Diskusjon:Skipstyper

Begrepsforvirring

I avsnittet eldre skipstyper påstås det at MS betyr Motorskip Stykkgods. Dette er feil. Prefikset MS betyr MotorSkip, MK betyr MotorKutter, DF betyr DampFerge osv. Første bokstav angir fremdriftstype (motor, turbin, damp, seil), og siste bokstav angir fartøytype (skip, ferge, tanker, kutter osv.). At betegnelsene ikke er normert, er vel forsåvidt korrekt - jeg har iallefall lett uten å finne en «offisiell» norm. Videre: størrelsen på skip angis med tonnasje (bruttotonn, bruttoregistertonn), og ikke i dødvekttonn, som er lasteevne. Mvh Aldebaran 5. apr 2009 kl. 15:22 (CEST)

Det er riktig at ikke disse angivelsene stemmer med eldre varianter, spesielt av enda eldre skip. D/S er for eksempel brukt om norske innenlands dampdrevne skip eller passasjerskip, og S/S om havgående dampdrevne passasjerskip (Steam Ship). Hvilken tonnasjeangivelse som er relevant er avhengig av sammenhengen ordet brukes i. - Degress 5. apr 2009 kl. 19:41 (CEST)

Det siste først: Dødvekttonn har absolutt ingenting med tonnasje å gjøre. Dødvekttonn er skipets lasteevne i vektenheten tonn. Brutto- og netto-tonnasje er et volummål og ble tidligere oppgitt i volumenheten registertonn (som altså ikke har noe med vektenheten tonn å gjøre). I dag brukes bruttotonn og nettotonn.

På norsk brukes prefikset DS som står for DampSkipet, uansett om hun seiler utenriks eller på Mjøsa - med eller uten passasjerer. MS betyr Motorskip. SS er den engelskespråklige varianten av DS. Den siste S'en står altså for «skip», og ikke for «stykkgods». Mvh Aldebaran 5. apr 2009 kl. 22:33 (CEST)

Jeg vet en del om hvordan disse termene ble brukt i den tidsepoken det refereres til. M/S referer da til Motor Stykkgods og M/T til Motor Tank. Det du fremholder om tonnasje er ikke i strid med artikkelen. Skipets lastemerker viser skipets dypgående og referer til lasteevnen. - Degress 5. apr 2009 kl. 23:41 (CEST)

Da forelår jeg at du finner en referanse som bekrefter at MS står for Motor Stykkgods. Jeg har aldri hørt om det før. MT står for Motortanker, det er vi enige om, men jeg sitter med norsk skipsregister fra 1907, og der står det at DS betyr DampSkip, ikke Damp Stykkgods (S står for skip). Ang. tonnasje: du hadde oppgitt dødvekttonn som størrelse, og det har jeg rettet. Derfor er det ikke lenger feil i artikkelen. Aldebaran 6. apr 2009 kl. 00:04 (CEST)

Det er også verd å merke seg at det finnes forskjellige kategorier av brukere av denne typen beskrivelser, som skipsredere, befraktere, skipsagenter og sjøfolk. Terminologi er ikke entydig og definitiv bruk av bestemte uttrykk eller formuleringer. Modifikasjoner av språkbruken skjer når det gjør en sak tydelig i forhold til den sammenhengen saken gjelder. At det skjer avvikende ordvalg mellom grupper av informasjonsbrukere er ingen nyhet, og det forvirrer ikke saken hvis informanten er normalt oppegående. - Degress 6. apr 2009 kl. 00:07 (CEST)

Jeg går ut fra at artikkelens mangler skyldes at den ikke er sluttført. Jeg var selv ute i midten av 1960-tallet med et skip som tok både bulklast (bauxitt/aluminia) og vanlig stykkgods som biler og avispapir innimellom. Jeg tror den var MS, hverken mer eller mindre, og det er det som står i avregningene og det amerikanske landgangspasset. (Rareste lasten var veddeløpshester som dekkslast på Vestindia.) Tabeller er greit nok, men jeg aner der trengs noen flere ord innimellom. Bjørn som tegner 6. apr 2009 kl. 00:16 (CEST)

Stykkgodsskip tar også bulklast, men har jo vinsjer som da er unødvendige. - Degress 6. apr 2009 kl. 00:22 (CEST)

Hurtigruteskipene er kombinerte stykkgods- og passasjerskip. Mener du at hurtigruteskipene også tar bulklast? Det må vel finnes en referanse som bekrefter påstandene dine om siste bokstav i prefikset? Avvikende ordvalg som du skriver, er jo et annet ord for begrepsforvirring. Aldebaran 6. apr 2009 kl. 00:27 (CEST)

Jeg er i familie med skipsoffiserer og har litt fartstid selv. Jeg kjenner språket fra det miljøet og fra pressen som tidligere hadde mer fokus på sjøfart fordi det var en stor skipsflåte i Norge (antall skip) og svært mange sjøfolk. - Degress 6. apr 2009 kl. 00:33 (CEST)

Du svarer ikke på spørsmålene mine. Hvorfor heter dette skipet MS «Jawaga» når det er et bulkskip? Ifølge ditt syn skulle det jo hett MB. At du har seilt til sjøs og har familie innen sjøfart betyr jo ikke at du er den eneste som kan ha rett. Har du referanser som bekrefter påstandene dine? Aldebaran 6. apr 2009 kl. 00:43 (CEST)

Det ser ut til å være et stykkgodsskip som jo også kan ta bulklast. Det tyder kranene på. Teksten antyder det samme, så det er et stykkgodsskip, M/S. - Degress 6. apr 2009 kl. 00:55 (CEST)

Teksten sier klart og tydelig at det er et bulkskip. Punktum. Se også hva SNL skriver om motorskip: [1]. Siden du ikke kan vise til noe sted som bekrefter påstandene dine, vil de bli korrigert. Aldebaran 6. apr 2009 kl. 01:18 (CEST)

Det er helt klart snakk om et stykkgodsskip som jo også kan ta bulklast. Jeg har ikke funnet noe som bekrefter at betegnelsen M/B har vært i bruk, men ordet bulkskip brukes og angir da skip som er bygget spesielt for bulkfart. - Degress 6. apr 2009 kl. 01:48 (CEST)

Da fjerner jeg de ukorrekte påstandene. Jeg har aldri hevdet at begrepet «bulkskip» ikke er i bruk. Det er forkortelsen MB og MS som blir definert feil. Aldebaran 6. apr 2009 kl. 02:02 (CEST)

For å bidra til forvirringen: Jeg sjekket mitt gamle arbeidssted MS Sunriver og fant at den er beskrevet som bulklaster med lastebommer for returfrakt. WP ved første bidragsyter skriver MS, mens noe i rederipapirene kan ha vært M/S, siden bildematerialet det er lenket til bruker denne benevnelsen.... Jeg vet ikke hva som er rett, men har en følelse av at få kommer til å bli klokere av det som nå står i artikkelen. Bjørn som tegner 6. apr 2009 kl. 13:28 (CEST)

M/S (med skråstrek) er en eldre måte å skrive forkortelsen på (UiO). Dagens skrivemåte er MS som betyr MotorSkip - ikke motor stykkgods. Se også Wikipedia:Navnekonvensjoner#Fartøynavn angående skråstrek i forkortelsen. Det er en del uklarheter angående skipstypeforkortelser, men denne artikkelen bidrar ikke til å minske forvirringen som allerede råder, siden den istedet introduserer nye (udokumenterte) begreper. Mvh Aldebaran 6. apr 2009 kl. 13:44 (CEST)

Hvis all relevant informasjon skal inn er det et betydelig arbeid. Artikkelen er egentlig uferdig. Noe er bedre enn ingenting. - Degress 6. apr 2009 kl. 15:43 (CEST)

Ikke når det som står der er feil. Aldebaran 6. apr 2009 kl. 15:48 (CEST)

Merk med «under arbeide» og påse at du går fra på stadier der infoverdien er større enn forvirringspotensialet - og vær forberedt på plagsomme kommentarer. Noe kan være OK, men ikke nødvendigvis. Mange stubber og artikler vi skulle hatt, er blitt fjernet fordi «noe» rett og slett var for dårlig. Bjørn som tegner 6. apr 2009 kl. 15:54 (CEST)

Jeg fjernet alle de såkalte skipstypene i tabellen (forkortelsene), siden de kun finnes nevnt her på Wikipedia. Aldebaran 6. apr 2009 kl. 17:53 (CEST)

En liten kommentar til din påstand litt foran: Avvikende ordvalg, som du skriver, er jo et annet ord for begrepsforvirring. Det gjelder ikke generelt, men kan gjelde spesielt for en bestemt informasjonstype i forhold til en bestemt gruppe informasjonsbrukere. Jeg kan tenke meg at det har relevans innen eks. navigasjon. Avvikende ordvalg kan ellers avklare eller presisere en sak. - Degress 7. apr 2009 kl. 15:00 (CEST)