Diskusjon:Hundebitt

Denne artikkelen er svært uencyklopedisk og subjektivt skrevet; forfatteren snakker om hva som er "overraskende" og "merkelig". 139.115.80.166 23. mar 2006 kl.10:41 (UTC)

Enig i denne vurderingen. Politiske yttringer bør forfektes på andre mer egnede plasser. Jerazol 31. mai 2006 kl.18:46 (UTC)

Statistikk[rediger kilde]

Det angies ingen kilder for de antagelsene og statistikken som fremheves.
(Dette usignerte innlegget ble gjort av Bruker:Jerazol den 26. okt 2006 kl. 19:33) --Tbjornstad 29. okt 2006 kl. 10:47 (UTC)

Det er ingen faglig uenighet om de «antagelser» som angår hundebitt i Norge, men det hersker en viss usikkerhet om mye høyere tall (fra Norge) som ikke framkommer i artikkelen. Når det gjelder tallene fra USA så er disse meget godt dokumentere, gjennom allmenn offentlig statistikk som enhver kan verifisere ved et søk på internett. Referenser skulle derfor ikke være nødvendig, men jeg har allikevel lagt til noen. Tbjornstad 29. okt 2006 kl. 10:57 (UTC)

Slett[rediger kilde]

Denne artikkelen er preget av egene meninger og uten fakta fra Norge. Om tittelen hadde vært Hundebitt i USA hadde artikkelen vært mere aktuell og med endringer kunne fått levd videre.. Som den er nå er det ingen interesange fakta relatert til Norge...
Hunden som er avbildet som Tsjekkoslovakisk ulvehund ser ut til å være av rasen Sarloos ulvehund, som er en lovlig rase!
« Verdens snilleste hund, (golden retriever) er blant hunderasene som hvert år biter flest mennesker » -- sier ingeting om at golden er en så utbredt rase at det faktum at den biter så mange har med antallet hunder og ikke noe med om hunden er frykt/agresiv, antall bitt pr hund er MEGET lavt for rasen påtross... Og den lever opp til «tittelen» «verdens snilleste hund»...
Jeg stemmer slett, denne artikkelen kaller jeg ikke leksikon verdig...

Dette er feil sted å ta opp sletting av en artikkel, det må skje på Wikipedia:Sletting etter forutgående merking av artikkelen. Forøvrig vil jeg tro at et sletteforslag ikke vil føre frem og være bortkastet tid. — Jeblad 14. nov 2006 kl. 09:53 (CET)

Et argument for å slette denne artikkelen, er vel at den mer eller mindre ordrett er gjengitt på siden for Tamhund. Enten bør den teksten fjernes fra den siden, eller denne artikkelen slettes. Den beste løsningen er kanskje å beholde denne artikkelen, og heller referere til denne siden, fra Tamhundartikkelen. Jerazol 16. nov 2006 kl. 07:58 (CET)

Fjernet maler[rediger kilde]

Malene for uencyklopedisk og sletting har blitt fjernet fordi de ikke har blitt begrunnet skikkelig, og ei heller signert av noen. Slettemalen var dessuten ikke oppført på slettesiden. Tbjornstad 13. nov 2006 kl. 12:39 (CET)

Statistikk[rediger kilde]

Det finns få tilfeller hvor årsaken til observerte bitt ikke kan forklares eller sansynliggjøres. I Norge føres ingen offisiell statistikk over mennesker som blir bitt av hund. Tallet 4000 årlig behandlede tilfeller i Norge har versert i årevis uten at det finns dokumentasjon som bekrefter riktigheten elller sansynligheten av tallet. Â bruke amerikanske data stiller jeg meg sterkt kritisk til, kanskje vil det være mer riktig å bruke data fra et europeisk land som [1]Tyskland selv om det heller ikke vil gi et riktig bilde av norske forhold. Jeg ser forøvrig ingen sammenheng mellom artikkelens overskrift og referansene til tsjekkoslovakisk ulvehund. --Perolav 14. nov 2006 kl. 08:16 (CET)

Det er ikke de få tilfellene vi skirver om, men de mange. Og jo, det finnes statistikk i Norge også, men bare for de tilfeller som havner hos lege til behandling. Det er imidlertid ingen grunn til å annta at Norge skulle skille seg vesentlig fra våre nordiske naboer og resten av den vestlige verden på dette området, der statistikk er tilgjengelig. Tallet 4000 er et lavt anslag. I dag opereres det også med tallet 5000, men det savner fortsatt offentlig dokumentasjon. Som hundeeier plikter du å sette deg inn i hundeloven, Hadde du gjort det ville du funnet referanser til tsjekkoslovakisk ulvehund. Tbjornstad 14. nov 2006 kl. 07:23 (CET)

Hvor er det skrevet at hundeeier har en plikt til å sette seg inn i hundeloven? — Jeblad 14. nov 2006 kl. 07:29 (CET)

Kanskje burde du lese hva jeg skrev men jeg kan gjerne omformulere setningen: Årsakene til de fleste tilfellene av observerte hundebitt kan forklares eller sansynliggjøres - det er bare et prosentvis svært lite antall som ikke kan det. Det finns ingen offisiell statistikk over hundebitt i Norge, - selv ikke bitt som resulterer i behandling. Dersom man mener det er grunn til å anta at tallene kan sammenlignes med våre naboland bør man etter min mening vise til disse dersom det finns dokumenterte tall som belyser behandlede bitt i disse landene. Jeg har så langt ikke funnet noen.

Tsjekkoslovakisk ulvehund er godt og utfyllende dokumentert blant annet på nettet. At rasen er omtalt i den norske hundeloven er ingen grunn til at referanse skal benyttes i en artikkel som spesifikt skal omhandle hundebitt. Som det fremgår av artikkelen i Wikipedia er det helt andre årsaker enn hundebitt som førte til at rasen ble forbudt i Norge.

I Hundeloven og forskriftene er hundebitt og forbudte raser bare en liten del av teksten. Etter min mening bør en artikkel om hundebitt omfatte nettopp det og forbudte raser i Norge bør omtales i en separat artikkel dersom man ser det som ønskelig. --Perolav 14. nov 2006 kl. 08:01 (CET)

Artikkelen kan vise til statistikk for ethvert aktuelt land. wikipedia omtaler generelle forhold og er ikke nødt til å være (og skal ikke være) sentrisk på norske forhold. Vi skriver et leksikon på norsk, vi er ikke spesifikke for Norge. — Jeblad 14. nov 2006 kl. 09:46 (CET)

Objektivitet[rediger kilde]

Det har nok sneket seg inn noen utsagn i artikkelen som er mer typiske for et debattinnlegg enn en leksikonartikkel. «Disse lyssky bakmennene» og «Folkene bak dette miljøet er imidlertid farlige og bør stoppes med alle midler» er nok ikke helt en type omtale som vi bør bruke. — Jeblad 14. nov 2006 kl. 07:53 (CET)

Jeg har luket ut en del nå, så kanskje objektivitetsmerkingen ikke lenger behøver å stå? __meco 14. nov 2006 kl. 10:04 (CET)

Artikkelen bør gis noe mer internasjonalt fokus og ikke være så Norge-sentrisk. — Jeblad 14. nov 2006 kl. 09:47 (CET)

Det kan være lurt å dokumentere med konkrete referanser til statistikk, og vise tallene. for hvilken raser som biter mest. Det er relativt mye tilfeller knyttet til raser som er veldig domestiserte og dette er litt vanskelig å akseptere for eiere av disse rasene. — Jeblad 14. nov 2006 kl. 10:01 (CET)

Etter min mening bør artikkelen vurderes redigert. Endel av påstandene er etter min mening subjektive, andre er faglig dårlig fundert og noe av innholdet er ikke relevant.--Perolav 14. nov 2006 kl. 10:15 (CET)

Hvilket fag har du i tankene? Hvilke påstander konkret er mest problematisk? __meco 14. nov 2006 kl. 10:17 (CET)

Avsnittet "Årsaker til hundebitt" bør etter min mening vurderes redigert. Det samme bør avsnittet "Utløsende faktorer". Det er såvidt jeg kjenner til i hovedsak faktorer som genetisk arv, skjelettskader og manglende sosialisering og miljøtrening samt en kombinasjon av disse som kan karakteriseres som de bakenforliggende årsakene til at hunder biter.Hvilke raser som biter mest er også avhengig av hvor informasjonen hentes fra samt at det for store deler av verden ikke finns tilgjengelig statistikk.--Perolav 14. nov 2006 kl. 11:03 (CET)

Vi trenger ikke statistikk fra hele verden, vi trenger representativ statistikk hvor vi kan referere tallmaterialet. — Jeblad 14. nov 2006 kl. 11:26 (CET)

Hva reprepresentativ statistikk? Blir ikke det litt misvisende å vise til statistiske oppgaver fra ulike områder dersom hundeholdet ikke kan sammenlignes?--Perolav 14. nov 2006 kl. 11:34 (CET)

Vi skriver ikke om Norge spesielt, men om generelle forhold. — Jeblad 14. nov 2006 kl. 11:59 (CET)

Litt mer spesifikt, jeg er ofte litt vel kort, vi kan bruke statistikk fra USA hvis vi sier at denne statistikken gjelder USA. Tilsvarende kan vi ha tall fra Vietnam hvis vi sier at slik er det der. I artikkelen er det litt dårlig forklart at deler av artikkelen er knyttet til norske forhold, med blant annet den aktuelle hundeloven. Hvis vi omtaler den norske hundeloven må dette fremgå da andre land har helt andre lovverk. Slike vurderinger om hvordan en omtaler forhold som er spesifikke for en nasjon er et stadig tilbakevendende problem. Satt på spissen, på Madagaskar er ikke elghund et problem i statistikken for rasen glimrer med sitt fravær (tror jeg..)! — Jeblad 14. nov 2006 kl. 12:12 (CET)

Nettopp :)) Men hvor relevant er da å vise til den norske hundelovgivingen i en artikkel som omhandler hundebitt generelt? --Perolav 14. nov 2006 kl. 12:23 (CET)

En henviser til at slik er hundelovgivningen i Norge. Samtidig sier en at lovverket er annerledes i andre land. Bakgrunnen er at vi skriver for lesere som kan norsk, vi lager ikke et leksikon for Norge. Når det gjelder hundelovgivningen så kan vi være enige eller uenige men loven slik den er i Norge er en faktaopplysning og vi kan bruke den eller la være. Vi kan derimot ikke skrive artikkelen som et debattinnlegg for eller mot denne loven. — Jeblad 14. nov 2006 kl. 12:30 (CET)

Det er jeg enig i :) Uansett bør etter min mening minst de to avsnittene som jeg har referert ovenfor vurderes redigert med hensyn til faglig innhold. Referansene til norske bittskader bør etter min mening også vurderes siden man ikke har data som bekrefter eller sansynliggjør antakelsene. Bildet av tsjekkoslovakisk ulvehund bør vurderes erstattet med et mer rasetypisk bilde dersom man fortsatt ønsker å vise et bilde av en rase som ikke har relevans for artikkelens overskrift og faglige innhold med hensyn til hvorfor hunder biter. :) --Perolav 14. nov 2006 kl. 12:50 (CET)

Gjør endringene og prøv å få inn referanser der du finner objektive kilder. Gjør du noe feil er det lett å hente opp tidligere versjoner. Det blir sikkert noen diskusjoner rundt endringene men det er helt normalt. Litt etter hvert vil en bli enige om en bedre ordlyd. — Jeblad 14. nov 2006 kl. 13:08 (CET)

Har skrevet et foreløpig og uferdig forslag som ligger [2]her. Kommentarer før jeg fortsetter? --Perolav 15. nov 2006 kl. 17:42 (CET)

Forsøk å inkorporere eksisterende tekst der det er mulig, det er ansett for å være god etikette der den eksisterende teksten ikke er feil. — Jeblad 15. nov 2006 kl. 20:05 (CET)

Siden jeg var den som startet det hele vil jeg først si tusen takk til perolav som tok seg tid til å se på artikkelen å nå har gjort veldig mye mere en det jeg lurte på om han kunne... :D Artikkelen er allerede forbedret, med perolav's forslag flettet inn i artikkelen blir dette ganske bra tror jeg... men som Perolav også nevnte, tsjek.ulvehund har jo ingeting med bittskader å gjøre, en forklaring i artikkelen på hvorfor rasen er forbudt i norge er nok, bilde trengs vel ikke.? Litt som å ha bilde av en opel i en artikkel om Fiat.. :P Torejorgen 20. nov 2006 kl. 21:53 (CET)

Takk skal du ha, Torejorgen :) Det er sagt at et bilde forteller mer enn tusen ord, - å publisere et bilde av en Lada (no offense) i en artikkel om Formel-1 biler vil fortelle lesere som ikke kjenner baneløp at Formel-1 biler og Lada hører sammen. Å bruke et bilde av en tsjekkoslovakisk ulvehund i en artikkel om hundebitt vil etter min mening gi samme effekt. Jeg vil tro at dersom man søker på tsjekkoslovakisk ulvehund og hundebitt på ulike språk vil resultatet bli det samme som om man søkte på Formel-1 og Lada :)

En kommentar bare: Hundebitt er egentlig ikke noe stort problem, men mer et medieskapt stort problem. Jeg vil tro at sammenlignet med statistisk materiale fra for eksempel hjemmeulykker og trafikkskader er omfanget av hundebitt relativt lite. --Perolav 20. nov 2006 kl. 23:02 (CET)

Godt mulig det stemmer, men det vil vel uansett ikke være noe som man f.eks bør ta med i denne artikkelen? Det blir vel mer en slags forsvarsutsagn for hundehold, og mens det nok normalt kunne vært naturlig å ta det med i en artikkel om hundebit, så hører det vel ikke hjemme i et leksikon, som wikipedia tross alt er? Jerazol 21. nov 2006 kl. 11:00 (CET)

Vel :) jeg referer til artikkelens første linje hvor det står at hundebitt er et stort problem i hele verden. Etter min mening er det en påstand som ikke er dokumentert, for det andre er det avhengig av hva man sammenligner tallene med. For eksempel har man god statistikk over hvor mange mennesker som skades og drepes i trafikken hvert år - sammenlignet med disse tallene blir antallet "hundeskadde" og "hundedrepte" individer etter min mening svært lave?--Perolav 21. nov 2006 kl. 11:30 (CET)

For noe sludder. At hundebitt er et problem over hele verden er godt dokumentert, selv her i Norge. Det er de 5.000 pasientene (statistikk fra norsk legeforening) som må til behandlig hos lege i Norge hvert år et godt bevis for. Dette står da også helt klart og tydelig i artikkelen. Derimot hersker det usikkerhet omkring hvor mange som bites totalt sett her i landet, men dette kommer da også tydelig fram i artikkelen. Det finnes imidlertid slik statistikk i andre land, deriblant i USA. Dette er dokumentert med referanser fra statlige instanser, så jeg kan ikke se at noen skullle ha en god grunn til å tvile på disse tallene. Tbjornstad 21. nov 2006 kl. 13:16 (CET)

Eh :) Vi er vel ikke uenige om det, vel? At antall skader fra hundebitt kan synes stort, mener jeg. Men om det reelt er stort er jeg mer i tvil om uten å ha et sammenligningsgrunnlag. Det, etter min mening, dårlige estimatet som vårt justisdepartement opererer med anslår at årlig behandlede hundebitt ligger på ca 4000. Av disse er ca 97% angitt som "liten skade på person", noe som jeg tolker som trøst, sårvask og eventuelt antibiotika før hjemsendelse. Ca 2,9% av skadene gjelder "moderat skade", dvs skade som innebærer noe mer behandling utover de 97%'ene. Omregnet i tall burde dette tilsi at det antas at på landsbasis skades én person alvorlig av hundebitt ca hvert 3. år. Til sammenligning er 22 barn under 18 drept i trafikken og 1500 barn under 18 år er registrert som alvorlig trafikkskadd hittil i 2006. Den norske legeforeningen fører så vidt jeg vet ingen statistikk over hundebitt. Folkehelseinstituttet anslår uten tallfesting at 10 - 20% av alle hundebitt kan føre til infeksjoner dersom de ikke blir behandlet. De utenlandske skadestatistikkene som jeg leste for noen år tilbake gir etter min mening heller ikke grunn for å karakterisere omfanget av behandlede alvorlige skader fra hundebitt som svært stort sammenlignet med andre skader og populasjon for de landene det gjelder. Av den grunn synes jeg ikke at omfanget av alvorlige skader fra hundebitt kan karakteriseres som spesielt høyt - selv om det etter min mening er altfor høyt som det er. Med hensyn til bruk av utenlandsk statistikk i denne sammenhengen er det er dokumentert at slikt har lite for seg. --Perolav 21. nov 2006 kl. 16:06 (CET)

Jeg må innrømme at jeg ikke kan få meg til å forstå konklusjonene dine. Det kan synes som om du mener at det er greit at hunder biter, bare ikke skaden blir så stor? Det er i så fall en sjokkerende innstilling! De siste tallene omhandler 5000 bitt og kommer fra legene selv. Selv om tallet ikke er nøyaktig, har vi ingen grunn til å mistro disse. Statistikk fra andre land, over hele verden, bekrefeter dette, og å tro at Norge skulle være annerledes er naivt. Når det er sagt vil jeg påpeke at dette altså dreier som om hunder som biter mennesker på en slik måte at de på en eller annen måte trenger behandlig hos lege. Om du er god til å regne kan du jo sette deg ned å prøve å regne ut hva dette koster samfunnet i kroner og øre. Langt flere biter imidlertid mennesker enn de 5000, men verre er det at man ikke har tatt med dyr som blir bitt og trenger hjelp hos veterinær. Også disse koster. Om man ikke innser at dette er et stort og alvorlig samfunnsproblem man bør gjøre noe med, har man et ennå større problem - nemlig uansvarlighet. Og da er man vel ved kjernen til hele problemet, for det bør ikke komme som et sjokk på noen at rovdyr biter. De er faktisk fra naturens side utstyrt for å gjøre nettopp det, bite for å overleve, og de gjør det. Tbjornstad 22. nov 2006 kl. 09:54 (CET)

Men kjære deg, jeg har etter min mening aldri ytret noe som kan oppfattes som at det er greit at hunder biter? Det jeg skriver er at om det påstås at en skade (eller et problem) er stor/stort må man ha et sammenligningsgrunnlag. I dette tilfellet handler det om antall mennesker som skades av hundebitt og evt størrelsen av konsekvensene som følge av det, dvs om det er hensiktsmessig å benytte adjektivet stort når man ikke angir hva man måler mot eller hva man relaterer påstanden til.

Du må gjerne mene at man kan overføre bittstatistikk fra andre land for å belyse våre egne forhold, på hjemmesiden min [3] er det referert til forskning som bekrefter at så ikke er tilfelle. --Perolav 22. nov 2006 kl. 10:55 (CET)

Snart står bokstavene loddrett, så jeg flytter dette til en ny streng fra her. Ja, meningen din kan ingen ta fra deg, men jeg er redd den ikke forandrer på at det faktum at hundebitt er et både stort og alvorlig samfunnsproblem. Hadde det ikke vært det ville neppe særlig mange forsøkt å gjøre noe med det, men det vil de altså - sågar gjennom nasjonal lovgivning. I så måte står hunder i særstilling som kjæledyr, verden rundt. Folk mener rett og slett at det er nødvendig å lage begrensninger for å prøve å redusere omfanget av skadetilfeller. For meg virker det som om du ikke ser rekkevidden av problemet. Jeg håper inderlig at du i det miste forstår at hundebitt ikke bare skader direkte, men også påfører mange senskader de må slite med resten av livet, ikke bare for den det gjelder, men kanskje også for nære familiemedlemmer. Tbjornstad 22. nov 2006 kl. 13:21 (CET)

At det er et problem, lite, stort, alvorlig ol. for de det rammer, er hevet over enhver tvil. Det er også utvilsomt et alvorlig for de personene som blir overkjørt av en søppelbil, men det gjør ikke imo. til et samfunnsproblem, som er det man må anta at teksten i starten på artikkelen henspeiler på.

Jeg har fremdeles til gode å se dokumentert at bsl. er basert på noe annet en irrasjonell frykt for spesifikke hunderaser. Ingen av de hunderasene i Norge som faktisk har gjort stor skade på, eller drept mennesker, er representert blant de rasene som har blitt forbudt gjennom hundeloven. At de er representert på toppen i statistikk for USA, kan ikke gjøres gjeldende som representativt for hele verden.Jerazol 22. nov 2006 kl. 14:01 (CET)

Ikke bland kortene. Det er vel åpenbart for alle og enhver at det er et stort samfunnsproblem når den nasjonale lovgivende forsamlig i en rekke land utferdiger lover for å prøve å regulere problemet. Jeg håper ingen er så naive at de tror båndtvangsregelen er en straff for hund og eier. Dette skulle ikke trenger noen videre debatt, så den kan vi trygt avslutte - selv om enkelte måtte være av en annen mening. Jeg tror også at vi trygt kan slå fast at enkeltmenneskers personlige oppfatninger og betraktninger nødvendigvis ikke samsvarer med folkeoppfatningen. Dette er ikke en debatt om de hunderasene som er forbudt, men om hundebitt er et samfunnsproblem og i vilken grad man kan benytte det tallmaterialet som finnes for å dokumentere det. Tbjornstad 22. nov 2006 kl. 14:42 (CET)

At lovgivere utferdiger lover er ikke nødvendigvis et svar på et problem. At den norske hundeloven så dagens lys i 2004 er et resultat av samordning av ulike bestemmelser vedrørende hundehold som var inntatt i andre lover. At fokus ble satt på hundebitt var resultatet av to i tid nærmest sammenfallende tilfeller av slett hundehold som er enesteående i løpet av de siste hundre år. Jeg synes det er beklagelig at man blant annet velger å se bort fra all senere forskning på hunder, menneskers atferd og interaksjoner mellom mennesker og hunder og tyr til enkle modeller og klisjeer for å forklare hvorfor hunder biter, og at man også "velger vekk" det statistiske materialet som viser forholdet mellom hundebitt og andre skadeårsaker for å forklare en påstand som etter min mening i beste fall er høyst tvilsom. --Perolav 22. nov 2006 kl. 15:32 (CET)

Alle ser jo at lovene ikke løser problemet, men det forhindrer ikke at det er et problem som folk flest ønsker løst. Måten er imidlertid ikke tema her. Den norske hundenloven er bare en av mange slike lovreguleringer i verden, så å hevde at to alvorlige tilfeller i Norge skulle være en slags årsak må bero på manglende innsikt. Årsakene til at de fleste velger ikke å vektlegge forskning som kan gi andre vinkler skyldes trolig at den ikke løser problemet, men snarere kun belyser årsakene til at de biter. Tbjornstad 22. nov 2006 kl. 17:13 (CET)

Nå nei, du :) Forslag til hundelov var allerede under arbeid men med bakgrunn i "Torpa-drapet" aksellererte prossessen og "farlig-hund"-problematikken fikk overskygge de fleste andre punktene i loven. Om det "hundefaglige" innholdet i loven skriver Norsk Kennel Klub at "det er personer med begrenset kunnskap om hunder, og enda mindre om dårlig hundehold som har utarbeidet utkastet. I den grad det er brukt eksterne kilder har kunnskapen vært så begrenset at det er åpenbart at Departementet har latt seg forlede av overaktive lobbyister med varierende motiver." Med hensyn til artikkelen vi diskuterer her må jeg nok si at jeg er uenig med deg på vesentlige punkt. Forskning kan belyse hvorfor hunder biter, om hunder biter på grunn av "farlighet" eller ikke og eierens rolle eller mangel på sådan. Når det i artikkelen blant annet heves at årsaken til at hunder biter er vanskelig å forstå, er jeg ikke enig i utsagnet. Ut fra det man vet om hunders atferd kan årsaken(e) til atferden i de aller fleste tilfellene forklares eller sansynliggjøres. At hendelsen i mange tilfeller verken kan eller bør unnskyldes er en annen sak. Det som loven legger vekt på er om hunden alvorlig har skadet person eller dyr og hvilke følger det skal få for hund og eier, m a o loven konsentrerer seg om hendelsen og mindre om hendelsen kan forklares ut fra atferdsmessig viten. --Perolav 22. nov 2006 kl. 17:57 (CET)

Jeg skjønner ikke hvorfor du svarer «Nå nei, du» og heller ikke hvorfor du hele tiden argumenterer med ting som ikke har noe med saken å gjør? Vi diskuterer ikke verken loven eller årsakene til hundebitt, men størrelsen på problemet og det tallmaterialet som er benyttet. Jeg har tilgode å se det motbevist, så jeg skjønner ikke hvorfor flere fortsetter å «skrike så høyt». Om noen ønsker å utvide artikkelen med mer informasjon står det dem fritt, men bland ikke inn ting som ikke har noe med temaet å gjøre. Dette er en artikkel om hundebitt, ikke hundens bitt. Problemet bør belyses fra fra et internasjonalt ståsted og med dokumentert informasjon fra seriøse kilder, så hvorfor ikke gjøre det? Tbjornstad 23. nov 2006 kl. 09:19 (CET)

Vel, det var du som kommenterte min manglende innsikt :) Men la oss gå tilbake til artikkelen hvor det påstås at "men årsaken til at hunder biter, lemlester og dreper mennesker og dyr er ofte vanskelig å forstå." Min påstand er at ut fra atferdsforskning kan de fleste årsakene til at hunder biter forklares, m a o er påstanden etter min oppfatning feil. Videre er det påstått at hundebitt er et stort problem verden over. Jeg spør: i forhold til hva? I flg amerikansk statistikk er ca 1% av alle medisinsk behandlede skader relatert til dyrebitt og hundebitt inngår som endel av disse 1%'ene hvor majoriteten av skadene fra hundebitt er beskrevet som rifter i huden. At amerikanske tall i f m behandlede tilfeller er høyt må bl a sees i sammenheng med veterinærmyndighetenes anbefaling om at dyrebitt, uansett omfang og størrelse, skal behandles medisinsk p g a faren for smittsomme sykdommer som f eks rabies, samt at nesten ethvert påført problem kan avhjelpes med et juridisk søksmål. Tilsvarende har vi ikke her. Iflg vårt eget justisdepartement er det estimert at antall medisinsk behandlede tilfeller som er forårsaket av hundebitt ligger årlig rundt 4000 hvorav 97% av disse er relatert til mindre skader og 2,9% er relatert til midlere skader. Sammenlignet med annen skadestatistikk er disse tallene forsvinnende små. Kan da hundebitt karakteriseres som et stort problem, - for noe må man vel sammenligne med for å anslå størrelsen på problemet? Videre skrives det av "Hundebitt skyldes nesten alltid et uansvarlig eierskap, selv om genetikk i en viss grad også må inngå i grunnlaget, og da spesielt med hensyn til skadeomfanget." Hvordan kommer du fram til den påstanden? Det finns faktisk flere årsaker til at hunder biter, uansvarlig eierskap er utvilsomt en av dem men et flertall av skadene referer seg til hunders lek med familemedlemmer. Andre og økende årsaker til hundebitt er problemet ferale hunder/løshunder [4]. Blant annet har prof Luigi Boitanis og L.David Mechs studier i Italia og på Balkan vist at slike hunder utgjør et betydelig problem m h t bittskader. Som eksempel kan jeg referere til nedskytingen av løshunder som ble foretatt av norske soldater på Balkan fordi det utgjorde en trussel mot skoler og skolebarn og at byen Athen har besluttet at løshundene i Athen skal fjernes eller på andre måter "nøytraliseres" av samme årsak i f m de olympiske lekene der. Derfor kan man ikke påstå at hundebitt skyldes nesten alltid uansvarlig eierskap, den vinklingen blir etter min mening litt for snever. --Perolav 23. nov 2006 kl. 10:32 (CET)

Vet du noe rart? Jeg gidder ikke diskutere dette mer! Om du ikke forstår at hundebitt er et stort og alvorlig samfunnsproblem, får det bli ditt problem. Å forklare hvorfor hunder biter er svært enkelt. De biter fordi de er rovdyr som fra naturens side er utrustet for å bite, i den forstand at de skal overleve. Det bør således ikke sjokkere noen at hunder biter, verken mennesker eller andre dyr. Det er nemlig et medfødt instinkt som hunden selv ikke alltid kan kontrollere. Fra det øyeblikk en hund blir bragt inn i et miljø bestående av mennesker eller andre dyr blir hundebitt derfor et potensialt resultat om kontroll mangler. Med andre ord, har man kontroll biter ikke hunden. Hvis man ikke forstår dette er det uansvarlig å være hundeeier. Det får være mitt siste bidrag til denne debatten. Tbjornstad 23. nov 2006 kl. 12:13 (CET)

Jeg får bare konstantere av vi har ulik forståelse vedrørende statistikk og statistikkanvendelse og av den viten man har om hunder, hundeatferd og interaksjon mellom hund og mennesker. Takk for debatten :) --Perolav 23. nov 2006 kl. 12:59 (CET)

Jeg har tillatt meg å fjerne bildet av tsjekkoslovakisk ulvehund og redigert teksten slik at den er i samsvar med justisdepartementets begrunnelse for at rasen ble forbudt i Norge. --Perolav 23. nov 2006 kl. 15:50 (CET)

Misvisende navn på artikkel[rediger kilde]

Jeg mener det nåværende artikkelnavnet er misvisende. Artikkelen bør hete Hunder som biter mennesker. Ordet hundebitt har hva jeg kan se to betydninger: anatomisk betegnelse på hunders kjeveapparat, bittet, og, en betegnelse på det medisinske traumet som påføres noen, dyr eller menneske, som blir bitt av hund. Dagens artikkel har i hovedsak en antrozoologisk og etnobiologisk fokusering. __meco 14. nov 2006 kl. 10:12 (CET)

Alternativt kan jeg foreslå Hundeangrep. __meco 15. nov 2006 kl. 19:58 (CET)

Støtter å flytte den til Hundeangrep med redirect. Btd 16. nov 2006 kl. 17:40 (CET)

Uttrykket hundebitt er det ordet som brukes på dette problemet over hele verden, så jeg kan ikke se noen god grunn til å kalle det noe annet. Om du gjør et søk på internett, gjerne på flere språk, så ser du hva jeg mener. Hundeangrep er ikke en relevant betegnelse, siden det for en stor del av tilfellene ikke dreier som om et angrep, men et bitt som godt kan være utilsiktet («jeg skulle bare smake på pølsa di» osv...). Tbjornstad 16. nov 2006 kl. 09:17 (CET)

Men da kommer det jeg skriver innledningsvis om at hundebitt primært har andre betydninger som ikke omtales i artikkelen. Det er ikke selve bittet artikkelen handler om men at det bites. __meco 16. nov 2006 kl. 17:36 (CET)

Det er selvsagt ingen ting i veien for å utvide artikkelen med andre betydninger av ordet, men det endrer ikke det faktum at uttrykket hundebitt forbindes med hunder som biter, både på norsk og andre språk. Da kan jeg ikke se noen god grunn til å endre på navnet. Jeg vil også presisere at artikkelen ikke er en artikkel om hunder som angriper, men om hunder som biter. Forskjellen ligger i at hunden nødvendigvis ikke gjør en aggressiv handling, men biter utilsiktet. Slikt kan skje under lek eller kanskje når hunder skal skilles under en slosskamp o.l. Alt dette inngår i det statistiske materialet som det henvises til i artikkel. Tbjornstad 16. nov 2006 kl. 20:52 (CET)

På engelsk brukes både "dog attacks" og "dog bites" i forbindelse med hunder som biter. På norsk er vel hundebitt det mest anvendte søkeordet og er etter min mening det mest dekkende. Artikkelen omtaler bitt mot mennesker i videste forstand. De færreste bitt er relatert til angrep og aggresiv atferd fra hundens side. --Perolav 16. nov 2006 kl. 21:08 (CET)

Det er litt snodig å starte artikkelen med at flere hundre tusen mennesker blir bitt av hund hvert år, når det noen få linjer lenger ned står

I 1994 anslo amerikanske forskere at det i USA alene ble bitt 4,7 millioner mennesker det året.

Så da har man veldig godt belegg for å starte artikkelen med å si at ihvertfall mange millioner mennesker blir bitt av hund hvert år.

Formulering i starten nå burde dermed sees på som en ren feilinformasjon.

(Jeg vil tippe at virkeligheten er at mange titalls millioner mennesker blir bitt av hund på verdensbasis, siden amerikanerne bare utgjør noen få prosent av verdens befolkning, og det finnes andre steder i verden hvor hunder er enda mer utbredt, under enda mindre kontroll, men dette blir spekulasjoner, og spekulasjoner hører ikke hjemme i et ensyklopedia).

(At sønnen min nettopp ble bitt av naboens "kjempesnille" hund som "aldri" kunne tenkes å gjøre noe slikt, er heller ikke relevant)

Tipper at kommentaren min ikke blir tatt hensyn til. Det er mange hundeeiere som ønsker å bagatellisere problemet med at hunder biter barn.

Heldigvis er det bare et lite mindretall av barna som blir drept av hundebittene. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.164.16.214 (diskusjon · bidrag) 22. jun 2008 kl. 20:35 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!) TEMH 22. jun 2008 kl. 20:38 (CEST)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Hundebitt. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20120511200854/http://www.akc.org/reg/dogreg_stats.cfm til http://www.akc.org/reg/dogreg_stats.cfm

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 1. jul. 2017 kl. 16:25 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 3 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Hundebitt. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 30. jul. 2017 kl. 17:32 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Hundebitt. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20061028163126/http://www.dogbitelegalcenter.com/resources/dogbite-statistics.html til http://www.dogbitelegalcenter.com/resources/dogbite-statistics.html

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 15. apr. 2019 kl. 03:20 (CEST)[svar]