Diskusjon:Peter Handke

Denne artikkelen omtaler en eller flere levende personer. Informasjon med manglende kildeangivelse, som er av tvilsom opprinnelse eller som er av straffbar karakter, må slettes umiddelbart.

Kontrovers[rediger kilde]

Handkes standpunkt og uttalelser i om Jugoslavia er kontroversielle. Dette bør omtales, men ikke ved å gjengi lange sitat fra en enkelt synsvinkel. Wikipedia er ikke en talerstol. Jeg har klippet ut dette og plassert her til evt senere bruke: ==Opptreden i Serbias parlament== I 2014 sa [[Øyvind Berg (lyriker)|Øivind Berg]] i VG at «Hvis Peter Handke var så antifascistisk som Knausgård påstår, hvorfor sto han da i det serbiske parlamentet i april 2013 og talte om det serbiske folk som et offer på Vestens alter; hvorfor uttalte han etterpå i et intervju at ingen har gjennomlidd så mye urettferdighet som det serbiske folk? Hvis han er så antifascistisk i hodet, hvorfor unngår han ikke denne [[offermytologi]]en, som er en viktig bestanddel i ethvert fascistisk prosjekt? - Peter Handke er ingen fascist, men mye av det han har sagt og skrevet om konflikten på Balkan lar seg bruke av ytterliggående krefter.»<ref>[http://www.vg.no/nyheter/meninger/ikke-ett-ord/a/23303988/ Ikke ett ord]</ref> --Erik den yngre (diskusjon) 4. okt. 2014 kl. 18:11 (CEST)[svar]

Det var et annet avsnitt også som har blitt lagt inn flere ganger. Nå har jeg semibeskyttet artikkelen for en uke. A-S. Ofrim (diskusjon) 4. okt. 2014 kl. 18:47 (CEST)[svar]

Peter Handkes kontroversielle uttalelser bør omtales i artikkelen, for å ikke havne i selve kontroversen bør vi vel gjøre det kort og nøkternt. Mitt forløpig forslag: «Peter Handke har kommet med omstridte uttalelser og skrifter om krigen i det tidligere Jugoslavia 1992-1999. Han kritiseres blant annet for å talt i Slobodan Milosevics begravelse, for tekster om krigen og for ikke å ha fordømt folkemord. I forbindelse med den internasjonale Ibsen-prisen ble Handkes synspunkt debattert i Norge, selve pristildelingen ble kritisert på grunn av hans uttalelser om Balkan-krigen og da han besøkte Norge for å motta prisen ble han møtt av demonstranter. Blant annet uttalte dikteren Øivind Berg og professor Bernt Hagtvet seg negativt, mens Karl Ove Knaugsgård tok Handke i forsvar. Professor Arild Linneberg mener "kritikerne overdriver voldsomt" og at Handkes uttalelser har blitt fordreid. Professor Svein Mønnesland mener Handkes Serbia-engasjement "tipper over". (Morgenbladet 19. september 2014)» Dette kan eventuelt utdypes med å gjengi mer av hva kritikken konkret handler om. --Erik den yngre (diskusjon) 11. okt. 2014 kl. 15:20 (CEST)[svar]

Det har ikke kommet reaksjoner på dette forslaget så jeg legger det inne i artikkelen. --Erik den yngre (diskusjon) 22. okt. 2014 kl. 21:17 (CEST)[svar]

Fødested[rediger kilde]

Jeg har laget en artikkel (stubb) om den kommunen (Griffen) som er forfatterens fødested. Det fremgikk en linje i artikkelen om at denne kommunen hadde tilhørt «Det tredje rike», ved hans fødsel. Begrepet «Det tredje rike» var et propagandabegrep som tok utgangspunkt i 1) Romerriket, 2) Keiserriket og så kom da dette, som det tredje i rekken. Formelt dreide det seg imidlertid om Deutsches Reich. Jeg er nok litt i tvil om hvorvidt det var folkerettslig dekning for å si at Griffen «tilhørte» Deutsches Reich i 1941, men jeg lar det ligge. Jeg ser uansett ikke noen grunn til å knytte forfatterens fødested til nasjonalsosialismen, forøvrig med deres eget begrepsapparat. --Trygve Nodeland (diskusjon) 13. okt. 2019 kl. 19:33 (CEST)[svar]

Hm, ja den er vrien. Enig at vi bør unngå nazistenes terminologi. Det er neppe kontroversielt å si at han ble født i Østerrike. Klaus Maria Brandauer er for eksempel oppført som født i Steiermark i 1943. Så er det spørsmålet om Anschluss var en lovlig forening (union) av de to landene (i så fall var Handke født i riket) eller det var en annektering under tvang. Ifølge EN WP er dette uavklart og da bør vi også unngå å si noe om det. Apropos: Det har vært diskutert om Münchenavtalen var gyldig og hvor lenge. Det kan virke som juridisk flisespikkeri, men har potensielt store konsekvenser om avtalen fortsatt var å anse som gyldig. Tidspunktet er også viktig fordi sudettyskerne formelt var å anse som tyske borgere. Så dette er et sammenlignbart, men ikke identisk case. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. okt. 2019 kl. 20:03 (CEST)[svar]