Diskusjon:Nynorsk

Lånord og konservativt riksmål er visst veien framover

«Tuft» er et norsk arveord, «base» er fra gresk. At noen misliker a-endinger gjør dem ikke feil. Hva som er «naturlig» i språk (i motsetning til hva som er naturlige språk) er høyst subjektivt. Å kunne skjelne mellom universelle fakta og egne forestillinger er en sjelden dyd, men verdt å prøve. Det er også verdt å lese Wikipedia:Språkform. - Soulkeeper (diskusjon) 25. feb. 2019 kl. 18:30 (CET)

«Tufte på» er god norsk! Aftenposten 19. februar: «IS-regimet var tuftet på en brutalitet som overgår det meste verden har sett i vår tid.» --Vennlig hilsen Erik d.y. 25. feb. 2019 kl. 19:10 (CET)

Jeg er ny bruker av i dag,

... og skjønner ikke hvordan dette fungerer. Ha meg unnskyldt hvis jeg gjør noe galt.

Jeg har registrert meg på Wikipedia fordi jeg mener at framstillinga særlig om nynorsk er stein hakke gal. Det er en nasjonal misforståelse fra Språkrådet til grunnskoleelever.

Slik jeg forstår Barend så er jeg helt enig. Nynorsk er en målform. Det er verken problematisk eller misvisende å kalle målformen nynorsk. Nynorsk er verken en dialekt eller et talemål. Jeg har og sett at nynorsk er en epoke etter 1500-tallet. Det er latterlig. Det kan med fordel heller kalles moderne norsk, og her er det talemålet det er snakk om. Vi vet at det eneste kjente skriftspråket i Norge mellom 1400-tallet og 1850, er dansk. Dermed må "nynorsk språkepoke (e. år 1500)" gjelde talemålet, og det stemmer med at talemålet etter år 1500 har endra seg så lite at en tenkt gjensidig forståelse ville være mulig med dagens norsk. Dette gjelder særlig syntaktisk. Ordforrådet ville naturlig nok være tildels ulikt.

Oppsummert har "nynorsk språkepoke" med talemålet å gjøre, og bør heller kalles moderne norsk, noe det også gjør i den faglitteraturen jeg leste. "Nynorsk" om epoken etter år 1500 er helt nytt for meg. Jeg har aldri sett det før inntil nylig, og jeg fikk hakeslepp. --Mepardon (diskusjon) 20. jun. 2019 kl. 21:58 (CEST)

Sammenblandinga mellom skrift og tale forøvrig gjennomsyrer forståelsen av norsk. Vi har en jobb å gjøre! — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Mepardon (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

@Mepardon: Flott at du ønsker å bidra! Her på diskusjonssiden bør du signere innleggene dine. Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jun. 2019 kl. 21:53 (CEST)

ingress

"Nynorsk ble først etablert i 1929 som ei av to statssanksjonerte sammenslåinger av Ivar Aasens landsmål og det dansk-norske riksmål som et ledd mot et felles norsk skriftspråk kalt samnorsk."

Jeg skjønner ikke helt denne setningen i ingressen. Ifølge artiklene var vedtaket i 1929 en omdøping av landsmaal til nynorsk og rigsmaal til bokmål, ikke at selve konseptet nynorsk ble først etablert. Sam Vimes (diskusjon) 5. jun. 2020 kl. 14:24 (CEST)

Enig. Misvisende og kanskje direkte feil. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. jun. 2020 kl. 14:43 (CEST)

Blir dette noenlunde riktig? Sam Vimes (diskusjon) 7. jun. 2020 kl. 08:54 (CEST)

Nynorsk, før 1929 kalt landsmål, er et av de to offisielle norske skriftspråkene som ble vedtatt ved likestillingsvedtaket av 12. mai 1885.(kilde språkrådet) Mellom 10 og 15 prosent av norske språkbrukere har nynorsk som skriftlig målform.(SSB)

Nynorsk er basert på de moderne norske dialektene og det gamle landsmålet, i motsetning til bokmål, som ble basert på riksmål som igjen er basert på dansk. Det var spesielt på første halvdel av 1900-tallet et uttalt språkpolitisk mål å slå bokmål og nynorsk sammen til et felles norsk skriftspråk kalt samnorsk, men dette prosjektet ble formelt skrinlagt i år 2002. Nynorsken tok imidlertid opp flere trekk fra bokmålet, og i denne prosessen vek man fra mange av grammatikkprinsippene som lå til grunn for landsmål.

Etter grensene fra 2020 er det tre fylker hvor flertallet av kommunene har nynorsk som skriftspråk: Vestfold og Telemark, Møre og Romsdal og Vestland. Man finner nynorskkommuner i 7 av 11 fylker. Av Norges 356 kommuner er det 90 nynorskkommuner og 118 bokmålskommuner mens de resterende har erklært seg målformsnøytrale.(SSB) Ålesund kommune (etter grensene fra 2020) er den største kommunen med nynorsk som administrasjonsspråk.(SSB)

Infoboks?

Personlig savner jeg litt en infoboks, eller er det sånn at det ikke skal/kan være det når det kun er en målform/et skriftspråk? Evenmu (diskusjon) 17. jul. 2020 kl. 20:37 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Nynorsk. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• Erstattet arkivlenka https://www.ntnu.no/trykk/publikasjoner/nynorsk/files/assets/downloads/publication.pdf med https://web.archive.org/web/20160327223302/http://www.ntnu.no/trykk/publikasjoner/nynorsk/files/assets/downloads/publication.pdf på https://www.ntnu.no/trykk/publikasjoner/nynorsk/files/assets/downloads/publication.pdf

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 8. mar. 2023 kl. 15:59 (CET)