Diskusjon:Slaget ved Fimreite
«Vikingskipet» som skulle ha blitt funnet, kanskje er en av de fire skiper som formodentlige sank etter kampene. Det er dessuten sjeldent at skip sank under middelalderlige sjøslag dersom krigsskip var konstruerte for å være lett, svær manøvreringsdyktig og dessuten vanskelig å senke som en stor robåt. Seierherrene først og fremst var interessant i erobring fremfor ødeleggelse av deres fienders skip. Etter Helge Sandvigs superb bok Skatter langs norskekysten hadde 4 skip sunket og enkelte skip kan ha blitt slått i senk dersom birkebeinerne var ikke interessant i annet enn en kamp mellom total nederlag og total seier slik forholdene var. To av skipene som sank, har navn: «Gjestafleyit» og «Skjoldmærin», begge store skip og det første var et kjøpmannsskip, kanskje en busse.
Men bunnen av fjordene er full av skrap etter mennesker i tusener av år så feilvurdering er lett å gjør ved et funn, farvannet der slaget hendte var ikke lite trafikerte i tidens løp fram til nå i Sogndalsfjorden. Uansett er det ganske sikkert for oss om hvor slaget fant sted, langs den sørlige siden av Sogndalsfjorden til avknekket innover i landet med Nordnes på den ene side og Hagastrandi på den andre side. Ikke et stort område, men i dybde er det meget. Krigsskipene hadde drevet opp mot landssiden og flere skip gikk på grunn. Strømmen fra Sognefjorden er sterk nok for å flytte flåtene lenge oppover den mindre fjorden.
Antall stridende er det heller ikke mye tvil over. Vi vet at storskipet «Mariasuden» hadde 288 mann ombord (dette tallet er ikke omstridt!), birkebeinerne hadde 13 andre skip med besetninger fra minst seksti til åtti eller hundre mann hver, cirka 800 til 1300 mann, mellom 1100 og 1800 mann ombord. Heklungene hadde flere storskip som kan ha hatt mer enn hundre mann ombord inkludet kongeskipet «Skeggjan». Med 24-26 skip er det klart at det måtte ha vært opptil 2000 mann og det oppgitte tapstallet på presist 2160 mann kan ikke ha vært annet enn en indikasjon på heklungenes reelle styrke. Slaget var dessuten et tilintetgjørelsesslag, det er innrømt i ettertiden at få, om noe, hadde fått nåde av seierherrene som kjapt fikk tak på alle i det trange og vanskelige terrenget.
En må konkludert med at minst 1100 birkebeinerne møtte minst 2100 heklungene, over tre tusen mann- og i en av Norgeshistoriens mest bloddryppende slager noensinne som gjort seg fortjent til bemerkelsen «massakre» var nær sagt alle på den tapende parten utryddet. Dette til og med overgikk Visby-slaget i 1361 og Lund-slaget i 1676... Varulv2468 8. sep 2007 kl. 14:52 (CEST)
De som kan fransk, burde avlegge seg et besøk på den franske artikkelen. Det er mer innholdsrikt enn den norske både på boksmål og nynorsk! Litt morsomt også med et par rare lenk der. Varulv2468 8. sep 2007 kl. 15:28 (CEST)