Diskusjon:Norges geografi

2005

Her må det være en feil. Så vidt jeg vet er Tønsberg større enn Namsos, iallfall i kommunen. Og jeg vet ett rams av andre byer som er større enn Namsos. --Einar Faanes 14. jan 2005 kl.12:42 (UTC)

Den bylista er ikke særlig god, tror jeg - i følge storenorskeleksikon.no er ikke Namsos noen "topp 20"-by. At Halden er eneste Østfoldby i lista er heller ikke særlig tillitsvekkende da den er fjerde størst i Østfold...Larbac 12. feb 2005 kl.12:22 (UTC)

Hvis du sitter på riktig informasjon er det jo bare å rette opp feilen. Det er jo hele hensikten med Wikipedia! (Her er det vel en namsospatriot som har slått til, tenker jeg.) jakro64 13. feb 2005 kl.08:48 (UTC)

Det hadde jeg også gjort om jeg hadde vært sikker på at tallene jeg hadde var riktige - er jo liten vits å gjøre lista mindre feil... (Om dette allikevel er ønskelig, gjør jeg det naturligvis, men av prinsipp skriver jeg ikke ting her som jeg ikke er nokså sikker på at stemmer.) Larbac 13. feb 2005 kl.14:49 (UTC)

Skjønner! Nå har jeg rettet opp bylista, så håper alle er enig i det som står der nå! jakro64 13. feb 2005 kl.16:06 (UTC)

Lenge siden noen skrev her! Men det er jo egentlig helt galt å ikke rangere landets tettsteder, etter SSBs definisjon. Bykommuner er et begrep som kun har historisk interesse. krg 13. sep 2006 kl. 13:54 (UTC)

Har noen peiling på hvor langt Norge er? fra nord til sør? burde absolutt vært med i denne artikkelen!!!!!!!!! havard2202 13.01.09. kl. 22:02 (UTC)

Asker er vel en av de 15 største byene i Norge? Burde puttes inn mellom Drammen og Sarpsborg.— Dette usignerte innlegget ble skrevet av 95.34.83.114 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Asker har så vidt jeg vet ikke «bystatus». - 4ing 22. apr 2010 kl. 13:42 (CEST)

Asker er en kommune i Akershus! MVH Paul kevin 6. sep 2010 kl. 20:00 (CEST)

Uansett er tettbebyggelsen i Asker en del av tettstedet Oslo.krg 20. okt 2011 kl. 22:16 (CEST)

Bykommune er et historisk begrep, og bør ikke brukes i avsnittet om byer i denne artikkelen, som skal gi aktuelle opplysninger om Norges geografi. krg 23. mai 2013 kl. 00:06 (CEST)

Norges geografi er en beskrivelse av naturforholdene i Norge. slik lyder første setning i artikkelen. Geografi omfatter både natur og kultur, og ikke minst hvordan naturen er forutsetning for store deler av kulturen. Artikkelen omfatter både bebyggelse og administrativ inndeling, naturlig nok, og her er vi inne på kultur og ikke natur. krg 27. des. 2014 kl. 18:00 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Norges geografi. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20161018131224/http://kartverket.no/Kunnskap/Fakta-om-Norge/Arealstatistikk/Oversikt/ til http://www.kartverket.no/kunnskap/fakta-om-norge/Arealstatistikk/Oversikt/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 14. jul. 2017 kl. 17:23 (CEST)

Norges mest folkerike øyer:

Sunnmøres 3. største øy er jo glemt her !. Den heter Oksenøya eller Uksenøya og har mellom 25 000 og 30 000 innbyggere. Den er adskilt fra fastlandet ved det smale og grunne sundet; Dragsundet. God fiskeplass. Dette til underretning. Takk for oppmerksomheten. Torbjørn Ekholm (diskusjon) 9. mar. 2018 kl. 03:08 (CET)

byer og geografi

Kap. om byer i en artikkel som heter Norges geografi tar hovedsakelig et historisk perspektiv. Og det er kanskje ikke helt i tråd med overskriften. Selv om jeg selvfølgelig er helt enig i at geografien også må ha et historisk perspektiv. Krg (diskusjon) 8. aug. 2020 kl. 13:45 (CEST)

Ja for så vidt, men vi går vel glipp av noe viktig dersom vi bare beskriver nå-situasjonen? Norges demografi har også historiske aspekter med. Kan forsøke å styrke den geografiske dimensjonen og gjøre den historiske dimensjonen mer resymepreget, passe på at detaljene er ivaretatt i Norges historie. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. aug. 2020 kl. 14:00 (CEST)

Kanskje en ide å bytte rekkefølge - beskrive nå-situasjonen først. Deretter det hist perspektiv. Krg (diskusjon) 8. aug. 2020 kl. 15:04 (CEST)

God ide. Stokke litt om på stoffet og eventuelt skille ut det historiske som egen seksjon med overskrift «Historisk utvikling» eller noe slikt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. aug. 2020 kl. 15:39 (CEST)

Lengde på daler

Kopiert fra Wikipedia:Torget#Lengde_p.C3.A5_Norges_daler: Artikkelen har en liste over 10 av Norges daler, formodentlig ordnet etter lengde. Listen mangler kilde og det er heller ikke lett å finne, kanskje fordi daler (til forskjell fra vassdrag) ikke har noen offisiell lengde. Noen innspill til løsning av saken? Det finnes Liste over elver i Norge (se også https://snl.no/Norges_lengste_elver) men har ikke funnet noen slik kilde til lengde på daler. Listen er suspekt fordi Romsdalen er oppført som Norges 7. lengste dal, men elven Rauma som definerer dalen er 65 km og langt ned på listen over Norges elver etter lengde. Jeg kommer derfor til å fjerne den kolonnen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. aug. 2020 kl. 19:39 (CEST)

enig. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 11. aug. 2020 kl. 22:14 (CEST)

Rekkefølge

Natur først, kultur deretter. Vassdragene bør beskrives før bosetning. Krg (diskusjon) 19. jan. 2021 kl. 22:09 (CET)

• Fikset Stokket om på avsnittene. Bedre nå? --Vennlig hilsen Erik d.y. 19. jan. 2021 kl. 22:27 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Norges geografi. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20160203130343/http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6 til http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 28. feb. 2021 kl. 06:24 (CET)

AA eller UA

Jeg har blitt utfordret til å vurdere denne som kandidat til AA/UA. Jeg håper å komme raskt tilbake med et svar på det. Hvis det drøyer, er det lov å purre meg.

Et førsteinntrykk er imidlertid at det er brukt historiefaglige forklaringsmodeller og kilder for å beskrive geografi. En vanlig geografifaglig forklaring som dette at norske byer er anlagt ved elveos, ser foreløpig ut til å mangle. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 2. mar. 2021 kl. 15:42 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Norges geografi. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• Rettet formatering/bruk for http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20180818150629/http://www.ngu.no/nyheter/hvorfor-fins-det-ikke-marine-avsetninger-oppover-langs-mj%C3%B8sa til http://www.ngu.no/nyheter/hvorfor-fins-det-ikke-marine-avsetninger-oppover-langs-mj%C3%B8sa

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 19. jun. 2023 kl. 02:58 (CEST)

Lang artikkel

Artikkelen begynner å bli lovelig lang og omfattende. Forsøker å splitte ut underartikler for gjøre lesing og redigering enklere, slik det er konsensus om per diskusjon på Torget. Hilsen Erik d.y. 27. jun. 2023 kl. 19:39 (CEST)

Byenes geografisk-historiske bakgrunn

Hei og takk for at du bidrar til geografiske tema. Du gjorde en tilføyelse som tilsynelatende basert på oppgitt kilde. Jeg fjernet også det du tilføyde om Hamar fordi det ble for upresist. Hamar var bispesete i middelalderen og gikk deretter tilbake før den fikk formelle byretter i 1849 (20 år etter Lillehammer). Hilsen Erik d.y. 1. jul. 2023 kl. 00:12 (CEST)[svar]

Men hele teksten er ganske rotete - uten struktur. Hamars skjebne i årene etter svartedauen og krigene på 1500-tallet er en detalj som ikke hører hjemme i et innledende avsnitt om norske byer i en artikkel om Norges geografi. Om man var opptatt av bispesetene som lokaliseringsfaktor for norsk bystruktur, da måtte man gripe teksten helt annerledes an. Hilsen Krg (diskusjon) 1. jul. 2023 kl. 01:08 (CEST) Krg (diskusjon) 1. jul. 2023 kl. 01:11 (CEST)

Enig i at det trengs en del rydding og ordning. Blant annet er den historiske bakgrunnen for lang, det er noe som henger igjen. Som du ser av historikken har jeg arbeidet med å stramme opp hele artikkelen ved å ta ut detaljer og legg i underartikler (innsjøer, vassdrag, fjorder etc). Da er det lettere å fokusere de hovedpunktene som bør beholdes og lage en klar struktur. Et hovedutfordring er å separere de rent historiske momentene fra de geografiske. Hensikten er blant annet å beskrive den geografiske fordeling av bosetning/byer i Norge og forklare dette. Forklaring kan være blant annet historisk eller naturgitte (geografiske) forhold. Naturgitte forhold er feks elvemunninger og havner for utskiping.

Er detaljene om Hamar bagateller? Tja. Det vesentlige er altså at alle historiske byer (før 1800-tallet) i Norge var ved kysten, med unntak av Hamar (som var bispesete) og bergstadene Kongsberg og Røros. Det er altså tre unntak fra "hovedregelen" og disse har en helt konkret forklaring som belyser hovedregelen. Hilsen Erik d.y. 1. jul. 2023 kl. 01:46 (CEST)

Men man burde utdype hovedregelen litt mer, før man kom så langt. En annen pussighet er omtalen av Tvedestrand. Det er helt korrekt -Tvedestrand utviklet seg fra strandsted til ladested pga Næs jernverk. Men plasseringen av en slik opplysning.... Krg (diskusjon) 1. jul. 2023 kl. 01:58 (CEST)

Såvidt jeg kan se er det blanding historisk, økonomiske og naturgitte forhold som har drevet lokalisering og vekst av byer/tettsteder i Norge:

• Administrasjon/bispesete
• Bergverk
• Havneforhold, særlig utskiping av tømmer
• Fiske og handel med fisk
• Jernbane

Elvemunninger som er viktig lokaliseringsfaktor i mange land er såvidt jeg kan forstå relativt mindre viktig i Norge fordi norske elver for det meste ikke er seilbare. Gjelder vel primært Drammen og Sarp/Fredrikstad, Skien og Larvik såvidt jeg kan forstå. For Trondheim tror jeg elven var mindre viktig. Historisk medvirket (igjen: såvidt jeg kan forstå) innenlands handel ikke til bydannelse/byvekst av betydning: Lærdalsøyri, Åndalsnes, Levanger, Elverum, Skibotn, Hallingskeid etc - ingen av disse ble betydelige byer. Her trengs gode faglige kilder til å oppsummere de vesentlige lokaliseringsfaktorene i Norge! Hilsen Erik d.y. 2. jul. 2023 kl. 14:15 (CEST)

Emigrasjon og immigrasjon

For å beskrive Norge i geografifaglige termer er det enda viktigere å ha med immigrasjonen til Norge de siste 50 år enn å ha med emigrsjonen til Amerika. Men begge er nødvendige, og det er viktig å få med at immigrasjon ikke er noe nytt. Vi er nær sagt alle etterkommere etter immigranter. Stor innvandring til norske byer fra Nederland på 16- og 1700-tallet. Fra Sverige på 1800-tallet. Også fra Danmark og hertugdømmene - men det var innenfor Danmark-Norge. Krg (diskusjon) 2. jul. 2023 kl. 00:47 (CEST)

Sant. Utfordringen er å sortere mht de forskjellige andre artiklene: Norges historie, Norges demografi, Norsk emigrasjon til USA, Innvandrere i Norge. I denne geografi-artikkelen har jeg forsøkte å trekke ut og ordne stoffet mht geografiske (romlige) aspekter, særlig forskjeller mellom steder, byer og landsdeler. Emigrasjon er først og fremst demografi og historie, men det var også store geografiske forskjeller. Om vi tar med innvandring bør det også fokusere på geografiske variasjoner med vekt på konsekvenser i dag, så migrasjon mellom Norge og Nederland på 1600-tallet hører IMO mest hjemme i Norges historie og Norges demografi (mine forfedre kom fra Nederland på den tiden). Hilsen Erik d.y. 2. jul. 2023 kl. 01:02 (CEST)

Poenget er at Norges geografi er en oversiktsartikkel - der geografens samtidsperspektiv er med hele veien. Akkurat som kommuneartiklene gir en oversikt over relevante tema for en kommune. Passe detaljert. Immigrasjon er forsåvidt viktigere enn emmigrasjon - immigrantene er i landet som omtales. Du burde få med i hvilken grad emmigrasjonen faktisk er viktig i dag. Krg (diskusjon) 2. jul. 2023 kl. 13:04 (CEST)

Emigrasjon er nevnt under historisk bakgrunn. Emigrasjon generelt hører mest hjemme i artikkel om demografi, men dersom emigrasjon idag varierer mellom landsdeler kan det nevnes. Hilsen Erik d.y. 2. jul. 2023 kl. 13:12 (CEST)

Ja har lagt inn noe om innvandring, med vekt på geografisk variasjon. Kan evt lage tabell etter fylke, men OK per nå. Hilsen Erik d.y. 2. jul. 2023 kl. 13:55 (CEST)

Tabeller egner seg i tilfelle bedre i artiklene om emigrasjon og/eller immigrasjon. Krg (diskusjon) 3. jul. 2023 kl. 20:53 (CEST)

I artikkelen Innvandrere i Norge er det mye som i kortform kan brukes i Norges geografi. Men denne artikkelen mangler (nesten) helt det historiske perspektivet! Krg (diskusjon) 3. jul. 2023 kl. 20:58 (CEST)

Referanser

@Krg Pass på at du beholder forbindelsen til referansen når du endrer på teksten. Når du setter inn linjeskift for å lage luft og avsnitt (uten at referansen følger med) så ser det ut som avsnittet ikke har belegg i kilder. Hilsen Erik d.y. 3. jul. 2023 kl. 01:22 (CEST)

Antall innsjøer (alt etter definisjon)

"Det er omkring 450 000 innsjøer i Norge synlig på standard topografisk kart i målestokken 1:50.000"

969 100 innsjøer er synlig på 1:50 000 topografisk kart.

https://snl.no/innsjø#-Innsjøfordeling_i_Norge

"Det finnes 400 innsjøer er større 5 km² og 1 242 innsjøer større enn 1 km²."

1 kvadratkilometer = 100 hektar

5 km^2 = 500 hektar

2163 innsjøer er større enn 5 kvm (500 hektar).

98296 innsjøer er større enn 1 kvm (100 hektar).

https://snl.no/innsjø#-Innsjøfordeling_i_Norge

Kildene ellers som blir brukt [113]-[116] er gamle utgåtte bøker. AnonX365 (diskusjon) 10. apr. 2024 kl. 11:22 (CEST)

Hei @AnonX365. Hvilken bok sikter du til? Hilsen Erik d.y. 10. apr. 2024 kl. 11:35 (CEST)

Alle referanse punktene: 113, 114, 115, 116.

Ser man på snl.no så har de mer enn doblet antall innsjøer med bruk av samme målestokk. AnonX365 (diskusjon) 10. apr. 2024 kl. 13:19 (CEST)

Ja jeg tilføyde opplysning fra SNL som du tipset om. Forskjellen synes å være gjelde aller minste innsjøene, under 1 dekar. Hilsen Erik d.y. 10. apr. 2024 kl. 17:26 (CEST)