Diskusjon:Torgeir Waterhouse

Denne artikkelen ble nominert for sletting den 14. januar 2011, men ble beholdt. Slettediskusjonen finnes her. Hvis du ønsker å nominere siden for sletting på nytt bør du først lese gjennom den gamle slettediskusjonen.

Denne artikkelen omtaler en eller flere levende personer. Informasjon med manglende kildeangivelse, som er av tvilsom opprinnelse eller som er av straffbar karakter, må slettes umiddelbart.

Forslag til alternativ artikkeltekst[rediger kilde]

Jeg synes artikkelteksten behøver en helt annen form enn den nå har og jeg har lagt ut et forslag til alternativ på en av mine kladdesider. Vennlig hilsen, Ordensherre 17. jan 2011 kl. 18:18 (CET)

Jeg synes teksten din er bedre enn artikkelen slik den er nå. Hilsen --Kjetil_r 17. jan 2011 kl. 19:59 (CET)

Jeg synes dagens tekst er bedre, ordensherre sin tekst blir altfor knapp. Det påståes det masse om Waterhouse som ikke vises med noen fotnoter. Hva er begrunnelsen for å fjerne kildene?– Dette usignerte innlegget ble skrevet av 77.17.159.42 (diskusjon · bidrag) 18. jan 2011 kl. 12:04 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Alternativet er ment som et utgangspunkt, ikke som en endelig versjon. Fint om du kan være mer spesifikk på hvilke påstander som trenger referanser, så kan det føres på. Den alternative teksten vier mest plass til det de to oppgitte tredjepartskilder påpeker personen er kjent for. Øvrige opplysninger er også belagt med kilder. Det finnes selvsagt mange andre avisartikler og medieoppslag der uttalelser fra Waterhouse er gjengitt, men det er ikke dermed sagt at det er relevant å ta med alle. Hvilke andre nyhetssaker er så viktige/representative at de bør tas med? Vennlig hilsen, Ordensherre 18. jan 2011 kl. 16:35 (CET)

Alternativ artikkeltekst til videre redigering[rediger kilde]

Torgeir Andrew Waterhouse (født 17. desember 1971) er en norsk direktør og lobbyist. Han er kjent for sin innsats i åndsverkspørsmål og diskusjonen om kopibeskyttelse, datalagring og digitale rettigheter.

Waterhouse tok bildemediekunnskap ved NTNU i 1993 og studerte ved Høgskolen i Telemark 1993–96.

I 1998 begynte han i Forbrukerrådet, der han var til 2008. Han hadde her ansvar for saker knyttet til informasjonsteknologi og gjorde seg bemerket i arbeidet for å bekjempe kopisperrer og systemer for digital rettighetsbeskyttelse i musikkbransjen som begrenser forbrukernes rettigheter. Arbeidet gjaldt særlig selskaper som Apple og Sony. Avisen Dagens Næringsliv, vurderte at Waterhouse spilte «en nøkkelrolle da datagiganten Apple ga opp å tvinge musikkfans som ønsket å bruke nedlastingstjenesten Itunes, til også å holde seg med Ipod fremfor andre mp3-spillere.»^[1] Innsatsen medførte at Waterhouse i 2007 av tidsskriftet Managing Intellectual Property ble utvalgt som en av verdens 50 ledende personer innen immaterialrett.^[2]

I 2008 gikk Waterhouse over i bransjeorganisasjonen IKT-Norge, der han siden februar 2010 er direktør for Internett og nye medier.

Waterhouse har også engasjert seg i debatten om fildeling og deltok i dokumentarfilmen Urospredere, som tar opp dette temaet.^[3] I spørsmålet om datalagring har han har markert seg som motstander av EUs datalagringsdirektiv.^[4] Waterhouse er styremedlem i kampanjeorganisasjonen Stopp Datalagringsdirektivet.^[5]

Referanser[rediger kilde]

^ «Vil tvinge NRK til åpenhet på nett», Dagens Næringsliv, 13. oktober 2007, s. 125.
^ «Meet IP's Most Important Figures», Managing Intellectual Property, nr. 171, juli–august, 2007, s. 54. Se også Dagens Næringsliv, 9. august 2007, s. 50 og Dagbladet, 18. september 2007, s. 38.
^ Medvirkende, Urospredere - en dokumentarfilm om ulovlig fildeling i Norge, 2009.
^ «Overvåking - neste skritt etter datalagring», Digi, 29. januar 2010.
^ Styret, Stopp Datalagringsdirektivet (Stopp DLD).

Eksterne lenker[rediger kilde]

Torgeir Waterhouse, fra IKT-Norge

Legger inn alternativ artikkeltekst ovenfor slik at andre lettere kan bearbeide den. Vennlig hilsen, Ordensherre 18. jan 2011 kl. 16:37 (CET)

Struktur[rediger kilde]

Det er noe sammenblanding mellom tema i de enkelte seksjoner, så en opprydding (eventuelt klargjøring) er på sin plass. Det bør også skrives noe mer utfyllende om filmen. — Jeblad 17. jan 2011 kl. 18:54 (CET)

Jobben Ordensherre har gjort ser bra ut. Nøkternt og greit. 77.18.44.53 17. jan 2011 kl. 18:57 (CET)

Til Jeblad: Fint om du vil være mer konkret med hva som er sammenblanding mellom tema i de forskjellige avsnittene (de to første setningene er ment som en oppsummerende ingress), gjerne også komme med alternative formuleringsmåter og klargjøringer der det trengs. Filmen synes jeg vel kanskje det er nok omtale av. Vil det ikke passe bedre å skrive mer omtale i artikkelen om filmen? –Ordensherre 17. jan 2011 kl. 19:08 (CET)

Begunnelse for merking med uencyklopedisk[rediger kilde]

Det er fint at artikkelen nå har hentet fra forslaget til alternativ artikkeltekst de to setningene, som eksplisitt viser tredjeparts vurdering av personens notabilitet. Det redder likevel ikke artikkelen fra å ha et lite leksikalsk preg. Derav merket uencyklopedisk, som jeg setter på, med begrunnelsen:

Generelt

Artikkelen lider fortsatt av sviktende kildebruk. Kildene trekkes noen ganger lenger enn det strengt tatt er grunnlag for. Redigering av artikkelen har medført at det stadig er lagt til nye referanser av samme karakter - de som bare viser uttalelser og meninger. I stedet burde en søke å finne tredjepartskilder som viser notabilitet og av de øvrige mange medieoppslagene velge en mer selektiv tilnærming, slik at man tar med de fyldigste og/eller mest representative kildene.
Artikkelen har fortsatt et alt for stort innslag av meninger og uttalelser, uten tredjeparts vurdering av betydningen av disse. Kapitlene i artikkelen bør strammes vesentlig inn til å si hvilke spørsmål han har engasjert seg i og kort oppsummere hovedstandpunktene hans.

Spesifikt

Konkrete innspill til ting som bør det endres på (nummererer for å lette videre diskusjon):

1. Ingressen må skjerpes og fokuseres på det vesentlige. Nå blandes folkehøyskole og tredjepartsvurdering av notabilitet. Mediekunnskap fra Danvik Folkehøgskole virker ikke så vesentlig at det bør nevnes i ingressen, om i det hele tatt.
2. Utdanning bør samles som et eget punkt, etter ingressen, og gjerne spesifiseres dersom han har en grad fra Høyskolen i Telemark.
3. Kapittelet Kopisperre-saken handler mest om saken, ikke om Waterhouses rolle i den, og stoff herfra bør flyttes til en artikkel om denne saken eller kortes vesentlig ned, slik at det som står der konsentrerer seg om Waterhouses rolle. Etter det jeg kan se av kildene, er dette i essens at han hadde ansvar for saken i Forbrukerrådet, dermed framsto som dets mann utad og således spilte en nøkkelrolle i saken, slik det allerede er sagt i ingressen med henvisning til Dagens Næringsliv og det internasjonale tidsskriftet.
4. Sjargong som "innelåsende DRM-løsninger" bør unngås.
5. "Forbrukerrådet gikk inn i saken i januar 2006, da Waterhouse fant at iTunes endret brukerens rettigheter til produktet etter at det var kjøpt". Kilden sier vel ikke annet enn at Waterhouse representerte Forbrukerrådet og dets konklusjoner. Det var vel strengt tatt Forbrukerrådet som "fant".
6. "Forbrukerrådets Torgeir Waterhouse ga det offisielle svaret på Steve Jobs' brev". I kilden står det bare at Waterhouse har gitt et tilsvar på vegne av Forbrukerrådet, ikke noe om "det offisielle svaret". Her brukes kilden som belegg for en pompøs formulering som bør unngås.
7. Det synes overflødig å gi referanse (note 11) til artikkelen i Journal on Telecommunications and High Technology Law, der vår mann omtales kort i en fotnote, der også han feilaktig identifiseres som forbrukerombud (Ombudsman). For øvrig henter kilden som oppgis i note 10 sitt stoff fra samme opprinnelige kilde tidsskriftartikkelen i note 11, nærmere bestemt fra omtalen i Out-law, 24. januar 2007 (nettmagasinet til et advokatfirma, ser det ut til, denne kilden skiller mellom ombudet og rådet). Hvorfor to referanser til det som nøster tilbake til samme opprinnelige kilde? Slik overdreven bruk av referanser bør unngås.
8. Under overskriften Fildelingsdebatten er det meste av stoffet en samling av uttalelser og meninger, uten tredjeparts vurdering av betydningen av disse. Dette bør strammes vesentlig inn til å si hvilke spørsmål han har engasjert seg i og kort oppsummere hovedstandpunktene hans.
9. Det synes ikke å være dekning i kilden for påstanden om at han "var blant de første aktørene i fildelingsdebatten i Norge". Slikt bør skrelles bort.
10. Forkortelsen IFPI nevnes, uten forklaring på hva det er.
11. Det er to referanser på den halve setningen om at han deltok i debatten om dokumentarfilmen før den ble lansert: Den ene kilden nevner med opplisting hvem som skal sitte i et panel, den andre viser et bilde av panelet og identifiserer deltagerne. Tilfører dette noe vesentlig av leksikalsk verdi?
12. Nyere engasjement: Her bør det også strammes vesentlig inn, med vekt på å referere hovedstandpunkt.
13. Formuleringer om hva han uttalte "på vegne av bransjen", bør presiseres til at han uttalte seg på vegne av bransjeorganisasjonen IKT-Norge.
14. Styrvervet i Stopp Datalagringsdirektivet bør nevnes.

Alternativ

Forslaget ovenfor til alternativ artikkeltekst, som konsentrerer seg om det personen er kjent for ifølge to tredjepartskilder, synes for meg som et bedre utgangspunkt for videre diskusjon og redaksjon enn den nåværende artikkelen. Vennlig hilsen, Ordensherre 18. jan 2011 kl. 17:34 (CET)

Kommentarer i kursiv[rediger kilde]

Artikkelen lider fortsatt av sviktende kildebruk. Kildene trekkes noen ganger lenger enn det strengt tatt er grunnlag for. Redigering av artikkelen har medført at det stadig er lagt til nye referanser av samme karakter - de som bare viser uttalelser og meninger. I stedet burde en søke å finne tredjepartskilder som viser notabilitet og av de øvrige mange medieoppslagene velge en mer selektiv tilnærming, slik at man tar med de fyldigste og/eller mest representative kildene.

Det store antall kilder er ikke uvanlig i artikler, og i dette tilfelelt skyldes det at det under slettedebatten kom spørsmål om å dokumentere en rekke påstander. De tble også lagt inn tr-merker som er erstattet med kilder. Dette er en del av den kolloborative skriveprosessen og har løftet artikkelen betraktelig mht dkumentasjon. Det er ikke vanlig å gå løs på artikler og kutte bort kilder, tvert imot er det vanlig å anse kilder som et gode. Det er ikke overlesset i denne artikkelens tilfelle. Kan du ellers være vennlig å gi eksempler på kilder som trekkes lenger enn det er grunnlag for.

Artikkelen har fortsatt et alt for stort innslag av meninger og uttalelser, uten tredjeparts vurdering av betydningen av disse. Kapitlene i artikkelen bør strammes vesentlig inn til å si hvilke spørsmål han har engasjert seg i og kort oppsummere hovedstandpunktene hans.

Det er helt vanlig å gjøre det slik med meninger og uttalelser. Se f.eks artikkelen om Paul Chaffey, som har en stilling omtrent tilsvarendes waterhouse's stilling. Chaffey-artiklen har 53 kilder, mens Waterhouse-artikkelen har 34.

1. Enig i at utdanningen kan flyttes ut av ingressen. Dette kan etter mitt syn gjerne utføres.
2. Enig.
3. Enig i at stoffet nesten i sin helhet kan tas inn i en egen artikkel om Kopisperresaken, som da kan omhandle tiden f.o.m MP3-saken. Men de må etter mitt syn også tas med i artikkelen om Waterhouse, og gjerne utbygges. Når det gjelder Waterhouse sin rolle, så er det nettopp den som er oppsummert i artikkelen slik det står nå. Alle setningene omhandler det som var Waterhouse sine bidrag i saken.
4. Sjargong som "innelåsende DRM-løsninger" bør unngås.

Jeg forstår ikke hvorfor, men det er heller ikke noe stort problem om det "unngås". Likevel fint om du begrunner hvorfor du mener det bør unngås.

5. Enig i at "Waterhouse" her kan byttes ut med "Forbrukerrådet".
6. "Forbrukerrådets Torgeir Waterhouse ga det offisielle svaret på Steve Jobs' brev". I kilden står det bare at Waterhouse har gitt et tilsvar på vegne av Forbrukerrådet, ikke noe om "det offisielle svaret". Her brukes kilden som belegg for en pompøs formulering som bør unngås.

Ethvert slikt svar fra en offentlig myndighet er "offisielt". Men man kan gjerne slette ordet om man gjerne vil det. Jeg har ingen sterke meninger om det.

7. Enig. Kilden kan gjerne strykes.
8. Ikke enig. Kildene og formuleringene vsier Waterhouse's rolle.
9. Riktig at kilden ikke sier det, men det er ganske enkelt slik at fildelingsdebatten startet for alvor på det tidspunktet hvor de første presseoppslagene med Waterhouse dukker opp. Dette er ikke noe som trenges å "skrelles bort", forfatteren av setningen har fulgt denne debatten hele veien og vet at det forholder seg slik. Dersom du vil sjekke gehalten i det, kan du ganske enkelt gjøre følgende: Søk på "fildeling" i norske nettmedier, og søk på "fildeling+waterhouse" i norske nettmedier. Vurder hvorvidt det er stor tidsforskjell mellom de første treffene i hvert søk. Dersom det ikke er det, har du fått et bevis på at han var en av de første. Hvis det er flere tidligere artikler i første søk som ikke fremkommer i andre søk, kan du slette påstanden. Dette kalles å bidra framfor å "skrelle bort".
10. Beklager at jeg antok at IFPI er velkjent, det var et beklagelig innslag av fagsjargong. Bare sett lenke på "IFPI" så vil leserne se hva det er. Eveneutlt opprett artikkelen.
11. Jeg har ikke noen spesielle meninger verken for eller imot å behiolde akkurat disse lenkene.
12. Etter mitt sy ner det allerede stramt nok.
13. IKT-Norge har som medlem så å si alt som kan krype og gå av IKT-bedrifter. Jeg kan knapt nok komme på en eneste vesentlig bedrift i bransjen som ikke er medlem. Organisasjonen kan således i høyeste grad sies å representere bransjen.
14. Enig.

Forslaget ovenfor til alternativ artikkeltekst, som konsentrerer seg om det personen er kjent for ifølge to tredjepartskilder, synes for meg som et bedre utgangspunkt for videre diskusjon og redaksjon enn den nåværende artikkelen.

Absolutt ikke enig. Her fjerner du 3/4 av artikkkelen. Når du foreslår en slik nærmest rasering av kildemengden, må det selvsagt være full enighet om en så radikal endring av en annen skribents bidrag. Jeg har aldri tidligere opplevd at noen har foreslått så omfattende sletting av godt dokumenterte setninger her inne.

Mvh, Bjoertvedt 19. jan 2011 kl. 20:45 (CET).

Kommentar til kommentarene[rediger kilde]

Da er vi enig om noe, selv om det ikke har medført endringer i artikkelteksten så langt, mens det fortsatt er uenighet om vesentlige punkter som gjelder artikkelens karakter og omfang. Noen videre kommentarer til nye innspill og argumenter:

Sammenligningen med artikkelen om Paul Chaffey: Her har vi å gjør med to personer med helt forskjellig karriere og notabilitet. Chaffey har gjort seg bemerket ved å inneha lederverv i politisk ungdomsorganisasjon, vært en profilert Stortingsrepresentant, næringslivsdirektør og organisasjonsmann. Waterhouse kommer ikke i nærheten av dette, han er strengt tatt bare kjent for én sak han ble profilert for i en stilling i statsforvaltningen (kontorsjef, spesialrådgiver) som i seg selv ikke gir notabilitet. For Waterhouse har vi fortsatt ikke maktet å finne et eneste biograferende intervju, en uavhengig publisert profil eller en kilde som gir et større sammenhengende inntrykk av hans bakgrunn, karriere og betydning.
Henvisning til hva de vet, som har fulgt debatten, er på innsiden av bransjen eller nettverkene, kan ikke veie tungt i encyklopedisk sammenheng. Artikler hos oss bør skrives med distanse og blikk utenfra. Argumentet om at "forfatteren av setningen har fulgt denne debatten hele veien og vet at det forholder seg slik" holder rett og slett ikke for meg. Artikkelens nåværende form bærer preg av manglende distanse til emnet.
I Aftenpostens arkiv begynner omtalen av fildeling for alvor i 2005, men arkivet gir ingen treff på Waterhouse i kombinasjon med dette ordet. I det mer omfattende Atekst begynner treffene for fildeling å bli merkbare fra 2000 av, og går for eksempel opp fra 90 treff til 174 treff fra 2002 til 2003, for deretter bare å øke på. Waterhouse refereres i fildelingssammenheng først i 2006, etter det jeg kan se. Mer utforskning av dette tror jeg helst bør overlates til andre enn leksikonskribenter. Vi bør heller vente til vi har noe publisert om dette som vi kan benytte som kilde, før vi påstår noe hvem som var tidlig ute i diskusjonen.
Sammenlignet med artikkelen i nåværende form, gjenspeiler den alternative artikkelteksten ganske godt nivået på denne personens notabilitet. Han er kjent utelukkende for én sak, men har uttalt seg om flere. Kapitlene om fildelingsdebatten og nyere engasjement er i antall ord til sammen om lag dobbelt så omfattende som kapittelet om kopisperresaken, som altså omhandler grunnen til at denne personen er kjent. Hovedvekten bør legges på det han er kjent for i allmennheten. Dette også av hensyn til at det ikke vil tjene artikkelens leksikalitet at det framover legges til stadig mer materiale etter hvert som det kommer flere uttalelser om det ene eller det andre. Et leksikon bør ikke være et arkiv over medieutspill og uttalelser, slik nåværende artikkeltekst legger opp til.

Det er slett ikke uvanlig at omfanget av artikler kuttes ned i forbindelse med slettediskusjoner (denne diskusjonen startet der), heller ikke i forbindelse med oppryddinger av forskjellig slag. En slik innstramming trengs i denne artikkelen. Vennlig hilsen, Ordensherre 20. jan 2011 kl. 16:45 (CET)

En unøyaktighet til[rediger kilde]

Det er forresten en annen unøyaktighet i den nåværende artikkelen: Waterhouse var ikke seniorrådgiver i Forbrukerrådet 1998-2008. I Norges statskalender er han første gang oppført som førstekonsulent årgang 1999 med 1998 oppgitt som ansettelsesår. Deretter er han rådgiver i årg. 2000 og seksjonssjef i årg. 2001, før han er oppført som kontorsjef i årgangene 2002 til 2005. Første gang jeg ser ham som seniorrådgiver er i 2006-årgangen. Vennlig hilsen, Ordensherre 20. jan 2011 kl. 16:54 (CET)

Kommentar til kommentar til kommentar[rediger kilde]

Ordensherre skriver: «Chaffey har gjort seg bemerket ved å inneha lederverv i politisk ungdomsorganisasjon, vært en profilert Stortingsrepresentant, næringslivsdirektør og organisasjonsmann. Waterhouse kommer ikke i nærheten av dette, han er strengt tatt bare kjent for én sak han ble profilert for i en stilling i statsforvaltningen (kontorsjef, spesialrådgiver) som i seg selv ikke gir notabilitet». Kommentar: Det har vært ca 200 ledere i de politiske ungdomsorganisasjonene. Omlag 18.000 mennesker har vært stortingsrepresentanter. Flere millioner har vært næringslivsmenn og organisasjonsmenn. Det er bra saker alt sammen, men ikke særlig unikt. Hvor mange har tvunget Apple i kne og fått Steve Jobs til å fullstendig endre forretningsmodell for sine hovedprodukter: Det har én person - Torgeir Waterhouse. Hva er mest notabelt? Mvh, Bjoertvedt 20. jan 2011 kl. 21:50 (CET)

Flott forsvarstale, men hvor i dette er det leksikalske? Artikkelen virker overdrevet stor, og får meg til å undres på hvorfor Torgeir Waterhouse er så viktig at du gir alt for å presse dette igjennom. For meg er hans notabilitet grei nok, men denne artikkelen virker over alle proporsjoner i forhold til hva han har gjort og hvor lenge han har holdt på. Wikipedia er ikke stedet for fansider, slik sett. Mvh 77.18.41.10 20. jan 2011 kl. 22:57 (CET)

Kjære anonym bruker. Hvis du tar en kikk på diskusjonen på wikipedia:slett, så vil du kanskje få moderert inntrykket av hvem som ønsket å utvide artikkelen. Det ble gang på gang stilt spørsmål om dokumentasjon på setningene. Når det nå er funnet dokumentasjon, vil en bruker fjerne nesten all dokumentasjonen. Personlig synes jeg artiklen ble bedre med kildene, fordi beskrivelsene av waterhouse trengte disse all den tid mange åpenbart ikke kjente hans virksomhet. De som ønsket flere kilder i slettediskusjonen bidro alt i alt til at artiklen ble bedre. Jeg synes ikke det er jeg som "presser" noe her - etter min mening er et ønske om å fjerne 70% av en artikkel mer ensbetydende med å "presse". Mvh, Bjoertvedt 20. jan 2011 kl. 23:44 (CET)

Etter det jeg kan se er det ikke uenighet om at innsatsen i kopisperresaken gjør vår mann notabel, så jeg forstår ikke helt hensikten med å la det være hovedsaken. Sammenligningen med Chaffey halter, men er heller ikke hovedsaken her. Jeg oppfattet for øvrig slettediskusjonen noe annerledes. Det kom ^{[trenger referanse]}-merke på en del problematiske ord og formuleringer. Noen av disse hyperbolformuleringene har heldigvis blitt borte i redigeringsprosessen. Men artikkelen sliter fortsatt med noen andre og lignende forhold, både i enkeltheter og ikke minst i proporsjonene i stoffet. Vennlig hilsen, Ordensherre 21. jan 2011 kl. 17:16 (CET)

I perspektiv[rediger kilde]

Denne dama har artikkel med 52 lenker til media, og alt hun har gjort er å oppholde seg ulovlig i Norge. Så har vi denne karen som har omtrent like lang artikkel - og som vi kan lese anses som c-kjendis men 94% av VG-leserne mener han er en a-kjendis. En meget interessant og notabel debatt! Han har også hatt konsert på Rortunet på Slemmestad, blir vi opplyst om. Vi kan også interessant konstatere at han gikk på samme videregående skole som hun som fikk fjerdeplass i Idol i 2003. Så har vi selvsagt artikkelen om denne dama - som vi kan opplyses om at ikke trivdes når hun "stod der" på Idol-scenen og fikk ellevte plass. Hun ble "kjent" for at hun trakk seg fra programmet og at hun var den første som gjorde noe slikt i Norge. Hvilken prestasjon! Torgeir Waterhouse derimot, han har bare befridd verden fra iTunes' kopisperre og tvunget Steve Jobs og Apple til å endre forretningsstrategi. Hva er vel det mot en meget sterk ellevteplass i Idol? Kanskje på tide å tenke over hva vi bruker tida på her inne - når vi legger ned timesvis av arbeid for å få slettet artikler? Bjoertvedt 21. jan 2011 kl. 00:23 (CET)

Etter min mening er artikkelen om Salamova/Amelie ikke et eksempel til etterfølgelse, ikke de andre eksemplene heller, for den del. Forslag om innstramming i relevanskriterier og stilmanual for deltagere i realityprogrammer kan regne med min støtte. Vennlig hilsen, Ordensherre 21. jan 2011 kl. 17:19 (CET)

Fjerning av merke uencyklopedisk[rediger kilde]

Merket uencyklopedisk ble fjernet uten forutgående diskusjon. Det bør vel være konsensus før man fjerner et slikt merke. Begrunnelsen for å sette inn merket er detaljert. Diskusjonen pågår og er ikke avsluttet. Den som vil kan delta i diskusjonen, gjerne med forslag til konstruktive løsninger. Vennlig hilsen, Ordensherre 21. jan 2011 kl. 17:57 (CET)

Dette merket har ingen ting i denne artikkelen å gjøre. — Jeblad 21. jan 2011 kl. 18:22 (CET)

Argumentasjonen din er ikke-eksisterende. — the Sidhekin (d) 21. jan 2011 kl. 18:40 (CET)

Beklager, Jeblad. Svaret ditt er ikke godt nok. Det sier like mye som en gjennomsnittlig politikers uttalelser. 77.18.20.235 21. jan 2011 kl. 18:47 (CET)

(Off-topic, men) ... hver gang jeg ser en bruker på mobilt bredbånd fra Telenor, lurer jeg på om det er samme brukeren, som naturlig nok hopper fra IP til IP. Eller om det nå med smart phones etterhvert har blitt så mange mobilt bredbånd-brukere at vi etterhvert har en hel befolkning av uregistrerte brukere blant dem. Men så blir det etterhvert et visst mønster i de bidragene jeg ser fra disse IP-ene, da ... — the Sidhekin (d) 21. jan 2011 kl. 19:28 (CET)

Men det er jo forskjellige IP-numre??? Og dessuten finner du dem på ulike sider i debatten. Hvordan i all verden kan du da se et mønster? Bjoertvedt 21. jan 2011 kl. 20:19 (CET)

Jeg overså 77.17.159.42. Sorry. Også den en mobil bredbånd-IP, men følger ikke det mønsteret jeg mener å ha observert. 77.18.44.53, 77.18.41.10 og 77.18.20.235 passer derimot, og de befinner seg ifølge maxmind.com i Oslo og Trondheim, som også samsvarer med hva jeg tidligere har observert. 77.17.159.42 derimot plasseres her i Bergen, noe jeg ikke har sett før her. Okay, så har vi (høyst sannsynlig) minst to forskjellige individer her. — the Sidhekin (d) 22. jan 2011 kl. 01:09 (CET) Okay, jeg vet det ikke er helt vanlig å pendle mellom Oslo og Trondheim. Kanskje er det flere. Eller kanskje det er feil hos MaxMind.

Tør jeg spørre hva slags mønster du så etter - av ren nyskjerrighet? Bjoertvedt 22. jan 2011 kl. 09:30 (CET)

Forøvrig helt meningsløst å merke denne uencyklopedisk. Den er ikke uencyklopedisk, den følger strengt Wikipedias retningslinjer med solid dokumentasjon fra uhildede tredjeparter (riksmedia). Dette er en solid artikkel som vi kan være stolt av, på lik linje med f.eks denne, denne og denne. Det er lange og veldokumenterte artikler. Mvh, Bjoertvedt 21. jan 2011 kl. 20:22 (CET)

Resten av beskrivelsen din her er det flere som bestrider, og lengde og dokumentasjon gjør ikke en artikkel til noe å være stolt av. — the Sidhekin (d) 22. jan 2011 kl. 01:09 (CET)

Jeg savner fortsatt en reell begrunnelse for merket uencyklopedisk. Noen av de tingene Ordensherre har påpekt, er endret på, men alt i alt savner jeg en begrunnelse med henvisning til spesifikke stilmanualer eller retningslinjer. For eksempel skriver han at kildene er trukket lengre enn det er grunnlag for, uten å si hvordan og hvor i teksten. Når artikkelen har gjennomgått de endringene som det er konsensus om, dvs de endringene som alle parter er enige om, må merket fjernes. Mvh, Bjoertvedt 22. jan 2011 kl. 09:29 (CET)

Det har vel ikke skjedd så mye med artikkelen, bortsett fra at omtalen av utdanning er flyttet lengre ned i ingressen og at det er satt på en lenke til omdirigeringssiden IFPI. Ingen av mine vesentlige innvendinger eller feilrettinger er tatt hensyn til.

Som tidligere forklart i detalj anser jeg at det hefter flere problemer ved artikkelen og vurderte først om det var riktig å sette på merke for opprydding (blant annet på bakgrunn av ingressen, overdreven referansebruk - jf. punkt 7 og 11 i begrunnelsen ovenfor, uforholdsmessig stor omtale av forhold han ikke er kjent for), merke for nøyaktighet (en del feil, formuleringer det strengt tatt ikke er dekning for i referanser, jf. punkt 5, 6, 9) og merke for objektivitet (tendens til hyperbol/inflatert omtale, referanser som strekkes, ukritisk gjengivelse av nær sagt enhver sak han har uttalt seg om). Noe av dette går over i hverandre, så etter en helhetsvurdering valgte jeg å merke med uencyklopedisk i stedet. Begrunnelsen for dette ble gitt i forbindelse med innsetting av merket. Derimot er merket fjernet to ganger uten diskusjon. Vennlig hilsen, Ordensherre 22. jan 2011 kl. 14:21 (CET)

Opphav[rediger kilde]

Har Waterhouse amerikansk/engelsk opphav? Navnene Andrew og Waterhouse vil vel tilsi det? JustEase for all 21. jan 2011 kl. 18:24 (CET)

Britisk. Bjoertvedt 21. jan 2011 kl. 20:19 (CET)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Torgeir Waterhouse. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til {{død lenke}}-tagg til http://www.ballade.no/nmi.nsf/dba68835d3b4f9b2c12576770061bd7e/a560eaf50db664f3c125755c00355ca0?OpenDocument
La til arkivet https://web.archive.org/web/20110511234425/http://forbrukerportalen.no/Artikler/2006/1149587055.44 til http://forbrukerportalen.no/Artikler/2006/1149587055.44
La til arkivet https://web.archive.org/web/20100324163941/http://www.nationen.no/eu_wto/article4695176.ece til http://www.nationen.no/eu_wto/article4695176.ece
La til {{død lenke}}-tagg til http://www.dagensit.no/article2039713.ece-
La til {{død lenke}}-tagg til http://no.linkedin.com/in/tawaterhouse

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 5. aug. 2017 kl. 16:13 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Torgeir Waterhouse. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til {{død lenke}}-tagg til http://www.boingboing.net/2006/01/25/index.html
La til arkivet https://web.archive.org/web/20160305005043/http://www.mic.no/nmi.nsf/micdoc/art2009041616180855692835 til http://www.mic.no/nmi.nsf/micdoc/art2009041616180855692835
La til arkivet https://web.archive.org/web/20160305005043/http://www.mic.no/nmi.nsf/micdoc/art2009041616180855692835 til http://www.mic.no/nmi.nsf/micdoc/art2009041616180855692835

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 6. sep. 2017 kl. 13:32 (CEST)[svar]