Diskusjon:Regionsavis

Klassifiseringen av aviser

Jeg synes klassifiseringen av aviser i lokalaviser og regionaviser er ullen og til dels kunstig. Forskjellen på de to typene er iallfall veldig vag. Som det til og med står i artikkelen om lokalaviser, «Noen aviser kan karakteriseres som både lokalavis og regionavis.» Javel ja... Mitt inntrykk er at disse begrepene like mye er prestisjebegreper som brukes av avisene selv, som objektive begreper. Et godt eksempel kan være avisa Nordlys, som selv regner seg som regionavis, men som i praksis hovedsakelig er ei avis for Tromsø by og kommune. Et annet eksempel er Avisa Nordland, som vel også regner seg som regionavis, men som i praksis dekker hovedsakelig Bodø og Fauske kommuner, mens de andre kommunene i Salten er langt dårligere dekket, og resten av Nordland fylke (med unntak av Vest-Lofoten, som dekkes av en enslig journalist) ikke er dekket i det hele tatt. I mine øyne er både Nordlys og Avisa Nordland lokalaviser.

Noen bør gripe fatt i dette og prøve å utfylle artiklene om regionaviser og lokalaviser. Begrepet riksavis er derimot mer konkret, selv om også den artikkelen bør forbedres. Blue Elf 26. apr 2008 kl. 17:41 (CEST)

Enig. Begrepene er subjektive og defineres av den som ser, som du selv skriver (og gjør). Men er det innholdet eller spredningen som skal bidra til definisjonen? Når det gjelder forholdet Nordlys selges halvparten av opplaget utenfor utgivelseskommunen, noe jeg mener kvalifiserer til regionavisstatus, og ikke som du skriver «...hovedsakelig er ei avis for...», mens konkurrenten Tromsø, selger 90 prosent i utgivelseskommunen, noe som mer likner på en lokalavis. Heller ikke riksavis-begrepet er enkelt. VG har over 13 prosents husstandsdekning over hele landet og er Norges eneste riksavis om en skal benytte et visst nivå av spredning som definisjon. Er det gjevn spredning som teller kommer flere til, som Dagens Næringsliv og Finansavisen m.fl. En avis som Aftenposten selger 90 prosent av sine aviser på Østlandet (hvorav i underkant av det halve i Oslo), og altså bare 10 prosent av opplaget til resten av landet. Gjør dette Aftenposten til en riksavis? Eller er det det at Aftenposten har en korrespondent i Tromsø som gjør det? Jeg har så vidt begynnt et sted. Jeg kommer stort sett til å følge begrep og definisjoner benyttet av Sigurd Høst (tidl. IJ/nåv. Høgskulen i Volda). --Frodese 26. apr 2008 kl. 18:18 (CEST)

Jeg ser poengene dine, helt klart. Jeg tror ikke jeg skal prøve meg på å klargjøre de begrepene, men det er flott om du vil prøve. Forresten tror jeg Alf Oxem i boka om Bladet Vesterålen brukte begrepet distriktsavis om den avisa. Det må vel være et sted imellom lokalavis og regionavis, antar jeg. Blue Elf 26. apr 2008 kl. 21:05 (CEST)

Tja, nok en gang øyet som ser, men kanskje aller mest avissjefen som på eget diktatoriske vis setter de grensene han/hun skal definere seg innenfor. I Aviskatalogen benytter en de kjente handelsdistriktene som utgangspunkt, og det er nok kanskje det mest vanlige. Men nok en gang, enkelte avisers dekningsområde har andre grenser enn handelsdistriktene. Huff. I regionen Vesterålen er Bladet Vesterålen størst med 57,7% hustandsdekning. Andøyposten kommer nærmest med 11,7%. Men i Andøy kommune er det Andøyposten som er størst med 65,8% mot 43,8%. Et poeng med Vesterålen er at Vesteraalens Avis, som i dag er lokalavis i Hadsel kommune, for mange år tilbake var regionavisa i Vesterålen, mens Bladet Vesterålen var lokalavis på Sortland. --Frodese 27. apr 2008 kl. 09:42 (CEST)