Diskusjon:Holocaust i Norge/Arkiv 1

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Diskusjon:Holocaust i Norge. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Lenkesamling[rediger kilde]

I og med at WP ikke skal være en lenkesamling dumper jeg denne her

--Erik den yngre (diskusjon) 26. nov. 2014 kl. 11:17 (CET)

Dødsdato[rediger kilde]

Jeg har laget små biografier for mange av de overlevende. For mange av dem mangler info om dødsdato, dvs. jeg finner ingenting i kildene om de er døde og når. Personer født rundt 1910 antar jeg er døde, men personer født på 1920-tallet kan jo godt være i live. Samuel Steinmann ble regnet som den siste av de overlevende, da kan vi formode at de andre også er døde uten at vi vet det helt sikkert. --Nutty Professor (diskusjon) 26. okt. 2015 kl. 11:34 (CET)

Fullstendig liste[rediger kilde]

Det ligger en fullstendig liste over deporterte på engelsk wikipedia. Jeg har ambisjoner om å oversette denne til norsk og kontrollere mot opplysningene hos Ottosen og Bruland. Om noen har lyst til å ta den store jobben er det bare å si fra. --Nutty Professor (diskusjon) 30. okt. 2015 kl. 23:34 (CET)

Tyskland og tysk-okkupert område[rediger kilde]

De viktigste tilintetgjørelsesleirene var i tysk-okkupert Polen, men norske jøder ble også deportert til leire i selve Tyskland og Mauthausen i Østerrike. Er det rett å si at Østerrike var en del av Tyskland (riket) i 1942? Nutty Professor (diskusjon) 31. okt. 2015 kl. 09:57 (CET)

Fjernet[rediger kilde]

Jødehat som graffiti på en jødisk skredderforretning i Oslo i begynnelsen av 1942.

Bildet var nesten identisk med bildet ved siden av. --Mvh Erik d.y. 3. sep. 2016 kl. 18:12 (CEST)

Oversikt[rediger kilde]

I dette avsnittet vises det på to forskjellige steder til flyktninger fra kontinentet/jødeforfølgelser i andre land. Den siste har referanse, mens den første oppgir tall. Bør slås sammen, og tallene må ha referanse. Ellers synes jeg referanseplasseringen er litt forvirrende. Ref til HL og BB er plassert etter setning om 30-40%, og ikke etter setningen hvor det spesifikt vises til tall fra HL/BB. Finn Rindahl (diskusjon) 3. sep. 2016 kl. 18:14 (CEST)

Tittel[rediger kilde]

Tittelen er ganske forsiktig og muligens misvisende. Av de deporterte ble jo 97 % drept. Artikkelen har også en omfattende kontekst: flyktninger til Sverige og Storbritannia, opptakten til Holocaust i Tyskaldn og østområdene. Den engelske artikkelen heter Holocaust, mens den franske har Shoah i tittelen. --Mvh Erik d.y. 3. sep. 2016 kl. 22:21 (CEST)

Enig. Hva med å holde det enkelt: Holocaust i Norge? Mvh. Kjetil_r 8. sep. 2016 kl. 00:05 (CEST)
Ja. SNL bruker «Holocaust i Norge». --Mvh Erik d.y. 8. sep. 2016 kl. 21:48 (CEST)

Enkelthistorier[rediger kilde]

Det er skrevet noen enkeltbiografier (jeg selv la inn Bernhard Goldberg) og noen er rødlenket. Jeg ser at en del av disse (inkludert Goldberg) er i grenseland for notabilitet etter våre vanlige kriterier. Det å være offer for en forbrytelse er normalt ikke nok til omtale i egen artikkel, men jeg ser at disse enkeltbiografiene har en viktig funksjon i å utdype hovedartikkelen om jødeforfølgelsene i Norge under krigen (istedet for å pakke detaljene inn i hovedartikkelen). F.eks. Goldberg var "bare" lege, men samtidig den mest dekorterte av de norske jødene som tjenestegjorde utelands. Et par av rødlenkene kan vi nok fjerne (altså ikke opprette biografiartikkel), men noen mangler muligens, Orland foreslo Kathe Lasnik som trolig er notabel fordi det er skrevet bok om hennes skjebne. --Mvh Erik d.y. 4. sep. 2016 kl. 09:48 (CEST)

Jeg opprettet nå Olav Sverre Benjaminsen og David Wolfsohn, og er enig i at de er i grenseland for å ha egen leksikonartikkel. De fem som ble henrettet i Trondheim i mars 1942 omtales under ett i nesten alle bøker jeg finner på bokhylla.no, kanskje vi bør gjøre det samme på Wikipedia og heller lage en artikkel om selve saken? Mulig en slik løsning er mest naturlig for flere av de omtalte personene i Deportasjonen av de norske jødene. Hilsen Kjetil_r 11. sep. 2016 kl. 13:23 (CEST)
Det store bildet er naturligvis viktigere enn enkelthistorier. Og disse enkelthistoriene er klart i grenseland etter WPs vanlige kriterier. På den annen side er enkelthistorier viktig konkretisering av «hva» og «hvordan», muligens også «hvorfor» på enkelte punkt (f.eks. hvorfor noen flyktet andre ikke). Og hovedartikkelen kan bli lang og krøkkete om vi dytter alle enkelthistoriene inn der (dvs her). Jeg er derfor innstil på å tøye reglene litt i dette tilfellet. (Relevanskriteriene får også noen snodige utslag om den som "bare" er offer for århundrets forbrytelse ikke får egen artikkel, mens en som opptrer i et dustete TV-program....) Alternativet er som du sier å lage en artikkel om selve saken? --Mvh Erik d.y. 11. sep. 2016 kl. 19:46 (CEST)

Historieskrivingen (kritikk av...)[rediger kilde]

Bruker:Orland har kommet med et konstruktive kommentarer til forbedring av artikkelen: Et spørsmål gjaldt seksjonen #Historieskrivingen som hopper over å gi en skildring av selve historieskrivingen, og går direkte til å referere kritikk av utvalgte deler av den. Avsnittet gjengir bare Synne Corrells kritikk. De som kritiseres er døde og kan ikke svare. Så dette har klar slagside, og bør fjernes eller endres, men jeg vet ikke hvordan. Kritikken er relevant, viktig og faglig solid. --Mvh Erik d.y. 4. sep. 2016 kl. 20:53 (CEST)

Hva med å droppe seksjonen og i stedet skrive omtrent dette under #Rettsoppgjøret:

Synne Corell konkluderte sin gjennomgang med at nordmenns medvirkning til deportasjonen ikke har blitt beskrevet fullgodt i de tidlige historieverkene.<ref>Synne Corell: ''Krigens ettertid. Okkupasjonshistorien i norske historiebøker.'' Spartacus Forlag 2011.</ref> <ref name=Enstad/>

--Mvh Erik d.y. 6. sep. 2016 kl. 12:42 (CEST)

God løsning. Mvh M O Haugen (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 13:32 (CEST)
Ja, tror forslaget vil fungere greit. Hilsen Kjetil_r 8. sep. 2016 kl. 00:08 (CEST)

Etter en rask titt på artikkelen ser jeg et par punkter som trenger mer arbeid. Det første og viktigste er ingressen, den bør utvides og jeg synes den minst bør dobles. Så er det lange avsnitt, jeg har delt opp noen, men det er flere igjen. Blir avsnittene for lange så blir det tyngre å lese, jeg prøver å unngå at de er lenger enn 5-6 linjer vist på en standard bærbar PC. Skal prøve å få sett mer på artikkelen de nærmeste dagene.

En sak til: Jeg har lenge undret over hvorfor så mange norske jøder ble deportert, mens danskene klarte å redde nesten samtlige over til Sverige. I en utstilling noen år siden i det jødiske museet i Stockholm tror jeg at jeg fant svaret. Mens de norske jødene ble deportert i oktober-november 1942 så skjedde aksjonen mot jødene i Danmark i oktober 1943. For det første var da Tyskland på retrett og det betød at Sverige hadde en helt annen åpenhet for å ta imot jødiske flyktninger. For det andre så var det kjent at norske jøder var deportert året før, noe som gjorde både jødene og motstandsbevegelsen i Danmark mer årvåkne. For det tredje var avstanden til det nøytrale Sverige vesentlig kortere, helt ned i 4 km ved Helsingør-Helsingborg.

Selv i lys av at man i datiden ikke hadde full oversikt over hva som skjedde mener jeg uansett at den norske regjeringen og hjemmefronten har et stort ansvar for at ikke alle ble reddet. Etter Krystallnatten ble selv en så iherdig tilhenger av Tyskland og NS som Johan Bernhard Hjort både forferdet og sterkt skeptisk, det meste burde vært åpent for de som ikke valgte å totalt ignorere det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. sep. 2016 kl. 21:31 (CEST)

Det politiske ansvaret er ømt men viktig punkt, mulig at vi gjøre mer ut av dette f.eks. finne kilder som gjør en komparativ analyse som Ulf antyder. Personlig er jeg nok i tvil om dette med avstanden til Sverige over sjøen var avgjørende. Norge har tross alt 2000 km grense mot Sverige, selv med flere hundretusen Wehrmacht-soldater var den vel tynt bevoktet. Personlig tror jeg nok forklaringen ligger mer i at det skjedde ett år senere og med (en viss) kunnskap om hva som foregikk i Polen. Jeg har også hørt en forklaring med at Danmark hadde en "vennligsinnet okkupasjon" (de kapitulerte umiddelbart). Kanskje var befolkningens vilje til å hjelpe rett og slett større? Nuvel. Vi trenger kilder til dette. --Mvh Erik d.y. 7. sep. 2016 kl. 21:47 (CEST)
Jeg skal sende en e-post til det jødiske museet i Stockholm, mulig de publiserte noe i forbindelse med utstillingen. Avstanden var neppe avgjørende, men en av flere faktorer. Mange av jødene bodde jo i Oslo og en kunne ikke uten videre ta bil eller tog derfra mot grensen, om man ikke hadde grenseboerbevis og ble tatt i kontroll så var man ille ute. Det ene året gjorde utgjorde nok det vesentligste, både mht. kunnskap om hva som skjedde men også med svensk vilje til å ta imot. Selv om Sverige formelt var nøytralt så var landet svært medgjørlig med Tyskland, så lenge det gikk bra - men etter slaget ved Stalingrad orienterte Sverige seg vestover, noe som selvfølgelig også var til hjelp for jødiske flyktninger.
Godt mulig at danskene også ga mer hjelp, men aktiv bistand til deportasjon fra sentrale ledere i det norske politiet var vel kanskje hovedårsaken til katastrofen (ved siden av regjeringen og hjemmefrontens passivitet) - jeg tenker da særlig på Knut Rød. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. sep. 2016 kl. 22:52 (CEST)
Spørsmålet om hvorfor det gikk som det gikk er selvsagt interessant. Men samtidig vil det være en sårbar del av artikkelen, hvor ingen versjon av forklaringer kan gis forrang med mindre det er et overveiende kildegrunnlag for det. Jeg tror at artikkelen slik den står nå har sin styrke nettopp i den grundige, detaljerte, beskrivende dokumentasjonen med liten vekt på tolking og forklaring. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 7. sep. 2016 kl. 23:00 (CEST)
Ulike teorier og hypoteser er mye vanskeligere å gjengi på en nøytral måte enn selve de konkrete handlingene og hendelsesforløpet. Mulig at det er OK å gjøre en forsiktig sammenligning uten å trekke noen konklusjon (hva skjedde i Danmark, Ungarn, Frankrike, Italia etc). --Mvh Erik d.y. 7. sep. 2016 kl. 23:33 (CEST)

Sammenligning av Danmark og Norge[rediger kilde]

Oversatt fra EN WP, kan muligens brukes her (innrykk):

Situasjonen for jødene det okkuperte Danmark var svært forskjellig fra i Norge. Langt færre danske jøder ble arrestert og deportert, og de som ble deportert ble sendt til Theresienstadt, snarere enn Auschwitz, hvor en relativt stor andel overlevde. Flere faktorer har blitt foreslått som forklaring på disse forskjellene (Ulstein, 2006, s. 236-69):
  • I Danmark lekket den tyske diplomaten Georg Ferdinand Duckwitz planene for arrestasjon og deportasjon til Hans Hedtoft flere dager før planen ble iverksatt. Det var ingen slik omsorge for jødene blant tyske tjenestemenn i Norge.
  • Vilkårene for okkupasjon i Danmark ga danske politikere større innflytelse over interne anliggender i Danmark, og særlig kommandomyndighet over danske politistyrker. De tyske okkupasjonsmyndighetene måtte derfor stole på tysk politi og militære til å utføre arrestasjoner. Dansk politi medvirket bare for å redde jøder fra tyskerne. Nordmennene motsatte seg i større grad tysk okkupasjon og Norge fikk derfor ikke samme autonomi som danskene under okkupasjonen.
  • Den danske befolkningen var modigere til å ta vare på sine jødiske borgere. Ikke-jødiske dansker var kjent for å finne jøder som trengte husly på gaten, og for å hjelpe jøder som hadde gjemt seg i skogen.
  • Arrestasjonen av norske jøder skjedde omtrent ett år før arrestasjonene i Danmark, og også før den sovjetiske seieren ved Stalingrad. Det var betydelig kontakt mellom motstandensbevegelsen i Danmark og Norge gjennom det nøytrale Sverige, og danskene visste hvilkken skjebne som ventet de danske jødene. Etter Stalingrad var skiftet Sverige standpunkt fra å støtte Tyskland til å helle mot de allierte, og Sverige var åpnere for jødiske flyktninger enn tidligere i krigen.

--Mvh Erik d.y. 11. sep. 2016 kl. 19:57 (CEST)

Massarrestasjonen 26. oktober[rediger kilde]

Ser denne seksjonen grei ut? Trengs det presisering? Om noen har kilder som grunnlag for evt utdyping er det fint. --Mvh Erik d.y. 7. sep. 2016 kl. 00:01 (CEST)

Hvilken politimester er det snakk om? Mvh. Kjetil_r 7. sep. 2016 kl. 23:08 (CEST)
Utifra konteksten ser det ut som Oslo der de fleste bodde, men det kan også være skrivefeil (politimestrne i flertall). Den oppgitte kilden er Harpers artikkel i Samtiden. Jeg kan slå opp senere. --Mvh Erik d.y. 7. sep. 2016 kl. 23:30 (CEST)
Ja det var nok Oslo selv om Harper ikke er 100 % presis. --Mvh Erik d.y. 11. sep. 2016 kl. 20:15 (CEST)

Tilbakemeldinger etter grundig gjennomlesning[rediger kilde]

Her er det gjort veldig mye godt arbeid av flere bidragsytere. Jeg er langt fra noen ekspert på området, men jeg tror artikkelen vil kvalifisere til UA-status (kanskje etter ytterligere gjennomgang fra andre bidragsytere).

Noen generelle tanker:

  • Strukturen bærer litt preg av at den er skrevet av flere bidragsytere hver for seg, og jeg savner litt en helhetlig plan. Det er nok også noe repetering / litt duplisering. Men for all del, man kan flikke på dette i all evighet, uten at det blir perfekt. Artikkelen er i alle fall godt nok disponert, så la oss heller bruke tid på andre ting.
  • Som Ulf skriver over her: Vi trenger en ny innledning. Jeg foreslår at vi kaster hele innledningen vi har, og skriver den helt på nytt.
  • Jeg savner et avsnitt som drøfter forholdet mellom NS-styret og den tyske okkupasjonsmakten. I hvor stor grad var NS og Quisling pådrivere, og i hvor stor grad var de «bare» de som utførte arrestasjonene? Man ser spor av dette temaet her og der, men jeg ville gjerne ha litt mer, og gjerne samlet.
  • En del av referansene går til hele verk (bøker, masteroppgaver, o.l.), uten å oppgi noen sidetall, kapittel e.l. Dette gjør det ikke akkurat lett for leserne å etterprøve opplysningene dersom de ønsker det.
  • Vi kan kanskje legge inn flere bilder? Vil tro det finnes nok relevant materiale å ta av på Commons.
  • Avsnittet «Politisk ansvar» mangler en rød tråd, og blir kanskje litt vel mye oppramsing av enkeltpåstander.

Som sagt: Veldig mye bra arbeid her. Jeg har brukt flere timer på en grundig gjennomlesning (og en del småfikser her og der), og jeg kan vel bare spekulere i hvor mange titalls timer hver av hovedbidragsyterne har lagt i dette!

Hilsen Kjetil_r 8. sep. 2016 kl. 00:33 (CEST)

Gode og ambisiøse momenter fra Kjetil. (Når det gjelder bilder kan vi gjerne ha et ekstra bilde i toppen, gjerne i høydeformat.) Skal vi likevel ta sjansen på å nominere den til UA-status snart? mvh M O Haugen (diskusjon) 19. sep. 2016 kl. 10:19 (CEST)
Jeg har funnet god litteratur, det ligger på pulten klar til innarbeiding. Skal forsøke å tak i punktene Kjetil nevner. Gi litt tid? --Mvh Erik d.y. 19. sep. 2016 kl. 10:35 (CEST)
Jobber videre med dette. Se gjerne over, mulig at det trengs mer inndeling med overskrifter? Mer kommer. Mvh Erik d.y. 19. sep. 2016 kl. 21:49 (CEST)

Jeg har sett litt på punktene Kjetil nevner:

  • «Politisk ansvar» mangler en rød - langt på vei enig, men jeg våger som amatør ikke gi meg i kast med helheten på egen hånd og jeg er redd det fort får et drøftende preg (original forskning), dette er jo et kontroversielt punkt: «Hvorfor gjorde Churchill/Roosevelt/Nygaardsvold etc mer når de visste hva som foregikk?». Her må vi i såfall ha kilder gjør denne drøftingen for oss. Jeg har forsøkt å tilføye mer fakta som muligens utfyller bildet noe.
  • Forholdet mellom NS-styret og den tyske okkupasjonsmakten - enig, muligens bør det komme som eget avsnitt, jeg har tilføyd noe fakta som belyser temaet, men helheten mangler vel også her.

Andre tanker? --Mvh Erik d.y. 20. sep. 2016 kl. 21:15 (CEST)

Forholdet mellom NS-styret og okkupasjonsmakten[rediger kilde]

I opprinnelig form beskrev artikkelen bare hendelsene uten å si noe om hvem som ga ordrer og var pådrivere, slik Kjetil påpekte. Jeg har forsøkt å tilføye noe fakta om hvem som tok beslutninger, hvor ordrer gikk og hvem som var involvert i planlegging. Men det burde kanskje gjøres tydelig og mer helhetlig med egen seksjon eller noe? --Mvh Erik d.y. 23. sep. 2016 kl. 01:04 (CEST)

Jeg synes vi bør ha et eget avsnitt, ja. Jeg ser at
Dahl, Hans Fredrik (1992). En fører for fall. Oslo: Aschehoug. ISBN 8257409782. 
har et bra sammendrag i kapittelet «Quisling og jødene», fra side 368. Fremstillingen i Wikipedia kan gjerne ta utgangspunkt i Dahls bok. Jeg kan skrive et slik avsnitt i artikkelen vår i morgen.
Hvor i artikkelen vår vil avsnittet passe best inn tror du, Erik d.y.? Hilsen Kjetil_r 24. sep. 2016 kl. 12:47 (CEST)
Bra forslag. Artikkelen er jo litt tvetydig ved at hendelser og handlinger tildels blir beskrevet både i en form for kronologi og i forbindelse med "etterspill" (rettsoppgjør og politisk ansvar). Jeg ser for meg å plassere det under "massearrestasjoner" fordi en slik relativt stor operasjon naturlig nok må være resultat av en god del planlegging og ordrer hit og dit. Jeg har tittet i forskjellige kilder men har så langt funnet lite konkret, feks Norge i krig sier fint lite. Dersom fakta er uklart bør vi kanskje plassere det under "politisk ansvar" eller "rettsoppgjør". Dersom OK for deg begynner jeg å lage en seksjon om "Planlegging og beslutninger" eller noe slikt. --Mvh Erik d.y. 24. sep. 2016 kl. 13:11 (CEST)

Fakta med referanser begynner nå komme på plass, men det trengs muligens mer struktur? Mvh Erik d.y. 24. sep. 2016 kl. 16:22 (CEST)

Jeg så over det du har gjort de siste par dagene (sånn ca. denne og denne diffen), og synes det er veldig bra. Det er ikke nødvendig med noen omstrukturering for min del. Hilsen Kjetil_r 26. sep. 2016 kl. 22:48 (CEST)
Jeg skal gjennom Harpers notat om rettsoppgjøret, mulig at det ligger noe der. Akkurat nå sliter jeg mest med å få god struktur på "Etterspill". Noe forslag til gode grep i den delen? Det handler jo egentlig om det samme, men vekt på rettslige/moralske aspekter, ikke på hendelseforløp. --Mvh Erik d.y. 26. sep. 2016 kl. 23:04 (CEST)
Det som slår meg som opplagt er at «Politisk ansvar» bør ut av «Etterspill», siden førstnevnte i liten grad handler om etterspillet. Jeg skal gjøre et forsøk på å stokke litt om på rekkefølgen på ting nå, så kan du jo si hva du synes. Hilsen Kjetil_r 1. okt. 2016 kl. 01:18 (CEST)
Politisk ansvar handler vel dels om en konkret beskrivelse av hendelsesforløpet (hvem plan og tok beslutninger, ga ordrer). Dels handler det om hvilken informasjon aktørene hadde om hva som foregikk i det okkuperte Polen - dette har betydning for å forstå rettsoppgjøret og for å vurdere moralsk i ettertid (de alliertes unnlatelsessynder) - slik sett handler det om "etterspill" i form av ettertidens moralske vurdering. Mulig at dette punktet ("hva man visste") kan flyttes til "Bakgrunn" eller til avsnittet om selve deportasjonene og beskrivelse av forløpet. --Mvh Erik d.y. 1. okt. 2016 kl. 02:12 (CEST)
Forresten: «Regjeringen i London»-avsnittet virker å ha veldig kritisk undertone, men når jeg leser Mendelsohns «Jødenes historie i Norge gjennom 300 år» (fra side 131 og fra side 242) virker ikke akkurat Nygaardsvold og Lie uinteresserte i å følge opp rapportene om overgrep mot jøder. Bør vi kanskje endre fokus til dels kraftig i dette avsnittet? Hilsen Kjetil_r 1. okt. 2016 kl. 02:07 (CEST)
Ja avsnittet fremhever det som antyder passivitet eller likegyldighet fra Londons side. Det trengs nok å balansere og nyansere bildet en del. Dog synes jeg det er viktig å beskrive presis hva som var kjent i Norge, i Sverige og i London om hva som foregikk. --Mvh Erik d.y. 1. okt. 2016 kl. 02:34 (CEST)
Jeg har satt inn noe fra Mendelsohn som jeg håper balanserer bildet. Mvh Erik d.y. 1. okt. 2016 kl. 18:06 (CEST)

Bilde av ID-kort[rediger kilde]

Jeg har begynt å legge inn flere bilder nå. Vi har mye relevant på Commons, men jeg savner veldig et bilde at et ID-kort med en «J» stemplet på. Jeg er litt usikker på hvor man kan skaffe et slikt bilde, men jeg vil tro HL-senteret har ett i arkivene eller i utstillingen. Kanskje det enkleste er om jeg stikker dit en dag for å fotografere ett selv? Hilsen Kjetil_r 24. sep. 2016 kl. 12:55 (CEST)

Hva med å sende en forespørsel? I mellomtiden har jeg funnet et fra Tyskland, godt nok i mangel av et norsk?

--Mvh Erik d.y. 24. sep. 2016 kl. 13:26 (CEST)

Jeg liker ikke å bruke det tyske, blant annet fordi jeg tror bruken av fraktur-skrift blir fremmedgjørende for leseren. Dette passet fra HL-senterets utstilling vil derimot passe veldig bra inn. Jeg skal sende dem en epost og høre om de har noe i mot at jeg fotograferer der for Wikipedia. De har sikkert mye annet interessant vi kan bruke også. Mvh. Kjetil_r 24. sep. 2016 kl. 13:52 (CEST)
God ide, fint om du tar den jobben. Jeg ser forresten at SNL gjengir akkurat dette passet https://snl.no/Holocaust_i_Norge --Mvh Erik d.y. 24. sep. 2016 kl. 14:27 (CEST)
Jeg glemte jo selvsagt å sende mail uken som var, men jeg har gjort det nå. Stikker dit en dag til uken om de svarer positivt. Hilsen Kjetil_r 2. okt. 2016 kl. 17:32 (CEST)
Var der i formiddag og tok bilder, skal laste dem opp i kveld. Hilsen Kjetil_r 6. okt. 2016 kl. 13:32 (CEST)

Ingress og tittel - forslag[rediger kilde]

Forsøk på ny ingress etter merknader fra Ulf og Kjetil, med mulig ny tittel (jfr engelsk og fransk artikkel):

Holocaust i Norge var utryddelsen av jøder i det okkuperte Norge under andre verdenskrig. Minst 770 ble deportert til leire på kontinentet, kun 30 overlevde. Den mest omfattende deportasjonen skjedde med DS «Donau» mandag 26. november 1942. De drepte utgjorde 30-40 % av den jødiske befolkningen i Norge. De fleste jøder som overlevde krigen flyktet til Sverige. Blant de norske jødene var det også en del som selv hadde bakgrunn som flyktninger fra jødeforfølgelser i andre land.
Arrestasjon av jødene ble utført av norsk politi med bistand av Hirden og SS. Ved rettsoppgjøret var Quisling den eneste nordmann som ble tiltalt for medvirkning til drap, andre ble bare tiltalt medvirkning til deportasjonene. Wilhelm Wagner ble dømt for medvirkning og ble benådet etter fire år.
Jødenes eiendommer i Norge ble beslaglagt av myndighetene og i mange tilfeller solgt billig til frontkjempere og NS-medlemmer. Overlevende jøder fikk etter krigen tilbakeført fast eiendom og deler av verdien av de solgte eiendelene. Etter Skarpnesutvalgets kartlegging på 1990-tallet ga den norske stat kollektiv og individuell kompensasjon for økonomiske tap, blant annet ble HL-senteret opprettet. Statsminister Stoltenberg kom i 2012 med en offisielle beklagelse for nordmenns medvirkning til jødeforfølgelsene.

--Mvh Erik d.y. 21. sep. 2016 kl. 21:29 (CEST)

Godt forslag. Kanskje ta med den helt overtydelige og åpenbare presiseringen De fleste ble drept fra den gamle versjonen. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 22. sep. 2016 kl. 22:48 (CEST)

Holocaust i Norge var folkemordet på norske jøder i det okkuperte Norge under andre verdenskrig. Over 770 jødiske personer ble deportert til utryddelsesleire på det tyskokkuperte kontinentet, der det store flertallet ble drept. Kun et trettitalls norske jøder overlevde deportasjonene.

I det nasjonalsosialistiske Tyskland var forholdene blitt stadig vanskeligere for den jødiske minoriteten helt siden Hitlers maktovertagelse i 1933, og etter invasjonen av Norge i 1940 ble forholdene gradvis verre også her. De første okkupasjonsårene var de antijødiske aksjonene i liten grad planmessige, men fra sommeren 1941 fikk jødeforfølgelsene et mer systematisk omfang, med arrestasjoner i flere byer. I 1942 måtte alle jøder registrere seg, og det ble obligatorisk med «J»-stempel i legitimasjonskortene deres. I oktober og november 1942 kom systematiske arrestasjoner av alle jøder i Norge, og fangene ble sendt ut av landet med skipene «Donau», «Monte Rosa» og «Gotenland». Etter ankomsten til Auschwitz ble de enten gasset i hjel eller arbeidet til døde.

Rundt 60% av de norske jødene overlevde krigen, disse hadde i hovedsak flyktet til Sverige. Noen flyktet allerede våren 1940, mens flertallet kom seg over grensen høsten 1942, da de systematiske massearrestasjonene begynte. Mange av jødene som kom seg til Sverige tjenestegjorde i norske og allierte politi- og militæravdelinger senere i krigen.

I rettsoppgjøret etter krigens slutt ble norske tjenestemann i liten grad stilt til ansvar for arrestasjonen av jødene og inndragingen av formuene deres, og skylden ble i hovedsak lagt på tyskerne. Mange jøder som overlevde slet lenge med å få tilbakeført inndratte formuer og eiendeler. Dette fikk liten oppmerksomhet i norsk offentlighet i etterkrigstiden, og det var først på 1990-tallet at teamet på nytt kom opp. Etter Skarpnesutvalgets rapport valgte Stortinget i 1998 å anerkjenne de økonomiske sidene av Holocaust som en del av samme sak som selve massedrapene, og det ble gitt både kollektiv og individuell kompensasjon for de norske jødenes økonomiske tap. Den kollektive kompensasjonen førte blant annet med seg opprettelsen av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter.

Tillater meg å komme med et alternativt forslag. Fokuset er kanskje litt annerledes enn i Erik sitt, så det er selvsagt mulig å bruke elementer fra begge. Hilsen Kjetil_r 23. sep. 2016 kl. 00:22 (CEST)

Takk for respons, Kjetil. Bra forslag om enn litt for detaljert særlig om bakgrunn etter min smak. Punktet om norske tjenestemenn er jeg forsåvidt enig i, men kanskje litt for generaliserende eller fremgår for lite av brødteksten. Jeg skal forsøke å lage en kombinasjon f.eks. i morgen. --Mvh Erik d.y. 23. sep. 2016 kl. 00:57 (CEST)

Nytt forslag[rediger kilde]

Kombinasjon av mitt og Kjetils. Litt færre detaljer og litt mindre generalisering.

Holocaust i Norge var folkemordet på norske jøder i det okkuperte Norge under andre verdenskrig. Over 770 jødiske personer ble deportert til utryddelsesleire på det tyskokkuperte kontinentet, der det store flertallet ble drept. Kun et trettitalls norske jøder overlevde deportasjonene.

De første okkupasjonsårene var de antijødiske aksjonene i liten grad planmessige. Fra sommeren 1941 fikk jødeforfølgelsene et mer systematisk omfang og i 1942 måtte alle jøder registrere seg. I oktober og november 1942 kom systematiske arrestasjoner av alle jøder i Norge, og fangene ble sendt til Auschwitz der de enten ble gasset i hjel eller arbeidet til døde. Arrestasjon og internering av jødene ble utført av norsk politi med bistand av Hirden og norske SS. Jødenes eiendommer i Norge ble beslaglagt av NS-regimet og i mange tilfeller solgt billig til frontkjempere og NS-medlemmer.

Rundt 60% av de norske jødene overlevde krigen, disse hadde i hovedsak flyktet til Sverige særlig høsten 1942, da de systematiske massearrestasjonene begynte. Mange av jødene som kom seg til Sverige tjenestegjorde i norske og allierte politi- og militæravdelinger senere i krigen.

I rettsoppgjøret etter krigens slutt var Quisling den eneste nordmann som ble tiltalt for medvirkning til drap, andre ble bare tiltalt medvirkning til deportasjonene. Wilhelm Wagner ble dømt for medvirkning og ble benådet etter fire år. Ingen norske politifolk ble dømt for medvirkning til deportasjonene. Mange jøder som overlevde slet med å få tilbakeført inndratte formuer og eiendeler, dette fikk liten oppmerksomhet i norsk offentlighet i etterkrigstiden. Etter Skarpnesutvalgets rapport besluttet Stortinget i 1998 å gi både kollektiv og individuell kompensasjon for de norske jødenes økonomiske tap. Den kollektive kompensasjonen førte blant annet med seg opprettelsen av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter.

--Mvh Erik d.y. 24. sep. 2016 kl. 13:05 (CEST)

Jeg synes «kombinasjonsforslaget» fungerer bra. Skal vi like gjerne bare legge det inn samt flytte artikkelen til Holocaust i Norge nå med en gang? Hilsen Kjetil_r 24. sep. 2016 kl. 13:38 (CEST)
Gjerne. Vi kan alltids flikke litt senere om arbeid med artikkelen viser at det trengs noe nyansiering. «Holocaust i Norge» er ikke så vanlig uttrykk kanskje, jeg finner 83 tilfeller i Atekst. SNL bruker dog betegnelsen, og Holocaust er jo den alminnelig betegnelsen, så dette er jo en artikkel under dette overordnete tema. I sum mener jeg «Holocaust i Norge» er et mye bedre navn enn «Deportasjon ...». --Mvh Erik d.y. 24. sep. 2016 kl. 14:26 (CEST)

Rettsoppgjøret - tabell?[rediger kilde]

Navn rolle Grunnlag Dom
Vidkun Quisling regjeringssjef medvirkning til drap (§233) og bistand til fienden (§86) dødsstraff, fullbyrdet
Stian Bech jr massearrestasjonene medvirkning til deportasjon livsvarig fengsel, benådet 1954
Karl Marthinsen sjef for statspolitiet drept i attentat før krigens slutt
Knut Rød ledet massearrestasjonene NS, Stapo og jødearrestasjonen frikjent
Ragnvald Kranz transport fra Berg til «Donau» medvirkning til internering og deportasjon livsvarig, benådet 1954
Haakon Høst Bobestyrer drap på motstandsmann Shetelig dødsstraff, døde før fullbyrdelse
Albert Hagelin innenriksminister bistand til fienden (§86) ved «jødelovene» høsten 1942 dødsstraff, fullbyrdet
Jonas Lie politiminister døde 11. mai 1945
Sverre Riisnæs justisminister "en rekke graverende forhold", bistand til fienden (§86) herunder jødeforfølgelsen saken avbrutt på grunn av antatt sinnssykdom, innlagt på Reitgjerde, utskrevet 1960
Hans Eng lege ved Bredtvet angiveri syv år, løslatt i 1948
Wilhelm Wagner Gestapo, planlegging, transport ut av landet dødsstraff, omgjort til 20 år av Høyesterett, benådet 1951
Heinrich Fehlis iverksatte ordre fra Berlin selvmord 11. mai 1945
Klaus Grossmann ledet transporten ut av landet selvmord før rettssforfølgelse
Hellmuth Reinhard Gestapo, organiserte uttransportering deportasjon rettssak 1967, foreldet
Sverre Johansen politifullmektig i Stapo, Bergen deportasjon, bistand til fienden livsvarig, løslatt 1952

Mvh Erik d.y. 24. sep. 2016 kl. 19:42 (CEST)

"Holocaust" - hva med romfolk (sigøynere)?[rediger kilde]

Hovedartikkelen Holocaust begrenser ikke temaet til folkemord på jødene. Omkring 60 norsk sigøynere ble drept i Auschwitz. Dette er omtalt i hovedartikkelen om Norge under andre verdenskrig. --Mvh Erik d.y. 28. sep. 2016 kl. 21:13 (CEST)

Jeg tenkte samme tanker her en dag, og tenkte jeg skulle undersøke saken nærmere. Nå har jeg sett systematisk på hva andre Wikipedia-utgaver og andre leksikon o.l. gjør, og det er vel faktisk no.wikipedia som har en noe vid definisjon her. Praktisk talt alle andre bruker «holocaust» om folkemordet på jødene, ikke omfattet andre forfulgte grupper.
Når vi først er inne på hovedartikkelen «holocaust»: Vi lenker faktisk ikke dit fra Holocaust i Norge. Kan vi få inn en lenke et naturlig sted, helst i innledningen? Mvh. Kjetil_r 30. sep. 2016 kl. 20:56 (CEST)
Spørsmålet er om vi skal være konsistente, altså omtale norske sigøynere i herværende artikkel når hovedartikkel om holocaust bruker en slik vid definisjon. Engelsk har egen artikkel en:Porajmos som ikke nevner det lille antallet norsk sigøynere. --Mvh Erik d.y. 2. okt. 2016 kl. 12:30 (CEST)
Jeg argumenterer vel egentlig for det motsatte, altså at vi skal rendyrke hovedartikkelen om «Holocaust» slik at den bare handler om jødene. Ikke dermed sagt at vi skal overse folkemord på andre grupper, men med mindre det var stort overlapp i hendelsesforløp synes jeg det blir ryddigere om vi skiller i egne artikler.
Jeg må forresten innrømme at jeg vet veldig lite om forfølgelsen av roma og sinti i Norge under okkupasjonen. Jeg blir veldig glad om noen som kan med om det lager en slik Wikipedia-artikkel. Mvh. Kjetil_r 2. okt. 2016 kl. 17:31 (CEST)
Jeg ser ganske pragmatisk på det, og vi kan godt ha en egen artikkel om rom/sinti/romani/sigøynere under andre verdenskrig i Norge. Per nå har vi bare et lite avsnitt Norge_under_andre_verdenskrig#Norske_romfolk og Sigøynere#Andre_verdenskrig_i_Norge. Til forskjell fra jødene ble de ikke deportert fra Norge men nektet innreise, personlig synes jeg behandlingen av sigøynerne stinker og det fortjener skikkelig og nøktern omtale. Jeg vet ikke hvor lett det er å finne kilder til egen artikkel, kanskje HL-senteret har offentliggjort noe dokumentasjon? --Mvh Erik d.y. 2. okt. 2016 kl. 17:56 (CEST)

Hvorfor 26. november?[rediger kilde]

Arrestasjoner og uttransport akkurat 26. nov 1942 var tydeligvis motivert av leilighetsskyss med Donau. Men jeg har ikke funnet noen presis redegjørelse for hvem som fant på det. Marthinsen fikk øyensynelig en ordre som han gjennomførte, men fra hvem? Og det måtte jo være noen på tysk side som visste at Donau hadde ledig kapasitet sørover akkurat den datoen. Det fremgår også at det ikke var Eichmanns kontor som satte opp transporten. Noen som har mer info fra gode kilder? --Mvh Erik d.y. 2. okt. 2016 kl. 12:47 (CEST)

Frode Sæland skriver (Herman Beckers krig, s. 175) at ordren til Marthinsen kom fra Wagner 24. november. Alle jøder som hadde J i passet skulle ut. Det var stillet skibsleilighet til disposisjon med avgang fra Oslo torsdag den 26. november 1942 ca. kl. 15.00. Fra Marthinsens rapport til Politidepartementet 27.11. Kan etter kjapp og gæli skumlesning se ut som Reinhard hadde en finger oppi også, ang. transporten... Pål N. (diskusjon) 2. okt. 2016 kl. 13:00 (CEST)

Bech, Rød og Wagner[rediger kilde]

I Dag og Tid 24. oktober 2014 leser jeg intervju med Michelet: «Det var dei to (Wilhelm Wagner og Stian Bech jr) som saman med politiinspektør Knut Rød hadde ansvaret for å arrestere og deportere dei norske jødane, og Bech var fullt innforstått med at kampen mot jødane var ein tilinkjesgjeringskrig. Blant frontkjemparane var også mange som overtok hus og eigedom etter drepne eller utjaga jødar, og Bech jr. var ein av dei som flytta inn.» Noen som har Michelets bok og kan utdype konkret hvilken ledende rolle Bech hadde? --Mvh Erik d.y. 2. okt. 2016 kl. 19:41 (CEST)

Jeg kjøpte boka til Michelet for noen dager siden, men har ennå ikke kommet til delene der Bech er veldig sentral. Jeg søkte igjennom hele boka etter navnet hans nå, og synes vel kanskje ikke at han kan kalles «ledende» (med et forbehold om at jeg ikke alltid har hele konteksten, slik blir det noen ganger når man bruker søkefunksjonaliteten og kun leser akkurat de sidene der man har treff).
Når det er sagt, så var Bech viktig nok til å kunne omtales mer i artikkelen enn han gjør akkurat nå. Jeg skal legge inn litt stoff om rollen hans. Hilsen Kjetil_r 4. okt. 2016 kl. 00:47 (CEST)
Jeg la nå inn følgende to avsnitt om Bech: [1] og [2]. Jeg var litt usikker på hvor det passet best inn, du kan jo flytte litt rundt på det om du ønsker. Det står mer om Bech i boka (blant annet om rollen som torturist av motstandsfolk), men tror de to avsnittene er de mest relevante i en artikkel om jødeforfølgelsene.
Bør vi forresten utvide «Likvidasjon av jøders eiendeler og eiendom»-avsnittet litt mer? Og kanskje flytte opp utsagnet om «brenning av rask» fra «Erstatning»? Hilsen Kjetil_r 4. okt. 2016 kl. 01:47 (CEST)
Veldig bra utvidelse, jeg tror det er nok om Bech nå. Mer detaljer om personen kan vel puttes i biografi. --Mvh Erik d.y. 4. okt. 2016 kl. 16:48 (CEST)

Status nå[rediger kilde]

Jeg har forsøkt å ta tak i punktene fra Kjetils grundige og konstruktive gjennomgang ovenfor. «Politisk ansvar» er muligens det punktet som fortsatt er vrient. Ellers har jeg utvidet om rettsoppgjøret, det ble mange detaljer så jeg forsøkt å lage en oppsummering i første avsnitt i seksjonen. Hva sier dere, @Kjetil r:, @Orland:, @Ulflarsen:? Skal vi gjøre mer før vi lanserer den som UA-kandidat? Noe vi absolutt bør ta tak? --Mvh Erik d.y. 5. okt. 2016 kl. 17:03 (CEST)

@Erik den yngre, Kjetil r, Ulflarsen: når man kommer til et visst punkt i slike store artikkel-løft-prosjekter, kan det ofte være like hensiktsmessig å begynne kandidatprosessen. Vanligvis vil det komme flere begrunnede innspill løpet av kandidatprosessen, og på dette stadiet kan det være klokt og sunt med flere hoder og nye blikk. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 5. okt. 2016 kl. 18:50 (CEST)
Kanskje det er like greit å kjøre på. Glemte forresten å nevne Kjetils solide og konstruktive bidrag til å løfte artikkelen. --Mvh Erik d.y. 5. okt. 2016 kl. 19:34 (CEST)
Artikkelen må gjerne nomineres for min del. Har noen få punkter, men de må gjerne tas på veien. Ser at navnet er endret, jeg opprettet artikkelen under «Deportasjonen av de norske jødene». SNL bruker Holocaust i Norge, mens nettstedet Norgeshistorie.no bruker deportasjonen av de norske jødene. Når det gjelder begge nettsteder så bør vi vel også ha et øye på at vi dekker det vesentligste av hva de dekker og at hva vi legger frem ikke fraviker særlig.
Ellers ser jeg at det er en seksjon for litteratur og en for kilder. Foreslår at de to slås sammen, vi pleier vel kun å bruke litteratur. Listen over litteratur bør primært inneholde det som er brukt som underlag for artikkelen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. okt. 2016 kl. 19:49 (CEST)
Ja tittelen er endret med begrunnelsen ovenfor her. Skal se på litteraturlisten, mulig at jeg viderefører det arbeidet Kjetil har begynt med mer systematikk i referansene. Denne artikkelen er såvidt jeg kan se langt mer grundig og brettere temaet mer ut enn SNL. Utfordringer kan slik sett for mange detaljer og for lite overblikk. Fint om du bidrar med så se over Ulf. --Mvh Erik d.y. 5. okt. 2016 kl. 20:40 (CEST)

Historieblogg[rediger kilde]

Historieblogg.no listet under eksterne lenker er skrevet av en masterkandidat i historie. Fin og interessant gjennomgang, men er det noen grunn til å fremheve denne spesielt? --Mvh Erik d.y. 7. okt. 2016 kl. 14:58 (CEST)

Er dette en del av det vanlige korstoget mot blogger, eller er det faktisk sjekka før du var nedlatende? UA/AA kan bare drømme om å få samme behandlinga og vurderinga før publisering som artiklane der. Les her om du lurer på hva for «subb» som står bak bloggen. 193.90.152.210 8. okt. 2016 kl. 16:13 (CEST)
Vel, nå har jeg ikke sagt noe galt om denne bloggen, men det er korrekt at blogger normalt ikke regnes som gode kilder. Den nevnte bloggen har jo en skikkelig redaksjon, til forskjell fra de fleste andre blogger, og må da regnes som god kilde. Etter opprydning i lenker, litteratur og lenker står vi igjen bare med to eksterne lenker: En til arkivverket og en til denne bloggen. Så hvorfor fremheve denne lenken i en artikkel med en omfattende litteraturliste og 300 henvisninger i fotnoter? --Mvh Erik d.y. 8. okt. 2016 kl. 16:49 (CEST)
Erik stiller et helt legitimt spørsmål som en naturlig del av redigeringa av stoffet i artikkelen. Det er ingen grunn til å mistenkeliggjøre spørsmålet. Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. okt. 2016 kl. 17:50 (CEST)

Jeg har fjernet nevnte eksterne lenke, se artikkelens kandidatside for begrunnelse. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2016 kl. 18:52 (CEST)

Bruland 2012 Øyenvitner[rediger kilde]

Henvisningene til Brulands bok mangler sidetall. Noen som har boken og kan hjelpe til med sidetall? --Mvh Erik d.y. 7. okt. 2016 kl. 16:30 (CEST)

Litteratur som ikke brukes som referanse[rediger kilde]

  • Abrahamsen, Samuel (1991). Norway's Response to the Holocaust: A Historical Perspective. Holocaust Library. ISBN 0-89604-117-4. 
  • Brunvoll, Kirsten: Veien til Auschwitz. Oslo: Aschehoug, 1947.

--Mvh Erik d.y. 8. okt. 2016 kl. 13:54 (CEST)

Jeg synes at all relevant faglitteratur bør listes, i ett alfabet. Hvilke bøker som er brukt som kilder i artikkelen, framgår av referansene. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 8. okt. 2016 kl. 14:47 (CEST)
Forslag fra Ulf ovenfor om å slå sammen «Kilder» og «Litteratur». Disse to ovenfor er ikke brukt som kilder og da bør seksjonen kalles «Litteratur». --Mvh Erik d.y. 8. okt. 2016 kl. 15:06 (CEST)
Høres ut som en naturlig og god løsning. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 8. okt. 2016 kl. 17:47 (CEST)

Endringer etter UA-status[rediger kilde]

Det har kommet til en seksjon om Auschwitz etter UA-prosessen er avsluttet. Mulig at sitatet fra Rechenberg er litt langt? Detaljene i Eitingers vitnemål gjelder ikke de norsk spesifikt, mulig at det bør strammes? Selv har jeg fylt på med noen hovedtrekk om forholdene i leiren basert på Mendelsohn. --Mvh Erik d.y. 24. okt. 2016 kl. 17:06 (CEST)

Tror det bør strammes inn. Artikkelen er snart på 200 tusen tegn og over 40 sider. At vi behandler det som angår deportasjonen, forløp og etterspill utfyllende er som det skal være, men vi bør avgrense innholdet til det. Stoffet kan eventuelt flyttes ut i en annen artikkel. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 27. okt. 2016 kl. 18:24 (CEST)
tror det er riktig at vi sier noe om hva som skjedde med dem som ikke ble drept umiddelbart, dette er jo også en del av holocaust. Dette skiller seg imidlertid lite fra det andre fanger i auschwitz gjennomgikk. Kanskje kutte hele eller deler av sitatet? Mvh Erik d.y. 27. okt. 2016 kl. 19:19 (CEST)

Fjernet det lange sitatet {{sitat|To brakker var innrettet som sykebrakker, men det var bare samlesteder for ubrukelige slaver (muselmenn) for å sende dem i gasskamrene. Utenfor leiren lå der til denne tid to krematorier med forgasningsinnretning, som bestått i en komplett innrettede baderum, bare at det var gass ovenfra, istedenfor vann. Hver rum fattet 500 personer og det ble flittig benyttet. I slutten av 1944 var det fem slike krematorier i full drift månedelang, dag og natt rund ble det drept og brendt. (...) Jeg hadde alleslags yrker. Var pleier, vegarbeider, liktransportør, maler, elektriker, skriver, og drittfarer, og hadde derfor anledning til å komme i alle andre leir. Jeg har sett millioner av mennesker dø på alle måter, henging, skyting, sult, kulde, sykdommer, lus og ganske enkelt ved å bli slått ihjel. Jeg har selv gjennomgått nesten alt det av det oven sagte og det er under at jeg kan forklare, at jeg lever den dag i dag og er såpass frisk i ånd og legeme|Georg Rechenberg, overlevende<ref>[[#refBruland2012|Bruland (2012)]] s. 83-85</ref>}} --Mvh Erik d.y. 29. okt. 2016 kl. 15:49 (CEST)

Synes det er en grei innstramming, men legg gjerne en mer utførlig redigeringskommentar. Antar dette er lagt inn av bidragsyter Nutty Professor og det er ikke gitt at vedkommende er kjent med våre diskusjonssider og hvordan de fungerer. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 29. okt. 2016 kl. 16:07 (CEST)

Interne lenker som ikke er skrevet[rediger kilde]

Jeg må tilstå at jeg har aversjon mot «røde lenker» (internlenker som ikke er opprettet). Det er ikke noe krav til artikler som er utmerket at det ikke skal være noen slike, men jeg synes vi bør ta det siste støtet så denne artikkelen er fri for de. Jeg skal over de neste ukene forsøke å gjøre mitt, så om andre bidragsytere også tar et tak, så bør vi vel klare det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 27. okt. 2016 kl. 21:44 (CEST)

ja du sier noe. Enkelte kan vi trolig droppe, feks Sara uthaug. Kathe Lasnik og benkt jerneck bør vi kanskje ha artikler om. Mvh Erik d.y. 27. okt. 2016 kl. 22:40 (CEST)
Har skrevet biografi om Benkt Jerneck som viste seg å være sånn cirka notabel, alt tatt i betraktning, interessant karriere hadde han iallefall. Tatt bort noen rødlenker. --Mvh Erik d.y. 29. okt. 2016 kl. 16:50 (CEST)
Jeg skal skrive en artikkel om Den israelitiske menighed i kveld. Da blir det vel ikke spesielt mange røde lenker igjen? Jeg synes uansett ikke at det er veldig viktig i seg selv at en artikkel er 100 % fri fra rødlenker. Hilsen Kjetil_r 30. okt. 2016 kl. 17:33 (CET)
Jeg finner ikke noe særlig om Rene Modiano og hans kone Helene, bortsett fra historien fortalt av Pryser i Morgenbladet. Muligens notable men vanskelig uten mer substans fra kildene. --Mvh Erik d.y. 30. okt. 2016 kl. 19:15 (CET)

Saul Friedländer er lagt til, dog ikke særlig grundig.--Mvh Erik d.y. 30. okt. 2016 kl. 19:32 (CET)

Jaja, den lenken var jo i Holocaust... --Mvh Erik d.y. 30. okt. 2016 kl. 19:46 (CET)

Wolfgang Geldmacher gjorde også en stor innsats, men jeg er usikker på om vi har grunnlag for en biografi - fjerne lenken? --Mvh Erik d.y. 30. okt. 2016 kl. 19:57 (CET)

Han er dog grundig omtalt i flere bøker, blant av Johan Vogt og Arvid Brodersen. Mvh Erik d.y. 30. okt. 2016 kl. 19:57 (CET)
Jeg synes Geldmacher kan forsvares. Skal jeg gjøre et forsøk på en kjapp biografiartikkel? Mvh. Kjetil_r 30. okt. 2016 kl. 20:20 (CET)
Flott om du tar første etappe, jeg har ikke mer tid. Mvh Erik d.y. 30. okt. 2016 kl. 20:24 (CET)

Ny flikking[rediger kilde]

«Falkenhorst rådet rikskommissær Josef Terboven om å stanse utsendingen, men Terboven, Fehlis og Reinhard motsatte seg ønsket og fullførte deportasjonene» Dette punktet er dårlig dokumentert. --Mvh Erik d.y. 31. jan. 2017 kl. 18:27 (CET)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Holocaust i Norge. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 30. jul. 2017 kl. 15:58 (CEST)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Holocaust i Norge. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 7. sep. 2017 kl. 11:10 (CEST)

Endel feil på referansene[rediger kilde]

Det er endel skjemmende feilmeldinger på referansene. Ulf Larsen (diskusjon) 30. mai 2018 kl. 17:31 (CEST)

Takk for observasjon, flikker dette --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. mai 2018 kl. 18:45 (CEST)

Arkivverket har dessverre ødelagt de gamle nettsidene, så nå funker ikke lenkene til opprinnelig oppslag. Temmelig klønete at Arkivverket, av alle, gjør slikt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. mai 2018 kl. 18:54 (CEST)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Holocaust i Norge. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 13. jun. 2019 kl. 14:03 (CEST)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Holocaust i Norge. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 19. mar. 2021 kl. 23:20 (CET)

Aktuell bok[rediger kilde]

Historikeren Synne Corell har lansert en bok, Likvidasjonen, se «Boklansering av 'Likvidasjonen', med Synne Corell», denne videoen fra Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter ved lanseringen. Bør vel være aktuell for denne artikkelen. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 27. okt. 2021 kl. 16:41 (CEST)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Holocaust i Norge. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 27. des. 2021 kl. 15:20 (CET)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Holocaust i Norge. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 10. feb. 2022 kl. 11:59 (CET)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Holocaust i Norge. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 18. feb. 2022 kl. 11:49 (CET)

Ordren om deportasjon[rediger kilde]

Det er ifølge Mendelsohn uklart om den konkrete ordren om å sette i gang deportasjonene 26. november kom fra Berlin, for eksempel finnes det ikke noe skriftlig dokumentasjon på noen ordre fra RSHA.

Dette må være feil. Det ble sendt teleks fra RSHA 25. november 1942 med opplysning om marinens tilbud om skipstransport, og oppramsing av hvilke kategorier jøder som skulle fjernes fra norsk jord. Mvh --Nordfra (diskusjon) 4. mar. 2022 kl. 15:03 (CET)

Tja. Vi tar ikke her på Wikipedia stilling til hva som er sant og vi argumenterer/drøfter ikke. Vi gjengir gode kilder. Jeg satte derfor tilbake setningen som forøvrig er tydelig merket med Mendelsohn. Eksakt hvem som tok initiativet til deportasjonene fra Norge har forblitt et diskusjonstema blant historikere. Det er ikke helt kalrt hva som skjedde i Oslo eller Berlin. Mye tyder på at Hellmuth Reinhard var en nøkkelperson, men Reinhard skyldte på Quisling og Terboven. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. mar. 2022 kl. 17:34 (CET)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Holocaust i Norge. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 15. aug. 2022 kl. 19:27 (CEST)

Lenke Holocaust i intro[rediger kilde]

Jeg mener den generelle artikkelen Holocaust bør lenkes fra intro. Helge Høifødt (diskusjon) 21. nov. 2022 kl. 10:13 (CET)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Holocaust i Norge. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 7. jul. 2023 kl. 23:44 (CEST)

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Diskusjon:Holocaust_i_Norge/Arkiv_1&oldid=23969892»