takket være finansiell hjelp av storhertug Cosimo II de' Medici av Toscana kunne han fra 1707 studere hos organisten Giovanni Maria Casini i Firenze. Året etter ble han organist ved Santa Maria in Trastevere. I 1712 studerte han en tid under Alessandro Scarlatti i Napoli, og til slutt i Roma under Bernardo Pasquini. To av Zipolis oratorier stammer fra denne tidlige perioden: San Antonio di Padova (1712) og Santa Caterina, Virgine e martire (1714). I 1715 fikk han den prestisjefylte stillingen som organist i kirken Il Gesù i Roma. Året etter skrev han sitt mest kjente verk, Sonate d'intavolatura per organo e cimbalo (1716).
Zipoli gikk inn i jesuittordenen med ønske om å virke ved jesuittenes misjonsområde i de spanske reducciones de indios i dagens Bolivia. Han ble først sendt til Sevilla der han bodde et år. Sammen med en gruppe på 53 misjonærer forlot han Spania 5. april 1717 og ankom Buenos Aires 13. juli 1717. I årene 1717-1724 studerte han teologi og filosofi med tanke på å bli presteviet, men døde av tuberkulose før han rakk å bli ferdig, bare 37 år gammel. Ifølge tradisjonen blir urnen med asken hans oppbevart i den gamle jesuittkirken Santa Catalina i fjellene i provinsen Córdoba, men det regnes nå som en myte.
I Sør-Amerika ble Zipoli utnevnt til kapellmester, en post som omfattet oppgaver som organist, kormester og komponist.
Musikk og ettermæle[rediger | rediger kilde]
Klaviaturmusikken til Zipoli spilles fremdeles. Mye av den er tilgjengelig for begynnere og finnes i mange antologier.
Nylig ble noe av Zipolis søramerikanske kirkemusikk oppdaget i Chiquitos, Bolivia: to messer, to salmer, tre hymner, et Te Deum Laudamus og andre stykker. En messe kopiert i Potosí, Bolivia i 1784, og bevart i Sucre, Bolivia, synes å være en lokal samling basert på de to andre messene. Zipolis dramatiske musikk, deriblant to komplette oratorier og deler av en tredje, er for det meste tapt.
Tre deler av «misjonsoperaen» San Ignacio de Loyola er tilskrevet Zipoli. Operaen ble samlet av Martin Schmid i Chiquitos mange år etter Zipolis død etter at den var bevart nesten fullstendig i lokale kilder.
Zipolis musikk var høyt ansett av jesuittkollegene i flere tiår etter hans død og fikk en avgjørende innflytelse på senere komponister.
Verk[rediger | rediger kilde]
Domenico Zipoli er framfor alt kjent for sine orgel- og cembaloverk. Vokalverkene er for en stor del tapt.
Vokalverk:
- Missa Brevis («Missa Zipoli») i F-dur
- Missa di S. Ignazio i F-dur
- Missa di Potosí i F-dur
- Tonesettinger av salmer, hymner og andre verk
Instrumentalverk:
- Sonate d’intavolatura (Roma, 1716)
- Dessuten andre verk for klaviaturinstrumenter
Operaer:
- San Ignacio (bearbeidelse av partituret til en ukjent komponist i Bolivia)
- Læreverk
- Principia seu Elementa ad bene pulsandum Organum e Cimbalum, kun notebilaget med musikk av Zipoli og andre komponister er bevart.
Media[rediger | rediger kilde]
- ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Zipoli,_Domenico, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6mk6jc3, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Spansk biografisk leksikon, Spanish Biographical Dictionary ID 21376/domenico-zipoli, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sannsynligvis, det finnes kilder som oppgir både 16. og 18. oktober
- «Domenico Zipoli», treccani.it. Enciclopedie on line.
- «Domenico Zipoli», treccani.it. Enciclopedia Italiana (1937).
- R. Fioravanti, «Domenico Zipoli», La musica a Prato dal Duecento al Novecento, Firenze 1973
- Francisco Curt Lange, Itinerario profesional y sentimental de Domenico Zipoli, su opera omnia, Buenos Aires, 1973
- Francisco Curt Lange: «Der Fall Domenico Zipoli», Festschrift Karl Gustav Fellerer zum 70. Geburtstag, Arno-Volk-Verlag, Köln 1973
- Susan Elizabeth Erickson-Bloch, The keyboard music of Domenico Zipoli, Cornell University of Michigan, 1976
- Mark A. Crook: Domenico Zipoli (1688–1726): A Bibliographic Perspective, Dissertation Kent State University, April 1991
- Umberto Bielli, Domenico Zipoli. Profilo di un organista pratese alla luce della sua vocazione morale e dottrinale gesuitica, Edizioni Univ. Romane, 1996
- Luis Szarán, Domenico Zipoli. Un vita un enigma, Prato 2000
- (de) «Domenico Zipoli» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL).
- (de) Verk av og om Domenico Zipoli i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Orgelverk (Kantoreiarchiv)
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Domenico Zipoli i International Music Score Library Project
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Domenico Zipoli i Choral Public Domain Library (ChoralWiki)
| Gavotte - h-moll | |
| Largo - h-moll | |
| Pastorale for orgel | |