Dolkfisk
| Dolkfisk | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Aphanopus carbo Lowe, 1839 | |||
| Populærnavn | |||
| dolkfisk | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | dyr | ||
| Rekke | ryggstrengdyr | ||
| Klasse | beinfisker | ||
| Orden | piggfinnefisker | ||
| Familie | trådstjerter | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | mesopelagisk i havet | ||
| Utbredelse: | alle verdenshav | ||
Dolkfisk (Aphanopus carbo) er en fisk i trådstjertfamilien som blant annet finnes i Nord-Atlanteren.
Utseende og levemåte[rediger | rediger kilde]
Dolkfisken er en lang smal fisk (derav navnet dolk) med en liten halefinne, stort hode og munn med lange huggtenner. Bak analåpningen har den en sterk pigg. Ryggfinnen er lang og dekker det meste av ryggen, den fremre delen består av 38 til 41 finnestråler, mens den bakre delen har 52 til 56 mykere finner. Mellom de to delene er det et tydelig innsnevring.
Kroppsfargen er mørk kobber til lilla, men etter døden blir fisken raskt svart. Gjellehulen og innsiden av munnen er svart. Lengden er vanligvis rundt 70 cm, men arten kan bli opp til 110 cm, og på det meste kan den veie omtrent 2 kg.
Arten lever på en dybde på mellom 200 og 1700 m (ungfisk høyere oppe), men vandrer høyere opp i løpet av natten for å spise. Maten består av krepsdyr, blekksprut og fisk.
Dolkfisken finnes i Nord-Atlanteren fra Skagerrak ved Danmark, sør for Island og vest for de britiske øyer i øst til ca 30 ° N. Den finnes også på midtatlantiske ryggen, området inkluderer havet utenfor den iberiske halvøya og Madeira, men finnes ikke Middelhavet. Den har også blitt funnet utenfor Norge og i japanske farvann. Usikre funn i Guinea-Bissau og Chile er rapportert.
Den gyter vest for De britiske øyer i november til april på en dybde på mellom 700 og 900 m. Egg og yngel er pelagiske. Hver hun legger opptil 300 000 egg, men de fleste overlever ikke.
Kommersiell bruk[rediger | rediger kilde]
Arten er en populær matfisk, rognen er en delikatesse. Fisken blir fanget med trål og dyphavs line (sistnevnte hovedsakelig utenfor Madeira). Fisken stiger nærmere vannoverflaten om natten og er lettere tilgjengelig, derfor gir nattfiske de beste fangstene. De viktigste fiskenasjonene er Frankrike og Portugal.
Fordi dolkfisken er bygget for et liv dypt under vannoverflaten, hvor trykket er veldig høyt, eksploderer den nesten når den stiger over vannoverflaten. Det har da den effekten at magen og tarmene trykkes ut gjennom munnen, fisken "spy ut innvollene", dette blir vasket bort før fangsten blir solgt. Mange ganger det skremmende hodet også er fjernet.
På Madeira er retter med dolkfisk en nasjonalrett, espada (må ikke forveksles med espetada som er den andre typiske Madeira-retten, vanligvis laget av store biter oksekjøtt gnidd i hvitløk og salt). Det fulle navnet på dolkfisken på portugisisk er Peixe Espada Preto.[1][2][3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ expert, L. T. M. «"Espada Preta" or Black Scabbard fish - Legendary Travel DMC Madeira Portugal». www.legendarymadeira.com (engelsk). Arkivert fra originalen 24. januar 2021. Besøkt 23. februar 2021.
- ^ «FAO Fisheries & Aquaculture - Aquatic species». www.fao.org. Besøkt 23. februar 2021.
- ^ «Aphanopus carbo, Black scabbardfish : fisheries». www.fishbase.de. Besøkt 23. februar 2021.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- P. Pethon (1998). Aschehougs store fiskebok (4 rev. utg.). Aschehoug. s. 401. ISBN 82-03-22260-9.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) dolkfisk – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) dolkfisk i Global Biodiversity Information Facility
- (no) dolkfisk hos Artsdatabanken
- (en) dolkfisk hos FishBase
- (en) dolkfisk hos ITIS
- (en) dolkfisk hos NCBI
- (en) Kategori:Aphanopus carbo – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Aphanopus carbo – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
