Artikkelen Tysk er del av underprosjektetSpråk, som søker å øke antall artikler relatert til språk og å utbedre kvaliteten på nye og eksisterende språkartikler så mye som mulig. Om du ønsker å bidra kan du for eksempel redigere denne artikkelen eller besøke prosjektsiden, hvor du kan slutte deg til prosjektet og se en liste over oppgaver som må gjøres.
Har nå strøket passusen om at "til nedertysk hører nederlandsk". Nederlandsk og nedertysk er ikke varianter av hverandre, men to ulike språk. Det er en flytende overgang mellom de to, men nedertysk og nederlandsk skriftspråk er ikke det samme. Riktignok er det svært vanlig å inkludere det nederlanske språkområdet på tyske dialektkart. Nederlendere ville nok aldri gjort det, og nederlandsk har vært et distinkt språk siden før det var noe som het høytysk. Så derfor: Nederlandsk er nederlandsk, og ikke en variant av nedertysk. I langt mindre grad enn norsk er en variant av svensk.
Uttaledelen i artikkelen har en del, om ikke feil, så i det minste grove unøyaktigheter. Jeg kan kanskje forsøke å rydde litt opp i dette. -Jonas
Ja, slik er det. Eg tok opp eit par ting, men det står mykje att. Eit viktig poeng er å skilje mellom bokstav og lyd. Kopiere ipa-skjema frå t.d. den tyske artikkelen vil vere ein god strategi. Trondtr 27. mar 2007 kl. 20:56 (CEST).
Denne artikkelen er ikke enig med Luxembourg om når luxemburgsk ble offisielt språk i Luxembourg. Denne artikkelen påstår 1981, Luxembourg påstår 1984. Hva er riktig? KjetilRee 27. jul 2006 kl.20:29 (UTC)
1984 (nærmere bestemt lov av 24. februar 1984) er korrekt. Kph 27. jul 2006 kl.20:33 (UTC)
Språket i Luxembourg heter lëtzebuergesch, mens "luxembourgsk" er et nasjonaladjektiv.
Offisielt språk og komplisert grammatikk[rediger kilde]
Hei,
jeg leste litt i artikkelen om tysk språk. Det står blant annet at tysk er eneste offisielle språket i Østerrike og Tyskland. Det er ikke helt riktig. Begge landene har gjort tysk tegnspråk /respektive østerrisk tegnspråk til offisielle språk (i 2005).
Det andre er at under underpunktet "grammatikk" står det at tysk har komplisert grammatikk, men ikke så komplisert som russisk eller islandsk. Dette er med lingvistiske øyne litt feil. Alle språk har en grammatikk som er "komplisert" på noen områder. Det dere sikter til er at tysk gjør mer bruk av morfologiske bøyninger enn for eksempel norsk eller engelsk, men mindre enn russisk for eksempel. Sosoe 15. mar 2007 kl. 17:13 (CET)
Så vidt jeg veit er nyzealandsk tegnspråk det eneste tegnspråket i verden som er et offisielt språk. Ifølge engelsk Wikipedia er tysk og østerriksk tegnspråk offisielt anerkjente i henholdsvis Tyskland og Østerrike (trolig på samme måte som i Norge – døve har lovfesta rett til å bruke det i undervisning, rettssaker og andre offentlige sammenhenger). Så tysk er det eneste offisielle språket i begge landene, mens tegnspråka er offisielt anerkjente. Jon Harald Søby 15. mar 2007 kl. 18:11 (CET)
Det er faktisk slik at Tyskland ikke har noe "offisielt" språk i den forstand at det er lovfestet bruk av et bestemt språk. Setningen om "komplisert" grammatikk i forhold til andre språk er rent anektodisk og er fjernet.--Baryton 23. mar 2007 kl. 11:12 (CET)
Nå er jeg ganske involvert i anerkjennelsen av tegnspråk i Norge (og for den saks skyld Østerrike og Tyskland) og de har IKKE samme status i de tre landene. I Østerrike er ØGS faktisk et av de offisielle språkene så langt det lar seg gjøre etter østerisk rett. Jeg snakket med ledelsen i østerrisk døveforbund slutten av 2005 og da hadde de akkurat fått språket anerkjennt offisielt og ØGS har blitt skrevet inn i den østerriske grunnloven. Det rettslige rundt "offisielle" språk er veldig vanskelig å bedømme universelt, siden det er avhengig av lovverket i landet det er snakk om. For eksempel har hverken Sverige eller Norge lovfestet at svensk og norsk er offisielle språk... Og for ordens skyld: Østerrike har også regionale "Amtsprachen", dvs forvaltningsspråk, disse er: kroatisk, slovensk og ungarsk, omtrent det samme som Samisk har som status hos oss.
Blir det ikke feil å skrive at substantivene bøyes i fire kasus på tysk? Det er vel stort sett artikkelen (evt. adjektiver) som bøyes. I alle eksempelsetningene er det artikkelen som bøyes.
Wikijens 26. mar 2007 kl. 20:28 (CEST)
Det er substantivene som bøyes i kasus, det er helt riktig, men noen har samme form i Nominativ/Akkusativ. Artikklene følger bare kongruensreglen på det :) Men jeg er litt uenig i at Genitiv ikke brukes. Jeg bruker det egentlig ganske mye... Hvordan ellers skal man beskrive eiendomsforhold (det finnes en annen variant å gjøre det på, men det er typisk for kun noen dialekter) Og en sak til: det finnes forskjellige verbklasser i tysk. Tysk har også sterke verb og svake verb, akkurat som på norsk: Ich gehe, ich ging, ich bin gegangen Sosoe 9. apr 2007 kl. 14:24 (CEST)
Det er jo bare å føye på, Sosoe. Når det gjelder genitiv, så er den jo selvfølgelig i bruk. Men genitiv finnes knapt i noen tysk dialekt, det er noe som holdes i live av den sterke skriftsspråkstradisjonen. Velutdannede tyskere sier selvsagt "trotz des Wetters gelang es mir..usw", men ofte hører man "trotz dem Wetter", noe som skolelærerne selvsagt slår hardt ned på. Das Auto meines Vaters blir ofte erstattet med "Das Auto von meinem Vater", noe som høres over alt. Godt tysk? Ikke i følge skolelærerne, men høyst levende. Der jeg bodde i Tyskland, snakket man om "Guschtav sei Frau" (Gustav si kjerring), så den utskjelte garpe-genitiven stikker sitt for lærerne stygge hode frem også her. Jeg leste følgende om noen skumle typer i en krimnovelle: "Sie kannten das Genitiv nicht". Hva verbklasser angår, så er jo poenget her at REGELMESSIGE verb bøyes i minst tre klasser i norsk (snakkET, spilTE, roDDE). I tillegg kommer sterke verb og andre uregelmessigheter. I tysk bøyes stort sett alle regelmessige verb på samme måten, mens de UREGELMESSIGE verbene bøyes sterkt. Ospolar. 3. mai 2007
Poenget mitt var at substantivene i moderne tysk rent faktisk bøyes i veldig liten grad. For å si at et ord bøyes, mener jeg det bør være morfologiske endringer i ordet, noe eksempelsetningene viser at ikke er tilfelle i tysk: ein Norweger, einen Norweger, einem Norweger. I praksis er det vel stort sett genitiv entall og dativ flertall som markeres. Derfor mener jeg det bør påpekes at det er artikkelen og ikke substantivet selv som i hovedsak bøyes i kasus.
Wikijens4. mai 2007 kl. 21:12 (CEST)[svar]
Dativ singular kan også markeres: im Lande eines Norwegers, markeringen er riktignok valgfri og blir helst brukt når en litt høytidelig undertone er ønsket. BjørnN4. mai 2007 kl. 21:28 (CEST)[svar]
Ok. Jeg fant under http://de.wikipedia.org/wiki/Deutsche_Grammatik#Kasus_-_Fall en setning som beskrev det jeg tenkte på: "Einige Kasusendungen sind in der Sprachgeschichte verloren gegangen, so dass der Artikel als eigentlicher Kasusanzeiger dient." Jeg har forsøkt å oversette og inkludere den i den norske teksten.
Når man beskriver oppphavet til standardtysk bør man vel nevne Theodor Siebs som jo er vel den som kan kalle det sin fortjeneste at vi har muntlig Hochdeutsch per i dag (den lutherske er vel mer skriftspråklig) og som baserte seg så vidt jeg på vandredende skuespilleres uttalelse. Resultatet var at Hochdeutsch ligner mest på dialekter rundt Hannover. Sosoe 13. apr 2007 kl. 07:37 (CEST)
Er tysk et sov-språk, som det står i artikkelen (avsnitt 5.4 tror jeg)? Har hatt tysk i et halvt år, og synes det virker mer som et SVO-språk, men er ikke sikker... 83.108.111.11 1. mar 2008 kl. 23:15 (CET)
Nå har jeg ingen gode kilder å sjekke mot, men jeg sjekket i det minste den engelske artikkelen, og den var enig i at tysk var SVO. Det er forøvrig mer eller mindre en selvmotsigelse å påstå at tysk er V2 og SOV på en gang, ettersom en grunnleggende SOV-ordstilling vil bety at verbet som regel kommer på tredje plass. Dette virker som en soleklar feil, så jeg rettet det like godt. Arnsholt 29. nov 2008 kl. 22:07 (CET)
Fra artikelen Namibia:
"Namibia var kjent som Tysk Sydvest-Afrika og var en av de tyske koloniene på det afrikanske kontinentet frem til første verdenskrig. Landet har fortsatt en tyskspråklig minoritet." Derfor mangler Namibia i listen over land hvor tysk ble brukt som aktiv språk av dobbelt så mange folk som f.eks. i Danmark.––Tenpai Tarchin 10. nov 2010 kl. 17:53 (CET)
Sitat fra artikkelen:
ß står for ss, og brukes kun der forrige vokal blir lengre, for eksempel i «Straße» [ʃtʁa:se] (gate), men ikke i «Düsseldorf» [dusldɔʁf]. Denne bokstaven benyttes kun i Tyskland og Østerrike. I Sveits og Liechtenstein skrives ss. Bokstaven brukes kun som en liten bokstav, i store bokstaver brukes SS.
Det står at ß står for ss. Det stemmer vel bare delvis. Mer korrekt er det vel å si at ß brukes for å markere ustemt s etter lang vokal eller diftong, og at den kan erstattes med ss. Å skrive ß der det skal være ss, f.eks Düßeldorf er direkte feil. Å skrive ss der det bør være ß er imeidlertid tillatt - også i Tyskland. Regelen om alltid ß i slutten av ord ble fjernet for en del år siden - det skal i dag skrives Fluss (elv), dass (at) etc, de tidligere skrivemåtene Fluß og daß er i dag feil. Husker fra skoletysken (og vi hadde en meget dyktig lærer) at det ble sagt at vi for enkelthets skyld kunne skrive ss uansett. Den tyske betegnelsen på bokstaven ß er forøvrig "Scharfes s" (skarp s/ustemt s). Steinhj (diskusjon) 15. aug 2012 kl. 20:36 (CEST)
Eller S-Z. Når du ser på utformingen av selve tegnet ß, vil du se at det er satt sammen av s og z, selv om det ikke er en ligatur i egentlig forstand. Et bedre eksempel enn «Düsseldorf» er forresten Straße/daß/dass, hvor den siste formen efter kort a ble standard i den siste rettskrivningsreformen.
Jeg har nettopp endret 3 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Tysk. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:
Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Tysk. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:
Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Tysk. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:
jeg er fra Tyskland og snakker tysk som morsmål. Derfor: Unnskyld meg, hvis jeg skriver noen feil i norsken min.
Det er riktig at tysk er det offisielle språk både i Tyskland og i Østerrike. Men likevel er det noen regioner hvor andre språk kan brukes i offisielle saker:
I Schleswig-Holstein er det mulig å bruke nedertysk (hele landet), frisisk (krets Nordfriesland) og dansk (store deler av landet), når man skriver til mundighetene [§ 82b Allgemeines Verwaltungsgesetz für das Land Schleswig-Holstein (Landesverwaltungsgesetz - LVwG)]. Noen kretser og byer i Brandenburg og Sachsen er formelt to-språklig: De har sorbisk ved siden av tysk som språk, og Bautzen eller Hoyerswerda har også navn på sorbisk.
I Østerrike er det seks språk som er "Anerkannte Minderheitensprache". Da vil jeg vise til artikelen "Minderheitensprachen in Österreich" i den tyske Wikipediaen.
Så er det ett eneste land med bare tysk som offisielle språk: Liechtenstein.
Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Tysk. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:
Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Tysk. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:
Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Tysk. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:
