Diskusjon:Gran

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fotfeste på Vestlandet[rediger kilde]

«I dag er gran den mest dominerende tresorten i Norge, selv om den fortsatt ikke har fått fotfeste på Vestlandet.» Ser dette ligger med referanse. Jeg har ikke selv denne boken, men regner med og håper forfatteren med dette har tenkt på norsk gran? Om ikke, lurer jeg virkelig - og egentlig lurer jeg sterkt uansett. At her er lite (i alle fall et mindretall av) norsk gran her borte, er nå så, og at der aldri blir de store skogene som det finnes på østlandet, greit nok - men gran er det da virkelig nok av. Flere og flere får øynene opp for den nedskogingen og ødeleggelsen av den typiske vestlandsnaturen granen skaper. Her er det da spesielt sitkagran som er problemet, i og med at den sprer seg med enorm hastighet, og overtar og ødelegger tidligere beiteområder og utmark. Grunnen til at denne tresorten ble valgt, var at den vokser raskt og skulle skape god inntjening til de bøndene som plantet den. Problemet viser seg nå - granen sprer seg og tar over store områder, og det er svært vanskelig, for ikke å si umulig, å tjene noe penger på den. Tømmeret er rett og slett uønsket av sagbruk, fordi treverket ikke kan brukes til noe som helst. Austevoll kommune har for eksempel innført «skuddpremie» på gran, fordi problemet er så stort - og ingen kan ta ned granen og tjene noe særlig på det. Flere andre kommuner har vurdert å gjøre det samme. Jeg har et eksempel fra min region, hvor en bonde brukte vinteren til å ta ut skog - han satt igjen med en fortjeneste på et par tusenlapper, etter flere måneders jobbing.

En skal også huske på at staten etter krigen og oppover gav tilskudd til bønder som ville plante skog på eiendommene sine. Med andre ord er store deler av Vestlandet plantet ned med statsfinansiert gran! Så da begynner jeg å lure - er det virkelig sant at granen ikke har fått fotfeste på Vestlandet? Tilgi meg om jeg tar feil, men dette utsagnet skurret i mine øyne. Sindre Skrede 28. jul 2007 kl. 11:45 (CEST)

Her var det klare meldinger, det er bra! Noen kommentarer: Selvfølgelig er den norske grana (picea abies) sin innvandringshistorie det står om på denne siden, artikkelen heter jo Gran (picea abies). Når artikkel forfatteren skriver at den ikke har fått fotfeste på Vestlandet enda regner jeg med at han sikter til den naturlige utbredelsen og ikke skogreisinga.
Når det gjelder sidkagranas egenskaper og bruksområder finnes det masse på nettet blant annet her, http://www.skogoglandskap.no/artikler/2007/1176188039.29 Norskvokst sitkagran har nå fått europeisk aksept som konstruksjonsvirke, og kan styrkesorteres både maskinelt og visuelt. Dette medfører bl.a. mulighet for CE-merking.Du får be sagbrukseieren lese dette. Sidkagrana er jo fremmed for vår fauna og man skal jo være svært forsiktig med innføring av nye arter! Fremmede arter kan utkonkurrere naturlige arter dette har vi mange eksempler på minken, mongolspringfrø og kjempebjørnekjeks. En ting jeg lurer på i denne forbindelse; er det slik at sidkagrana sprer seg naturlig med frø? En annen ting hva mener du med at Austevoll har innført skuddpremie på gran? Lønnsomheten i skogbruket har vært lav i flere år, men har tatt seg bra opp de siste årene. Grunnen til at skogeieren hadde dårlig fortjeneste kan være mange, men hadde han ikke hatt skogen hadde det vært 0.--Per Vetlesen 29. jul 2007 kl. 22:34 (CEST)
Da er jeg med. Begynte virkelig å lure, hadde ikke peiling på de latinske navnene, men skulle nok sjekket opp dette. Om noen har god nok peiling på sikagran til å skrive en artikkel, hadde det vært fint.
Såvidt meg bekjent må sikagranen vokse ganske lenge før den blir noe tømmer av. Jeg kjenner til et lokalt eksempel hvor en person fikk skåret opp plank og bjelker til bygging av en garasje, fra sin egen sitkagranskog. Han fikk nå opp bygget til slutt, men granen vred og vrengte seg så til de grader at han måtte kjøpe inn «butikktre» for å kle hele greien om igjen. Men, nå var ikke mitt poeng å forelese om sitkagranens grusomheter. Det er derimot, som du sier, et faktum at innføring av nye arter til vår fauna er svært farlig og kan få uante konsekvenser.
Når det gjelder «skuddpremie», som jeg skrev, mener jeg at Austevoll betaler grunneiere for å fjerne trær. Om de betaler en viss sum per tre eller en viss sum per arealenhet, vet jeg ikke. I alle fall er prinsippet betaling for åpning av landskap.
Sitkagranen frør seg selv, ja, helt naturlig - og i en enorm fart. Overalt hvor man går (nå snakker jeg for Sotras vedkommende, for å gjøre det klart. Det samme gjelder omtrent hele vestlandskysten, men jeg skal ikke uttale meg for alskens kriker og kroker her, da jeg ikke ferdes overalt alltid) finner man små og mellomstore sitkagraner, som har frødd seg naturlig. Etter hva jeg kan se står vi overfor en stor økologisk katastrofe: om spredningen fortsetter slik den gjør nå, blir det ikke mye lyngheier og åpent landskap igjen. Sitkagranen overlever selv i barskt og salt klima, som det er her ute, og bøyer seg kun i sjeldne tilfeller for vind. Omtrent det eneste stedet hvor jeg har sett sitkagran bøye seg for vinden er ved Obrestad fyr, men det må vel regnes som et litt mer ekstremt sted.
En sitkagran som har stått lenge, da snakker vi flere hundre år, skal visstnok være bra tømmer. Leste dog en annonse i avisen i dag om en som selger sitkagranved - 100 kroner per lass - så ikke vet jeg. Mest sannsynlig har ikke den skogen stått i et par hundre år, men.
Nåvel - dette havnet litt ut på kanten av det jeg ville frem til, men uansett bra med diskusjon rundt temaet. Som sagt, om noen vet nok om sitkagran til å starte en ny artikkel, og ikke minst presisere at det er utbredelsen av norsk gran som ikke har fått fotfeste her vest, så ville jeg vært glad for det. Sindre Skrede 29. jul 2007 kl. 23:46 (CEST)
Det høres ikke bra ut at sitkagrana sprer seg naturlig! Artikkelen om sitkagran er veldig mangelfull, men den engelske siden er bra, en:Sitka_Spruce. Jeg kommer ikke til å skrive om sitkagran, hadde det vært en utfordring for deg? Da vil du få mye kunnskap om den! :-)--Per Vetlesen 30. jul 2007 kl. 14:24 (CEST)
Det er et emne jeg ikke har tatt i her på wikipedia før, har mest holdt meg til historie og litt av ditt og datt. Vi får se - en artikkel må vi i alle fall ha, så vi vet hva som står i veien for utsikten til havet om 5 år! --Sindre Skrede 30. jul 2007 kl. 16:28 (CEST)
Nå står det: «Det vokser ikke gran på Vestlandet.» Dette er om mulig enda verre enn den opprinnlige formuleringen. At gran ikke har fått naturlig fotfeste på Vestlandet, selv om den er plantet, er på en måte rett, men at den «ikke vokser» på Vestlandet er direkte feil. Det er feil av to grunner:
1) Gran er ikke vanlig utbredt som naturlig treslag på Vestlandet, men finnes som spredte artsforekomster. Noen av disse kan være ført dit opprinnelig av mennesker, mens andre ganske sikkert er reelt naturlige. Minst to naturlige eller halvnaturlige forekomster av gran på Vestlandet er fredet som naturreservat nettopp på grunn av granen.
2) Gran er plantet på Vestlandet systematisk og organisert gjennom minst 150 år, og mange steder sår treslaget seg selv i større og mindre grad. Før dette igjen har sannsynligvis gran i noen grad vært brukt som prydtre.
Bortsett fra dette er det rett at man på Vestlandet finner spesielle plantesamfunn som man ikke finner på Østlandet og som betinger fravær av dominerende klimaksarter av typen gran. Det som i granområdet vil være midlertidige pionersamfunn kan på Vestlandet opptre som permanente skogsamfunn, som for eksempel sammenhengende arealer av bjørke- eller gråorskog på god bonitet under klimatisk barskoggrense.
Ellers er sitkagran en annen art enn vanlig gran og bør holdes adskilt i denne sammenhengen. Det er plantet både gran og sitkagran på Vestlandet, den førstnevnte i størst antall og for det meste innover i fjordene, den sistnevnte i hovedsak ved kysten, begge deler med offentlig tilskudd og stort sett ut fra samme formål. For øvrig er det plantet en rekke treslag med offentlig tilskudd, men ingen i så stor grad som disse to.
Kanskje burde man bare gå inn og endre teksten, men egentlig burde det skrives et mer sammenhengende avsnitt om planting av gran på nye arealer. Her burde det også komme med at mye plantet gran på Vestlandet (ca. 75%) er av mellomeuropeisk frø, mens plantet gran i Nord-Norge derimot stort sett er av norsk opprinnelse.80.213.198.170 Ingvar Åberge

Når kom de?[rediger kilde]

Ifølge denne artikkelen er det oppdaget grantrær med en alder på over 9000 år i sverige. Derav følger det naturlig at granen må ha kommet til Sverige tidligere enn for 2500 år siden sånn det står i denne artikkelen. og sansynligvis at granen kom tidligere til andre deler av området enn det som er beskrevet her

Calintares 28. nov 2008 kl. 03:59 (CET)

Picea = gran, picea abies = rødgran[rediger kilde]

Gran er en slekt, picea abies er en art; rødgran, den vanligste i Norge, og den som viksrer vilt i Norge... Picea - slekta gran.. Det er flere typer gran, ikke bare picea abies. Du har både Picea glauca (hvitgran), Picea omorika (Serbergran) og Picea pungens(Blågran). Skal du skrive om slekta gran, må du bruke kun slektsnavnet (picea). Hvis du skal skrive om Picea abies, må artikkelen hete Rødgran.. Det kan være forvirrende for folk som bruker siden når man gjør lekser, da det står noe annet enn det som er rett. Selv om det er en filleting, vil det muligens føre til forvirring... klausn1 Dette usignerte innlegget ble skrevet av Klausn1 (diskusjon · bidrag) 10. feb 2012 kl. 10:47 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Skal man være nøyaktig, må man bruke det vitenskapelige navnet. Populærnavn er aldri nøyaktige. Samme problemstilling finnes i forhold til mange andre arter og grupper, f.eks. rødt ekorn (Sciurus vulgaris) som i dagligtalen kalles ekorn, et navn som også kan brukes om hele ekornslekten. Dette er ikke et Wikipedia-spesifikt problem, det er et generelt problem med populærnavn. Løsningen er altså å bruke det vitenskapelige navnet i tilfeller der nøyaktighet er viktig. - Soulkeeper 10. feb 2012 kl. 12:46 (CET)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 3 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Gran. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 22. apr. 2018 kl. 02:13 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Gran. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 7. jul. 2018 kl. 03:36 (CEST)[svar]

Eldste?[rediger kilde]

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Pando_(tree) er eldre, så vi bør vel endre artikkelen? ElectroWolf (diskusjon) 15. aug. 2018 kl. 09:27 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Gran. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 6. apr. 2019 kl. 04:34 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Gran. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 21. apr. 2023 kl. 05:09 (CEST)[svar]