Dmitrij S. Manuilskij

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dmitrij S. Manuilskij

Dmitrij Sakarjevitsj Manuilskij (født 3. oktober 1883 i Ukraina, død 22. februar 1959 i Kiev) var en ukrainsk og sovjetisk leder. Under Sovjet-epoken satt han både i ledelsen av det ukrainske kommunistpartiet, det sovjetiske kommunistpartiet og Komintern.

Manuilskij studerte først ved universitetet i St. Petersburg, deretter i Paris. Han ble juridisk kandidat fra Sorbonne-universitetet i 1911.

Han ble kommunistparti-medlem i 1903. I 1918 ble han medlem av revolusjonskomiteen i Ukraina, senere ble han folkekommissær for landbruket der. I årene 19201923 var han medlem av politbyrået i det ukrainske kommunistpartiet, og i 19211922 hadde han vervet som førstesekretær.

I 19221952 var Manuilskij med i sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet. Det første året var han vararepresentant, senere sentralkomitemedlem.

I 1922 begynte han sitt virke i Komintern. I 19241928 var han medlem av presidiet, 19281943 sekretær i eksekutivkomiteen.

Etter at Komintern ble oppløst var han igjen sentral i Ukraina. I årene 19441946 var han ukrainsk kommissær for utenrikssaker, i årene 19441953 visestatsminister. I 19491952 hadde han også en ny periode som medlem av politbyrået i det ukrainske kommunistpartiet.

Manuilskij publiserte en rekke verk om den politiske verdenssituasjonen og den kommunistiske bevegelsens rolle.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Manuilskij på nordiske språk[rediger | rediger kilde]

  • Resultaterne af den Kommunistiske Internationales VII. Kongres. Beretning for Moskva og Leningrads Partiaktiv, September 1935. Arbejderforlaget, København 1936
  • Den Internasjonale Situasjon. Beretning fra SUKP(b)s delegasjon i Den kommunistiske Internasjonales eksekutivkomite på SUKP(b)s 18. partikongress. Internasjonalt Arbeiderforlag. Oslo 1939.

Kilder[rediger | rediger kilde]