Diskusjon:Møre og Romsdal Idrettskrets

Seksjonen kilder

Har tatt ut seksjonen som het Kilder. Der stod:

• Sunnmørsposten
• Romsdals Budstikke
• Adresseavisen

Her må det oppgis hvilke artikler stoffet er hentet fra, dvs forfatter, tittel, avisnavn, dato artikkelen ble publisert og siden artikkelen stod på. Vi skal fortelle hvor vi har stoffet fra og vi kan ikke generelt vise til at det stod et ubestemt antall artikler i en avis i løpet av en periode på nesten 100 år. Her må presisjonsnivået økes vesentlig. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 31. jan. 2018 kl. 13:20 (CET)

Historie

Nedenstående er tatt ut av artikkelen fordi det hører hjemme i andre artikler som allerede er opprettet. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 31. jan. 2018 kl. 16:17 (CET)

Møre Idrettsamlag ble dannet sammen med 20 andre distriktslag i 1919. Romsdals budstikke hjelper oss med følgende kunnskap om "Det store idrætsmøte i Molde" som tittelen fra stiftelsesmøtet var: I alt var 38 av 42 av de registrerte laga i fylket representert på møtet. Det er interessant å merke seg at for sju av personene var det også tatt med yrkestittel: advokat Hertzberg, politikonstabel Farstad, disponent Zakariassen, ingeniør Mowinckel, ingeniør Sævig, sersjant Schei og gartner Anfinsen. De 43 andre er "yrkes-anonyme". I avisa kunne man videre lese (sitat:) "Styret bør derfor saavidt mulig repræsentere allsidig idrætsinteresser. Det ansees heldig at ialfald enkelte av dets medlemmer er ældre, erfarne og formuende mænd". Hva skulle så organisasjonen hete? Flere forslag kom inn men den endelige avstemningen viste at Møre Idrettssamlag fikk flertall med 35 av 50 stemmer.

Navnet ble endret senere samme år, etter Idrettstinget, til Møre Distriktslag for Idrett, slik som endelsen også vart for de andre fylkesorganisasjonene innen norsk idrett. Bruken av Møre som førsteledd hadde sammenheng med at fylket het Møre i perioden 1915 - 1935. Overgangen til Møre og Romsdal Distriktslag for Idrett vart ordna gjennom et "cirkulære" fra arbeidsutvalget i 1937.

Etter de særskilte vilkåra som idretten hadde under 2.verdenskrig, sto idretten igjen med et nytt organisasjonskart i 1945-46. Landet var nå delt inn i 35 idrettskretser (etter sammenslåingen med arbeideridrettskretsene) der Møre og Romsdal var delt inn i tre; Sunnmøre Idrettskrets, Romsdal Idrettskrets og Nordmøre Idrettskrets. Egentlig hadde krigen utsett en omorganisering som vart vedtatt i 1939-40, da Norges Landsforbund for Idrett og Arbeidernes Idrettsforbund vedtok å gå sammen til Norges Idrettsforbund.

På idrettstinget i 1959 og i 1961 vart det gjort prinsipp-vedtak om at det på nytt skulle være fylkesdekkende idrettskretser, men gjennomføringen tok tid. Til idrettstinget i 1963 hadde Romsdals Idrettskrets forslag om (sitat): " -at det vedtak som ble gjort på tinget i 1961 vedrørende fylkesgrenser for idrettskretsene ikke må medføre at noen krets mot sin vilje slåes sammen med en eller flere andre kretser". Mot ni stemmer vart følgende vedtatt: "I tilfeller hvor sammenslutningen ikke har latt seg gjennomføre i kommende periode, tar Idrettstinget i 1965, eller eventuelt senere ting, avgjørelse etter de prinsipper som ble vedtatt på Idrettstinget i 1959 og 1961".Sunnmøre Idrettskrets, Romsdal Idrettskrets og Nordmøre Idrettskrets ble så slått sammen til Møre og Romsdal Idrettskrets 1. juli 1970.