Diskusjon:Gilgamesj (konge)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Navneformene Gilgamesj/Gilgamesh[rediger kilde]

Veit ikke om det er noen autorative kilder på dette området (slik Språkrådet er med stedsnavn, etc), men mener det skal være Gilgamesj, ikke Gilgamesh. Jon Harald Søby 17. des 2005 kl.16:59 (UTC)

Nei, det riktige navnet er Gilgamesh og brukes i den siste og først hele utgaven av eposet som kom i 2004. Gilgamesj er bare et fornorsket uttrykk av navnet. Basto, 27. mars 2006 kl.13:50.

Enig med Jon Harald. Store Norske Leksikon bruker Gilgamesj, som er det norske navnet. Skrivemåten med sh er engelsk. Gilgamesj er ikke noe mer fornorsket enn Gilgamesh er anglisert. Slike navn må i alle tilfelle transkriberes, og den norske transkripsjonen for den aktuelle lyden er sj. Wolfram 27. mar 2006 kl.15:52 (UTC)

Dere synes jeg kanskje er kravstor på dette området, men når Jens Braarvig og Tor Åge Bringsværd har brukt navnet Gilgamesh på den første hele utgaven av eposet på norsk og har gått fra Gilgamesj, så bør samme navn brukes. Dessuten er Gilgamesh brukt over hele verden, ikke bare i den engelsk talende verden. Det kan stemme at det står Gilgamesj i leksikon eller andre kilder som er før 2001, men av de fleste kilder etter 2001 har navnet blitt skrevet Gilgamesh. Hvis dere har sett på «Typisk norsk» på NRK, så er lydene sj, skj, kj osv i ferd med å bli borte fra det norske språk. Kan hende det er derfor blitt skrevet Gilgamesh. Basto, 27. mars 2006 kl.18:05.

Desto større grunn til å holde på lydene, spør du meg. Caplex bruker også Gilgamesj.

At andre transkripsjoner brukes utenfor Norge har jeg vanskelig for å se at kan være tungtveiende. Vi bruker jo også norske transkripsjonsregler for f.eks. navn skrevet med det kyrilliske alfabetet, selv om engelske transkripsjoner på verdensbasis er mye mer utbredt. Wolfram 27. mar 2006 kl.16:14 (UTC)

Vel, jeg er faktisk uenig i det. Språk utvikler seg og noen former blir borte. Enten man liker det eller ikke. Ta f.eks. ordet thak (oppå huset) og tak (ta på skulderen). Thak ble brukt under vikingtiden og middelalderen i Norge, men så ble den sammen smeltet med ordet tak. Altså helt naturlig. Dessuten har man funnet ut når det gjelder oversettelser av navn fra utenlandske romaner eller lignende, så fornorskes enkelte navn i enkelte verker bare hvis navnet sier noe om personenes egenskaper. Harry Potter bøkene og Ringenes herre er eksempler på det. Navnet på Gilgamesh eller andre navn i eposet har ikke slik betydning, så derfor oversettes ikke disse og det er tydeligvis Braarvig og Bringsværd sett. Dette gjelder ikke bare i Norge. Basto, 27. mars 2006 kl.18:40.

Du overser én ting: Gilgamesj-eposet er ikke skrevet på engelsk. Derfor er det heller ingen grunn til å oversette navnet til engelsk skrivemåte i en norsk sammenheng, like lite som det er noen grunn for engelskmenn til å bruke norske transkripsjoner. Å bruke skrivemåten Gilgamesj handler ikke om å oversette navnet, bare om å bruke den mest korrekte transkripsjonen av det. Hvis man vil bruke originalform skal man hvertfall ikke skrive Gilgamesh. Sammenligningen med Harry Potter er av flere grunner ikke spesielt relevant. Wolfram 27. mar 2006 kl.17:15 (UTC)

Du har rett i at Gilgamesh ikke er originalformen av eposet. For den er skrevet med summeriske og akkadiske bokstaver. Men for at alle skal skjønn historien, så må man oversette det til latinske bokstaver i de områdene deres latinske bokstaver brukes, arabiske bokstaver der arabiske bokstaver brukes osv. Hvis man oversetter Gilgamesh i latinske bokstaver, skrives det Gilgamesh. Det er bare i Norge man har før valgt å fornorske eposet til Gilgamesj. Men nå har man gått fra den tanken. Braarvig, som er ekspert på sumerisk og akkadisk språk i Norge, har brukt navnet Gilgamesh på den fulle og hele utgaven av eposet som kom ut i 2004. Dermed er Gilgamesj ikke lenger i bruk. Det er mange grunner til at man har gått over fra å bruke Gilgamesj til Gilgamesh i Norge. Jeg har vist mange av grunnene gjennom eksemplene i de tidligere innleggene her i dag. Dessuten skal og bør man ikke fornorske navn hvis man ikke strengt tatt må. Basto, 27. mars 2006 kl.20:25.

Du sier «Det er bare i Norge man har før valgt å fornorske eposet til Gilgamesj.» Det er jo et godt argument for nettopp å bruke Gilgamesj ettersom dette er Wikipedia på norsk. At andre språk bruker noe annet er relevant for de andre språkene, men ikke her. Så vidt jeg kan se har det blitt vist til eksempler på at Gilgamesj brukes på norsk, men bare ett eneste (ditt) på at Gilgamesh brukes på norsk. Det virker litt tynt. –Peter J. Acklam 27. mar 2006 kl.20:32 (UTC)
PS. Du sier også «Hvis dere har sett på «Typisk norsk» på NRK, så er lydene sj, skj, kj osv i ferd med å bli borte fra det norske språk.» Dette er helt på jordet. For det første er logikken helt feil. Hvorvidt vi har sett Typisk norsk eller ikke påvirker neppe hvorvidt lydene er i ferd med å forsvinne. For det andre lever lyden som skrive sj og skj (dette er da én og samme lyd) i beste velgående. Det er bare lyden som skrives kj og tj som er i ferd med å forsvinne.

Det var kanskje sagt litt feil. Det at jeg mener at de lyden er i ferd med å bli borte, men jeg at de vil smelte sammen slik at det står igjen kun en måte å skrive de lydene sj, skj, kj. Men min hovedpoeng er at de som har oversatt Gilgamesh har valgt å bruke Gilgamesh og ikke Gilgamesj fordi man skal ikke fornorske, forfranske eller forsvenske et navn. Overalt der latinske bokstaver brukes, skriver man Gilgamesh. Ikke Gilgamesj, Gilgamesi eller et annet uttrykk. Det skal kun gjøres hvis navn i historien til sier at person har et bestemt egenskap ut fra navnet sitt og Gilgamesh har ikke en slik betydning. I alle kilder etter 2001 utgaven av Gilgamesh brukes navnet Gilgamesh. Alle andre kilder der Gilgamesj brukes er eldre enn 2001. Jeg bare sier at det riktige tittelen på norsk nå er Gilgamesh, ikke Gilgamesj. Derfor bør navnes også brukes som hovedform og nevn at man tidligere har brukt formen Gilgamesj. Basto, 27. mars 2006 kl.23:02.

Fordi én bok har brukt en utenlandsk transkripsjon betyr ikke det at det nå er den måten som er riktig på norsk. Det finnes en rekke bøker der Gilgamesj er brukt (søk i bibsys.no). I tillegg bruker alle andre norske leksika fremdeles Gilgamesj. Når jeg søker etter (forholdsvis nye) norske nyheter på sesam.no får jeg 52 treff på Gilgamesj og 7 på Gilgamesh. Det er ikke Wikipedias oppgave å endre på etablert språk. At Gilgamesh brukes på alle andre språk er også feil, på polsk heter det f.eks. Gilgamesz, på tysk Gilgamesch. Og som jeg skrev over: Gilgamesj er ikke noen fornorskning mer enn Gilgamesh er en anglisering. Wolfram 27. mar 2006 kl.21:03 (UTC)

Enig med Jon Harald og Wolfram: Om en vil legge seg på en standard med vitenskapelige transkripsjoner, så kunne kanskje formen Gilgameš gi mening. Men all den tid dette ikke er politikken her, så blir det nok rettest å bruke norske transkripsjonsregler og skrive Gilgamesj snarere enn engelsk Gilgamesh. -- Olve 27. mar 2006 kl.22:20 (UTC)

Wolfram, det stemmer at finnes mange bøker og kilder der man bruker Gilgamesj, men de er eldre enn 2001. Man burde bruke den siste utgitte eposet tittel siden den i fremtiden skal skrive Gilgamesh og ikke Gilgamesj. Man har gått fra det av dvs. grunner. Dessuten skal man nevn at Gilgamesh er et personnavn på en person, i like het som Olav og Kari er personsnavn. I Norge og mange andre land har man lagt på den linjen at man ikke skal fornorske/oversette personnavn i litterære kilder så lenge navnet ikke forteller om bestemte egenskaper ved personen som ellers ville gå tapt for leseren. Sigurd Drakedreper fra Edda sagaene er et eksempel på slik navn. Gilgamesh er det ikke Enten dere liker det eller ikke, er de norske transkripsjonsregler nå at man skal skrive Gilgamesh og ikke lenger Gilgamesj. Det at det oppstår fremdeles Gilgamesj på noen kilder er i dag betegnet som en liten språkfeil og vil rettes på en gang i fremtiden. Braarvig og Bringsværds bruk at navnet Gilgamesh og ikke Gilgamesj må vei tyngst og man bør følge med i tiden. Men man kan sikkert opprette en hjelpe link for de som fremdeles ikke vet at man skriver navnet Gilgamesh og ikke Gilgamesj, slik at de kommer til siden på den norske Wikipedia. Det kan jeg være enig i. Basto, 28. mars 2006 kl.09:05.

Jeg har søkt litt på weben og jeg ser at Gilgamesh brukes i det som virker som seriøse artikler (på universitetssider, forskning.no, o.l.), så det kan godt stå under Gilgamesh for min del. Riktignok er jeg ikke overbevist om at forfatterne har gjort et bevisst valg når de har valgt skrivemåten Gilgamesh, fremfor at de bare har kopiert den engelske skrivemåten. –Peter J. Acklam 28. mar 2006 kl.07:04 (UTC)

Gilgamesh er ikke den engelske skrivemåten, det er den latinske skrivemåte hvis man skal oversette bokstavrett fra sumerisk og akkadisk kilskrift. Jeg søkte også på Gilgamesh på nettet og fant til og med norske kilder før 2001 som skriver Gilgamesh med sh. Det ser ut som det skjedde en skifte rundt 1996 der man gikk fra Gilgamesj til Gilgamesh. Siste Gilgamesj ble brukt var faktisk i 1996 utgaven av Per Seyersted oversettelse av eposet, som er bare er delvis av Gilgamesh historien, hvis man ser bort fra at enkelte leksikon. Basto, 28. mars 2006 kl.10:36.

Her var det gode argumenter på begge sider. Jeg synes vi bør følge norske transkripsjonsregler og skrive «Gilgamesj». Ståle 28. mar 2006 kl.14:07 (UTC)

Hei Ståle. Jeg respekterer meningen din, men man må følge tiden der Gilgamesh er den tittelen som både blir brukt i fagmiljøet og i den fulle oversettelsen av eposet til norsk. Faktisk er den norske transkripsjonsregler «Gilgamesh». Så artikkelen følger det du ber om. Basto, 28. mars 2006 kl.21:26.

Jeg synes kanskje en henvendelse til spårkrådet er på sin plass her, selv om det høres mest riktig ut med Gilgamesj. Shauni 28. mar 2006 kl.19:26 (UTC)

Du, Basto, skriver «Gilgamesh er ikke den engelske skrivemåten, det er den latinske skrivemåte hvis man skal oversette bokstavrett fra sumerisk og akkadisk kilskrift.» Jeg synes ikke dette er noe godt argument – tvert om: Hele poenget med det latinske alfabetet er, så vidt jeg vet, at hver lyd skal ha sin bokstav eller bokstavkombinasjon. Man transkriberer altså ikke bokstaver, men lyder. Dette er tydelig i f.eks. gresk, hvor det greske ordet for og, και, ofte transkriberes til ke, fordi det uttales ke. En bokstav-for-bokstav transkripsjon ville gitt kai, men i utgangspunktet er hensikten med det latinske alfabetet at man velger en skrivemåte som gjør at leseren kan forstå hvordan ordet skal uttales. Tilbake til Gilgamesh: sh-lyden på slutten av Gilgamesh blir jo nettopp til sj på norsk. –Peter J. Acklam 28. mar 2006 kl.20:25 (UTC)

Du, Peter J. Acklam, det stemmer at sh-lyden skrive sj på norsk. Men Gilgamesh er et personnavn på en person og personnavn er unntaket fra denne reglen dere hele tiden referer til. Derfor skal det skrives Gilgamesh selv om for oss det hører ut som Gilgamesj. Poenget er også at Gilgamesj ikke er lenger i bruk, forskermiljøet og litterære eksperter bruker navnet Gilgamesh fordi navnet skriver slik. Gilgamesj stammer fra en tid da man fornorsket hver eneste ord og uttrykk fordi man trodde det truet det norske språk. I dag har det bevist at dette ikke er en trussel som man da trodde og derfor skriv man navnet i dag på den riktige måten. Basto, 29. mars 2006 kl.10:26.

Dette, Basto, var sterk kost, men ikke fullt så sterk argumentasjon. Like lite som det har forekommet at hvert eneste ord er blitt fornorsket, foreligger det bevis for hva som utgjør (og ikke utgjør) en trussel mot det norske språket. Akkurat som i denne diskusjonen er det store sprik i oppfatningene om hvordan saken stiller seg, og noen «bevisførsel» i tradisjonell forstand er ikke mulig. Ståle 29. mar 2006 kl.08:48 (UTC)
Nå har jeg sendt en henvendelse til Språkrådet (e-post til sporsmal@sprakradet.no):
På norsk Wikipedia har vi gående en diskusjon om hvordan vi skal stave navnet på det sumeriske/babylonske eposet Gilgamesh/Gilgamesj.
På 1960-tallet ble det utgitt en norsk oversettelse med tittelen Gilgamesj (Cappelen, oversatt av Per Seyerstedt).
I 2004 kom hele eposet i norsk språkdrakt, oversatt av Jens Braavig og Tor Åge Bringsværd, denne gang med tittelen "Gilgamesh" (Den norske Bokklubben).
Mitt spørsmål er: Kan Språkrådet gi noen anbefalinger/kommentarer om hva vi bør velge?
Vennlig hilsen
Ståle Johnsen

Ståle 29. mar 2006 kl.09:02 (UTC)

Svaret fra Språkrådet:
Ja, vi har nettopp fått spørsmålet fra en annen, og vårt svar er at "Gilgamesj" er den riktige skrivemåten i norsk.
 Vennlig hilsen
Marit Hovdenak
Språkrådet, Postboks 8107 Dep, 0032  OSLO
marit.hovdenak (at) sprakradet.no
22 54 19 50 /58,  906 92 068
Gateadresse: Observatoriegata 1 B, 0254 Oslo

Bra at noen prøver å ta en tak i dette spørsmålet, men egentlig etter min mening og forskernes mening siden de bruker Gilgamesh så er dette ganske unødvendig å blande inn Språkrådet inn i dette her. Jeg har ikke noe imot Språkrådet, men det er så mange logiske ting som beviser dette er Gilgamesh som er det riktige. Bl.a. fordi det er en personnavn. Hva ville dere ha sagt hvis deres navn ble tullet med, mange ville ha forlangt at det blir skrivet på den måten som skrives på og man viser en respekter over en som kommer utenfra. Egentlig har hele denne diskusjon som jeg vet at jeg er en del av en unødvendig diskusjon. Men vil lever tross alt i en demokratisk samfunn og det er helt naturlig at det er noen som er uenig i hva andre mener. Basto, 29. mars 2006 kl.12:16.

Det kan godt være at du (Basto) har rett i at det skal være Gilgamesh, men jeg klarer ikke helt å følge argumentasjonen din. Så vidt jeg vet transkriberes f.eks. greske og russiske navn fremdeles på den måten at en prøver å skrive hvordan det uttales, fremfor en transkripsjon bokstav for bokstav. Muligens er min kunnskap om dette utdatert. For øvrig holder det ikke å henvise til forskere uten noen nærmere presisering. Forsker er ingen beskyttet tittel og hvem som helst kan si at de er forsker og driver med forskning. –Peter J. Acklam 29. mar 2006 kl.10:27 (UTC)

Jeg har en ide. Hva med å sidestille begge formene, slik man gjør i mange andre språkstrider? Begge parter blir da fornøyd. Basto, 29. mars 2006 kl.14:00.

Problemet her er at den ene parten ser ut til å bestå av en person. Spårkrådet må ha siste ord. Flytt artikkelen til Gilgamesj,og gjør om Gilgamesh til en redirect. Shauni 29. mar 2006 kl.13:55 (UTC)

Problemt er at i og med at siste utgaven av eposet skrives Gilgamesh, så bør oversetterne ha siste ordet. Grunnen til det er at i fremtiden vil alle utgaver av eposet skrives Gilgamesh og være basert på Braavig/Bringsværds oversettelse fra de sumeriske og akkadiske tekstene (mens i utgavene som bruker Gilgamesj er basert på engelske og tyske oversettelser av eposet). Artikkelen bør bli på det navnet som er nå og gjøre Gilgamesj til en redirect. Det er ikke jeg som har bestemt at det skal skrives Gilgamesh, det er oversetterne, forlaget og mange andre litterære eksperter, og de har tross alt lagt mye tid og arbeid bak dette for at oss som liker å lese og vil lese Gilgamesh eposet får muligheten til det. For ellers må alle lære seg sumerisk og akkadisk. La oss respekterer deres arbeid! Og dessuten respekter Gilgamesh navn, og det gjør man ved å skrive på den originalmåten. Jeg er f.eks. meget imponert over utlendinger som ikke har bokstavene æ, ø og å vil lære å skrive navn med disse bokstavene på originalmåten. Derfor bør vi også gjøre det overfor Gilgamesh, selv om han kanskje levde for over 5000 år siden. Basto, 29. mars 2006 kl.14:00.

Problemet er kanskje at man ikke har spurt denne oversetetren selv? Jeg sendte en mail til Braavig, og dette er hva han svarte:

"Derom er vel meningene delte, selv om Språkrådet, tror jeg, ønsker sj, og flere av mine kollegaer. Vi har imidlertid ment at den internasjonale translittererings-konvensjon som også brukes i engelsk for denne lyden, sh, også kan brukes på norsk, selv om denne knapt er en norsk skrivemåte. Man finner likevel som innabeidet gjennom lang tid f.eks. sheriff, Shetland, sherry, shinto, shampo, shipping og andre lånord. Med sh unngår man f.eks. det nokså absurde Sjiva (som jo bryter med norske rettskrivningslover), eller Skiva, som jo er nokså rart, som etter vår mening bør være Shiva, videre Sjia eller Skia for Shia – derfor Gilgamesh. Men det er et emne man knapt kan bli enig om, tror jeg. Vennlig hilsen Jens Braarvig."

(- litt rart at alle hans eksempler begynner på -sh mens gilgamesh ender på det - men uansett, burde man ikke bli enige om at selv om den siste norske oversettelsen bruker -sh, så mener mange andre "eksperter" eller "forskere", inkludert språkrådet, at -sj er å foretrekke, og at dette ikke er en sak som er avgjort en gang for alle? Og: om neste oversettelse av eposet da går tilbake til -sj, skal da wikipediaartikkelen også gjøre det? Nei, skriv Gilgamesj og la Gilgamesh være redirect.) --Nisto 29. mar 2006 kl.15:11 (UTC)

Inntil neste utgave av eposet, bør det fremdeles være Gilgamesh. Som Braarvig sier, så ungår man den absurde former som Sjiva og Sjamhat. Mange av navnene i eposet, ikke bare Gilgamesh, har sh i seg og hvis man erstatter alle med sj så ser man hvor absurde dette er og stemmer ikke med norsk skrivemåte. Shamhat er et eksempel på det. Dermed har man enda en grunn til å beholde sh. Alle enig at det er bare teit å skrive shampo sjampo eller Shetland Sjetland. Basto, 29. mars 2006 kl.17:40.

1 Disse ordene har sj-lyden 'først' i ordet. Det er noe helt annet enn å ha det sist. 2 'Sjiva' er rart fordi det ikke er vanlig norsk å skrive j foran i ('kjipt' er et nyere unntak) 3 Sjmahat er ikke spesielt absurd i mine øyne. Det handler mest om vane. 4 Alle er ikke enige i at sjampo er teit (teit burde heller shampo være: på engelsk er det shampoo, hvorfor skal man ta vekk den siste o-en?) 5 SJetland er rart, men ikke teit, fordi det er sj først i ordet og fordi det er skrevet med latinske bokstaver uansett; Gilgamesj er ikke det. 6Basto, om alle andre her er mer for å skrive Gilgamesj, godkjenner du da at Gilgamesh bare skal være en redirect? Er ikke det selve grunnlaget for Wikipedia-samarbeid: demokrati? --Nisto 29. mar 2006 kl.16:16 (UTC)
En liten oppsummering:

Sju brukere har (med varierende styrke) uttrykt at de ønsker Gilgamesj som hovedform. Dette forslaget er gitt uforbeholden støtte fra Språkrådet. En bruker er sterkt imot dette, og vil ha Gilgamesh. Diskusjonen har vært lang og god.

Jeg synes det nå er grunnlag for å «protokollføre» og gjennomføre følgende vedtak: Hovedartikkelen omdøpes til Gilgamesj, og vi bruker gjennomført denne ordformen i artikkelen (bortsett fra ved omtale av bøker som har Gilgamesh i tittelen).

Vennlig hilsen Ståle 29. mar 2006 kl.16:36 (UTC)

Jeg er for demokrati og jeg vil selvsagt også ha demokrati her på Wikipedia. Men hvis vi legg alle fakta på bordet:

1. Siste norsk utgave av eposet som brukte Gilgamesj var i 1996 og var basert på engelske og tyske oversatte tekster. 2. Etter 2001 er har man kun brukt formen Gilgamesh i all forskning og utgaver av eposet. Unntaket er f.eks. noen leksikon som ligger etter. 3. Eposet som bruker Gilgamesh formen er basert på sumeriske og akkadiske tekster, altså de først utgavene som er direkte oversatt og mer riktig enn utgavene på Gilgamesj når det gjelder historie. 4. Gilgamesh er den direkte formen man får når man oversetter den med latinske bokstaver. Det er kun få land som ikke bruker Gilgamesh, bl.a. Polen der man bruker Gilgameszu. Sverige, Danmark og til og med Frankrike (de som ikke vil snakke engelsk en gang!) bruker Gilgamesh. 5. Gilgamesh er et personnavn som ikke har en betydning i navnet. 6. Man skal ha respekt for personnavn og helst skrive den på den måte den skrives på ut fra sitt alfabet (i vår tilfelle på latinske bokstaver). 8. Gilgamesh ser mer estetisk og vakre ut enn Gilgamesj, som ser bare teit ut. 7. Sj-lyden, enten man vil det eller ikke, vil ikke alltid i all fremtid skrives som sj. Det vil ikke ta alt for lang til at sj vil gå sammen til en felles lyd. Altså en helt naturlig utvikling og det er ikke noe nytt innenfor språk. 9. Braavig og Bringsværd har lagt mye tid og arbeid på å oversette fulle og hele eposet til norsk. For å anerkjenner deres arbeid, bør det skrives Gilgamesh. Braavig er den eksperten her i landet som kan sumerisk og akkadisk best. 10. Gilgamesj stammer fra en tid da man var totalt redd for at fremmedord skal ta makten over språket vårt, noe som har vist seg i lang tid å være feil. 11. De som arbeider med det språket en historie er skrevet på, bør ha mer å si enn de som ikke kan det språket. Han/hun har testet ut hvilken former som er best å bruke og bør respekteres. 12. Å skrive Gilgamesh skader ingen. Det samme gjelder for Gilgamesj, men ser bare teit ut.

Derfor mener jeg det bør være Gilgamesh og ikke Gilgamesj. 12 meget sterke argumenter for Gilgamesh. Dessuten betyr det ikke at selv om det er stor flertall for en løsning i et demokrati, så betyr det ikke at det er den beste løsningen. En siste ting jeg vil vektlegge er at Gilgamesh vil vri seg i graven hvis man skriver det Gilgamesj. Han ringte meg og sa det. Men jeg skal ikke stoppe der hvis dere absolutt vil ha det skrevet Gilgamesj. Men da bør det skrives litt om at begge formene er i bruk og er likestilt. Basto, 29. mars 2006 kl.19:30.

Bare for ordens skyld, Basto: Ditt argument nummer 4 stemmer ganske enkelt ikke, og dermed faller de fleste andre argumentene dine også. Vedgående å nevne formen Gilgamesh, så er dette selvfølgelig naturlig. -- Olve 30. mar 2006 kl.05:03 (UTC)

Jeg har nå flytta artikkelen til Gilgamesj; selv oversetteren som har brukt navnet Gilgamesh ser ut til å godkjenne sj-formen. Jon Harald Søby 30. mar 2006 kl.12:45 (UTC)

En rettelse. Oversetteren sa man kunne bruke denne formen på Gilgamesh, men han godkjente det ikke helt. For han er det fremdeles Gilgamesh som er det beste. Basto, 30. mars 2006 kl.18:08.

Ja, men det er kun hans synspunkt. Og som vi har sett, er det mange som er uenige… Jon Harald Søby 30. mar 2006 kl.16:23 (UTC)

Enda en rettelse. Ikke bare hans mening. Mange av hans kollegaer er enig med han, noen er uenig med han. Basto, 30. mars 2006 kl.18:26.

Dele artikkelen?[rediger kilde]

På andre språk (engelsk, tysk) er Gilgamesj og Gilgamesj-eposet to forskjellige artikler, en om personen og en om eposet. Vi burde kanskje gjøre det samme her. Wolfram 31. mar 2006 kl.10:19 (UTC)

Ja, jeg er enig. Når jeg fiksa interwiki med JhsBot satt jeg alle interwikiene til Gilgamesj (ikke eposet). Jon Harald Søby 31. mar 2006 kl.16:33 (UTC)

Hvorfor skal artikkelen Gilgamesj handle om eposet, mens artikkelen om personen har tittelen Gilgamesj (konge)? Jeg syns heller at artikkelen med navnet alene skal handle om personen, mens artikkelen om eposet skal hete Gilgamesj-eposet. SommerSang 1. sep 2010 kl. 19:44 (CEST)

Da jeg nylig jobbet med dette (i forbindelse med Bruker:Orland/VHS-prosjektet) oppdaget jeg at så godt som alle Spesial:Lenker_hit/Gilgamesj gjaldt eposet, ikke personen, og jeg flyttet artiklene i henhold til det, og etter min egen vurdering av hva som er mest kjent.
Jeg er enig i hovedregelen som sier at den opprinnelige betydningen av begrepet skal ha forrang til det «rene oppslagsordet» (eventyrfiguren Smørbukk foran karamellen, osv), men vi bør nok erkjenne at det finnes situasjoner hvor den avledede betydningen har størst utbredelse, og at slik intuitiv lenking og søking bør imøtekommes i rimelig grad (Et mulig sammenlignbart eksempel: hva er mest kjent av boka og filmen Forrest Gump, eller Bambi; begge filmene er basert på romaner, og boka burde således hatt rett til det rene oppslagsordet?). Mvh MHaugen 1. sep 2010 kl. 20:04 (CEST)

Ad: Tekster som antas er påvirket av Gilgamesj-eposet[rediger kilde]

Kan noen forklare hvorfor Popul Vuh er nevnt, og få med en kilde til det. I mine lekmannsøyne ville det være sjokkerende om man kunne vise til en sammenheng mellom to tekster skrevet lenge før noen kontakt mellom sivilisasjonene. Dette usignerte innlegget ble skrevet av 80.202.157.237 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Godt spørsmål. Jeg tror vi kan fjerne den fra lista, ja. I alle fall til noen kan dokumentere lenka. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 26. jan. 2014 kl. 16:41 (CET)