Diskusjon:Energi i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Utmerket artikkel Energi i Norge er en utmerket artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt verifisert som noe av det beste Wikipedia kan by på.


Wikipedia Energi i Norge har vært utvalgt artikkel og var på Wikipedias forside uke 20, 2017.

--M O Haugen (diskusjon) 10. des. 2016 kl. 17:44 (CET)[svar]

Energi i Norge trenger vedlikehold[rediger kilde]

Energi i Norge er blitt merket med {{UA-vedlikehold}} og dermed lagt til i kategorien Anbefalte og utmerkede artikler som trenger vedlikehold. Dette betyr at hvis manglene anført på artikkelens diskusjonsside ikke blir utbedret innen to uker, mister artikkelen sin status som anbefalt eller utmerket. Se avsnittet Like utmerket i 2022? under.Asav (diskusjon) 19. des. 2021 kl. 17:33 (CET)[svar]

Vannkraft og elektrisitetsproduksjon[rediger kilde]

Artikkelen vannkraft inneholder noe generelt om elkraftproduksjon i Norge. Det hører trolig hjemme i denne artikkelen fordi elkraft også (i økende grad) kommer fra andre kilder, f.eks. vind og sol. --Erik den yngre (diskusjon) 7. mai 2014 kl. 10:13 (CEST)[svar]

PS. Se også inndeling på engelsk WP f.eks. en:Electricity sector in Norway, der er både en artikkel om energi og om elkraft. Kanskje oversette til norsk, spesielt tabellene er interessant. --Erik den yngre (diskusjon) 7. mai 2014 kl. 10:16 (CEST)[svar]
Takk for tips, skal sjekke det som står i den engelske artikkelen. Sant å si skrev jeg artikkelen om Energi i Norge uten så mye som å kjenne til at engelsk WP hadde artikkelen «Electricity sector in Norway». Når jeg får tid skal jeg komme med forslag til helt nye versjoner av de tre fire første avsnittene i «Vannkraftverk». --Frankemann (diskusjon) 8. mai 2014 kl. 22:23 (CEST)[svar]

Innspil til versjonen av artikkelen den 22. mai 2016[rediger kilde]

M O Haugen kom med noen tilbakemeldinger på min brukerside, i hovedsak dreide det seg om følgende, som jeg etter beste skjønn har bearbeidet:

  • En stor del av dette hører hjemme i en ny artikkel som kan hete Norsk energihistorie. Enig, jeg har tatt ut og forkortet mye av den historiske delen. En artikkel med den foreslåtte tittelen har jeg planer om å opprette.
  • Så går det en del på innholdet i ingressen. Det er foreslått at den bør ha noen flere realopplysninger. Jeg har omskrevet den med vekt på de tallene som virkelig gjør Norge til en stor energiprodusent. Kravet til at ingressen ikke bør være for lang spiller også inn, og jeg synets dette er vanskelig å balansere. På den annen side er det en smal sak å bearbeide ingressen. Jeg kan gjerne lage nye revisjoner om noen kommer med innspill.
  • Det er foreslått å delen artikkelen inn i fire jevnt store hovedseksjoner: produksjon, forbruk, historie og framtid. Nå er ikke disse fire delene like store i denne reviderte utgaven heller, men jeg mener at produksjon og forbruk er det viktigste, derfor fortjener dette mest plass.
  • Det avsnittet som het «Oljekrisen og alternative energikilder» ble det etterspurt konkrete realopplysninger eller tall. Nå har jeg altså fjernet hele denne delen da jeg mener at det kan passe bedre i en egne artikkel om Norsk energihistorie. Da skal jeg heller tenke over flere realopplysning om dette temaet i den artikkelen.
  • Så ble det ment at stortingsmeldinger og andre politikkdokumenter er for store. Jeg har kuttet ut noen av disse, spesielt fordi noen synes utdaterte. Imidlertid synes jeg det er vanskelig å kutte ned på disse, uten at meningen går tapt. Politiske dokumenter, internasjonale avtaler og hva en konkret skal gjøre for å oppfylle disse i energipolitikken, mener jeg er svært viktige dokumenter. Her vil det også komme endringer fordi pga. politiske avtaler.
  • En annen innvending var miljøvernorganisasjonenes syn som muligens har for stor plass, eller ikke er balansert opp mot andre syn. Disse har jeg ikke greid å korte ned på, men istedenfor har jeg opprettet et eget avsnitt med petroleumsindustriens syn.

Fint om andre energiinteresserte og generelt interesserte som Finn Bjørklid, Bjoertvedt, Ulf Larsen, Ranværing. Og muligens Erik d.y. utpå høsten har tid til å gi noen tilbakemeldinger? Artikkelen har mange lesere så den fortjener kollegakontroll for å bli best mulig. --Frankemann (diskusjon) 6. jun. 2016 kl. 19:55 (CEST)[svar]

Veldig solid og konstruktivt arbeid. Når artikler er så solide og lange som dette kreves det desto mer å arbeid gi konkrete innspill - kanskje i de mørke høstkveldene! Printer nå og leser i solen... Mvh Erik d.y. 6. jun. 2016 kl. 21:18 (CEST)[svar]
Jeg er imponert, og jeg tror jeg følger unge Eriks råd om å printe ut en papirutgave i morgen for å få litt bedre oversikt. Rask kommentar: er noen av grafene, eksempelvis «Den totale energibalansen for Norge i 2014» for liten i størrelse? Eller er det bare min skjerm? Eller har det ingen betydning? Jeg klikket på en referanse, nr 46 som var en ren URL, men den ga feilmelding. Kan den formateres annerledes eller byttes? --Finn Bjørklid (diskusjon) 6. jun. 2016 kl. 22:37 (CEST)[svar]
Takk for hyggelige ord. Du har rett, grafene og tallene i f.eks. «Den totale energibalansen for Norge i 2014» er små på min datamaskin hjemme og mikroskopiske på PC-en på kontoret. Men jeg har holdt meg til regelen om å la figurene være uten størrelseangivelse. Folk må trykke på bildene for å få lest hva som står. Det tror jeg er like greit, for noen av disse bør forstørres slik at de dekker helle skjermen for å egentlig kunne leses. Jeg klikket på referanse 46 som føret meg rett inn til Teknisk ukeblad sin artikkel. Kan ikke se at noe er galt med denne referansen, men har lagt til tittel på artikkelen. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. jun. 2016 kl. 22:23 (CEST)[svar]
Jeg mener nok fremdeles at det kan strammes inn ytterligere. Jeg skjønner ikke hvordan trellers arbeidskraft, tretjære, pløying og fisketran hører hjemme her; avsnittene om den eldste energihistorien er praktisk talt kildeløse. Når det gjelder å forkorte sammendragene fra StMeld og organisasjonsstandpunkt, så tror jeg vi kan lære noe av pressemeldinger og NTB-versjoner når det gjelder å være kort og fokusert. Mvh M O Haugen (diskusjon) 7. jun. 2016 kl. 00:16 (CEST)[svar]
Jeg tenker at i alle fall noe av dette er relevant i den historiske delen. Vårt moderne samfunn bygger på en historisk sett enorm energibruk som tidligere sivilisasjoner i stor grad bare kunne oppnå ved bruk av slaver. Dermed mener jeg at dette er relevant, noe jeg også har sett i andre tekster om energibruk i historisk sammenheng. Forfatteren av boken jeg brukte som kilde til innføringen av kvernkaller på 1200-tallet har også nevnt dette poenget. (Altså at kvernkallene ble innført og at trenelene forsvant, uten at det nødvendigvis er en direkte sammenheng). Men mulig at pløying og roing er banale eksempler, og at eksempler er unødvenig. Tretjære er kanskje ikke nødvendig å nevne, men det var nok et svært viktig stoff, der mye energi gikk med i produksjonen. Har forstått det slik at trevirke som energikilde ble brukt til oppvarming, metallfremstilling og tjæreproduksjon, da tenket jeg det er relevant å nevene alle. Fisketran mener jeg bør nevnes fordi det var en viktig (den viktigste) energikilde til belysning, og belysning er jo bruk av energi.
Når det gjelder kilder til disse opplysningene kan jeg gjerne lete etter litteratur. Tenkte kanskje at dette var opplagt informasjon som ikke trengte kilder?
Har forsøkt å korte ned på teksten i avsnittet «Stortingsmelding 25 (2015-2016): Kraft til endring». Det er omtrent så mye jeg greier å korte ned. Vi får diskutere mer om dette. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. jun. 2016 kl. 22:23 (CEST)[svar]
Har lagt til kilder til mye av informasjonen i avsnittet Energibruk i førmoderne tid --Frankemann (diskusjon) 14. jun. 2016 kl. 19:36 (CEST)[svar]
Symbol comment vote.svg Kommentar Fikset noen små tekniske ting med noen semiauto verktøy, og fikset tre lenker som gikk til pekere. To av ISBNene på to bøker brukt i artikkelen ser ut til å være ugyldig. Kan du dobbeltsjekke dem?--Telaneo (Diskusjonsside) 7. jun. 2016 kl. 22:34 (CEST)[svar]
Takk skal du ha, tror jeg har fått det riktig nå! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 9. jun. 2016 kl. 20:48 (CEST)[svar]
Da ble den ene riktig! Det er fortsatt en annen som er feil.--Telaneo (Diskusjonsside) 9. jun. 2016 kl. 20:50 (CEST)[svar]
At dette skulle være så vanskelig! Telaneo, nå har jeg sjekket de fem ISBN-numrene i litteraturlisten, men de ser ut til å være riktige. Mulig problemet er at numrene for Kulturminner i norsk kraftproduksjon, revidert kun gjelder for den digital utgaven. Du må være snill og fortelle hvilket som er feil. --Frankemann (diskusjon) 11. jun. 2016 kl. 08:08 (CEST)[svar]
Den i referanse 62 gir utslag som ugyldig ISBN, altså 82-537-6912-2.--Telaneo (Diskusjonsside) 11. jun. 2016 kl. 18:08 (CEST)[svar]
Pussige greier, på rapportens tittelside står det:
ISBN 82-537-6911-3 Trykt versjon
ISBN 82-537-6912-2 Elektronisk versjon
jeg valgte Elektronisk versjon med ISBN 82-537-6912-2. Det har jeg da greid å legge inn korrekt? Liker den best trykte versjoners ISBN-nummre? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. jun. 2016 kl. 20:24 (CEST)[svar]

Innspil til versjonen av artikkelen den 14. jun. 2016[rediger kilde]

Hei Finn Bjørklid, Bjoertvedt, Ulf Larsen, Ranværing og Erik d.y., sist vi diskuterte denne artikkelen var det sommer og vakkert vær, motivasjonen for å arbeide med dette temaet var lav. Nå er de gode mørke høstkveldene over oss, lurer på om dere føler motivasjon for å fortsette der vi slapp i sommer? Denne artikkelen leses jo av rundt 1200 personer i måneden, så vi burde fått den så god som mulig. Sist diskuterte M O Haugen og jeg en masse om hva som er relevant å ta med om tidlig historie. Vet ikke om vi ble enige, men jeg argumenterte nå for mitt syn, samtidig som jeg i alle fall selv mener å ha strammet inn. Mye historie er flyttet over til Norsk energihistorie. Dessuten endret jeg en del andre ting, blant annet på grunn av politiske endringer. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. nov. 2016 kl. 23:17 (CET)[svar]

Jeg mener nok fremdeles at artikkelen vil vinne på å komprimeres. Noen stikkord her:
  • Trellene må ut. Det er få eller ingen kilder som regner folk og dyr som en del av energihistorien.
  • Lenker til enkeltaktører kan tas ut fra eksterne lenker, både miljøvernorganisasjoner og energiaktører. Det blir en opphoping som skygger for de relevante oversiktsnettstedene.
  • Referatene fra ulike miljøvernorganisasjoners meninger har fått urimelig bred plass. Artikkelen kan gjerne gjengi politikk (som i Stortingsmeldinger o.l.), men bør i liten grad gjengi meninger om politikk (som kronikker, landsmøteuttalelser osv). Hvis vi skal begynne med dét, er antagelig LO's og partienes meninger av større reell betydning.
  • Det er en viss forkjærlighet for små detaljer som har liten betydning for totalbildet og som IMO kan bidra til å avspore leseren, som f.eks. koksfyring og «Boareal per person har økt mer en boareal per husholdning». Her er det kanskje på sin plass å hente fram det gamle råd til engasjerte skribenter: kill your darlings.
  • En god del stoff kan nok fremdeles flyttes ut av denne oversiktsartikkelen og over til mer detaljpregede artikler. F.eks. stoff om ionevandring, de ulike sjøkablene og gyteforhold ved vassdragsregulering - for å nevne noe.
  • Når vi bruker tabeller og grafer kan det kanskje være til hjelp for leseren hvis bildeteksten framhever en tendens i tabellen/grafen som gjør den lettere å tolke!?
OK? Dette er selvsagt bare detaljer i en omfattende artikkel. Kanskje slike oppstramminger kan bidra til å holde leseren fokusert!?
Vi må huske at denne artikkelen inngår i en sammenheng av andre Wikipediaartikler og andre nettsteder og -artikler. Dette er ikke den eneste teksten leseren har foran seg på skjermen etter et googlesøk. En stramt redigert artikkel kan hjelpe leseren til å holde oversikten og se sammenhengene mellom mange supplerende enkeltartikler. En løst/svakt redigert artikkel kan virke uoversiktlig og vil trolig kan føre til at leserne velger andre oversiktsartikler. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 6. nov. 2016 kl. 23:54 (CET)[svar]
Hei M O Haugen, og takk for kommentarer.
  • Når det gjelder folk og dyr som en del av energihistorien er jo dette ikke mer enn noen få setninger, men du kan ha rett i at mange artikler om tamaet utelater dette. Mens denne utmerkede artikkelen mener at det er verdt noen setninger: A Short History of Energy - The Old Days Hva mener andre om denne saken?
  • Har fjernet de eksterne lenkene du nevner.
  • Ja, gode argumenter for å korte ned teksten. Nå har jeg sablet ned det meste, men flyttet over til de respektive organisasjonenes artikler.
  • Vel, jeg kan sikkert ta selvkritikk på for mange sekundære detaljer. Når det gjelder koksfyring er det kun nevnt som en billedtekst, samt at en tabell hadde dette med i kategorien «Ved, kull og koks». «Boareal per person har økt mer en boareal per husholdning» er derimot en av mange teorier for at energibruken i boliger har gått ned i Norge. Jeg synte dette var et svært interessant poeng, husk at elektrisk energiforbruk i Norge har økt noe aldels voldsomt etter krigen. Vi «sløser med strømmen» på en helt annen måte enn andre europeere, men trenden har snudd. Uansett: bør avsnittet forkortes? Er slike punktlister den beste måten å forklare mange kompliserte faktorer på, eller bør det unngås?
  • Ja, det med ionevandring ler jeg litt av nå, men jeg synes det er utfordrende å utporsjonere teksten til passende detaljnivå. Når du ikke har nevnt de andre beskrivelsen i dette avsnittet regner jeg med at det er greit. Noen detaljer om hva elektrisiteten egentlig brukes til i industrien er på sin plass tror jeg, ellers vil dette bli for abstrakt og vanskelig å huske. Jeg har ellers kuttet ned en hel del når det gjelder både sjøkablene, samt noen svært detaljerte forhold i distribusjonsnettet. Imidlertid synes jeg det er greit å nevne til hvilke land som har forbindelser, og vil bli tilknyttet med sjøkabel i fremtiden.
Oppstramminger holder leseren fokusert, det er sant, f.eks. må dublert informasjon unngås. Men jeg tenker også at noen eksempler og konkretiseringer gjør at leseren får bilder i hodet som gjør stoffet lettere å huske. Balansen er å utporsjonere dette i riktig mengde tenker jeg. Fortsatt er jeg mottagelig for tips om endringer og beskjæring. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. nov. 2016 kl. 19:48 (CET)[svar]

Jeg har tatt en rask titt på artikkelen og stusser over ingressen. Det virker som 2/3 er om olje, endel av det ganske detaljert. Trenger vi info i ingressen om hvilken rigg som fant det første oljefeltet, eller når? Ditto med detaljert oversikt over fordeling av produksjon av petroleumsprodukter. Når det gjelder ingress så tror jeg at flertallet av våre lesere får med seg den, og det er det. Om det er korrekt (og ingen har så langt seriøst argumentert mot) så bør vi være ganske nøye på hva vi tar med, og ditto utelater - og balansen mht hvordan den speiler resten av artikkelen.

Følgelig mener jeg det om olje/gass må reduseres, det må inn noe mer historie, noe mer om elektrisitet, ikke minst at bruken er ekstrem i forhold til andre land, muligens også en setning eller to om utveksling med andre land (Sverige/Danmark/Finland/Nederland osv.) som - om ikke det er unikt - vel er særegent for Norge/Norden. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. nov. 2016 kl. 22:25 (CET)[svar]

Takk til Ulf Larsen for vurderinger av ingressen. Ulf har sannsynligivs helt rett i at de fleste kun leser ingressen, og at den er viktig. Det var nok en liknende oppfatning som fikk M O Haugen til å anbefalle et større innslag av realinformasjon i inngressen tidliger i vår. Jeg er enig med Ulf i at ingressen må være balansert, altså ikke vektlegge et tema altfor mye. Jeg er også enig med M O Haugen i at det bør være realinformasjon i den.
Nå har jeg tatt bort informasjonen om energimengden som hver av de forskjellige petroelumsproduktene utgjør. Det som gjerne er lettere å forholde seg til er pengeverdien. Det som utgjør petroleum i ingressene er nå på litt under 50 %. Jeg lager gjerne nye revisjoner, men først kan dere jo si om dere synes den totale lengden av ingressen er passe? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. nov. 2016 kl. 18:33 (CET)[svar]
Hovedinntrykket av ingressen er fint nå. Passe lang, fin balanse mellom ulike deltema/innfallsvinkler. Facebook like thumb.pngLiker Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. nov. 2016 kl. 19:05 (CET)[svar]
Imponerende! Synes det er veldig bra med så mye god grafikk, og ingressen er god nå, den gir en fin oppsummering av artikkelen. Bjoertvedt (diskusjon) 12. nov. 2016 kl. 10:04 (CET)[svar]
Jeg har ikke hatt tid til å følge diskusjonen her, men har lest gjennom artikkelen og ble veldig imponert; mitt inntrykk da var at det var god balanse mellom de ulike delene. Sier meg absolutt enig i Bjoertvedts valg av superlativer. --Finn Bjørklid (diskusjon) 15. nov. 2016 kl. 09:26 (CET)[svar]

Ingressen begynner slik: «Energi i Norge har spilt en stor rolle for økonomiske utvikling og heving av befolkningens levestandard siden begynnelsen av 1900-tallet»

Greit nok, men. Energi spilte vel en stor rolle også på 1800-tallet? Med dampmaskiner osv. Og hva med oppgangssager og møller på 16 og 1700-tallet? Og før det var vel kunnskapen om å lagre energi om sommeren i form av ved, som så kunne forbrennes på vinteren, helt nødvendig for å overleve her? Setningen indikerer vel at energi har spilt en viktigere rolle de siste hundre år, enn i de foregående, og det stiller jeg et stort spørsmålstegn ved - kanskje er det heller omvendt.

Hvordan den ellers skal formuleres vet jeg ikke. Om vi ser på tilsvarende artikkel på svenskspråklig Wikipedia så er den innledende setningen en avgrensning av artikkelens rammer. Tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia om energi i Tyskland begynner med å si hvilke energiformer som benyttes. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. nov. 2016 kl. 19:45 (CET)[svar]

Hva med disse forslagene:
  1. Energi i Norge har spilt en stor rolle for økonomiske utvikling med kraftkrevende industri på begynnelsen av 1900-tallet, samt olje- og gassproduksjon i nyere tid.
  2. Energi i Norge har vært preget av vannkraftutbygging for kraftkrevende industri på begynnelsen av 1900-tallet, samt olje- og gassproduksjon i nyere tid.
  3. Energi i Norge har en dominerende plass i landets økonomi med olje- og gassproduksjon, samt stor produksjon av elektrisk energi basert på vannkraft.
Her er det i alle fall forsøkt å få inn stort meningsinnhold om dagens situasjon --Frankemann (diskusjon) 16. nov. 2016 kl. 18:42 (CET)[svar]

Om eksterne lenker: Jeg synes det er for mange. Foreslår at de tre første beholdes (IEA, SSB og OED), det bør holde. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. nov. 2016 kl. 19:52 (CET)[svar]

Men tror du ikke det er noe som våre lesere setter stor pris på, at det er noen velvalgte lenker til relevante sider? Og for en såpass bredt anlagt artikkel finnes det jo en del relevante institusjoner. --Frankemann (diskusjon) 16. nov. 2016 kl. 18:42 (CET)[svar]

Den første hovedelen - Historisk utvikling - begynner med en ingress. Jeg stusset over det, og det tok litt tid før jeg forsto hva det var. Foreslår at den fjernes, det holder vel med en ingress for artikkelen i sin helhet. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 15. nov. 2016 kl. 08:20 (CET)[svar]

Tenkte nok at det var nødvendig for en såpass stor artikkel. Mener at det hjelper for å lede leseren inn på hva det dreier seg om, samt at en kan velge å bare lese disse. Legg forøvrig merke til at det er gjennomført i hele artikkelen. --Frankemann (diskusjon) 16. nov. 2016 kl. 18:42 (CET)[svar]

Denne setningen: «Den totale produksjon av petroleumsprodukter, regnet i energimengde, i Norge var i 2014 fordelt slik:». Avsnittet heter Norge som storprodusent av energi, da mener jeg vi også bør oppgi elektrisk energi (det blir gjort litt lenger ned). Så om vi endrer setningen til f.eks dette: «Den totale energiproduksjon i Norge var i 2014 fordelt slik:» og så legger vi på et punkt under for elektrisitet, eventuelt også andre energiformer (ved osv.). Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 15. nov. 2016 kl. 13:17 (CET)[svar]

Symbol OK.svg Har flyttet opp en settning som gir denne informasonen. --Frankemann (diskusjon) 16. nov. 2016 kl. 18:42 (CET)[svar]

Denne setningen: «Detaljert informasjon om elektrisitetsproduksjon og forbruk finnes på Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) nettsted, mens petroleumsdirektoratet har detaljert informasjon om olje- og gassproduksjon.». Jeg har søkt etter petroleumsdirektoratet, men finner kun Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet, antar det skal være en av de? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 15. nov. 2016 kl. 13:27 (CET)[svar]

Symbol OK.svg Uff, ja det er nok et direktorat som har utviklet seg i min hjerne, ingen andre steder. Nå er det endret til Oljedirektoratet.

Om billedgalleriet Glimt fra petroleumsindustrien. Bra bilder, men slik det står for meg så er det 6 bilder på en rad, så en ny rad med ett bilde. Jeg har en ganske standard bærbar PC, så foreslår at hovedbidragsyter enten fjerner ett bilde, eller legger til et par-tre til. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 15. nov. 2016 kl. 14:56 (CET)[svar]

Vel, slik som det står på min skjerm er det seks bilder med god plass ut mot skjermens kanter på begge sider. På kontoret har jeg mindre skjerm, der brytes bildene slik at det blir fire på en rad og to på den andre (eller noe sånt). Om jeg tar bort sidestolpen for bokmerkene i skjermleseren på kontoret, så tror jeg de alle får plass på en rad. Jeg tror folk i dag har så mange forskjellige skjermer at det blir vanskelig å finne noe godt antall. Har i alle fall prøvd å eksperimentert og undersøkt litt rundt dette. --Frankemann (diskusjon) 16. nov. 2016 kl. 18:42 (CET)[svar]

Under seksjonen Husholdningene står følgende to setninger: «Siden 1980 har totalt energiforbruk per husholdning vært relativt stabilt rundt 22 000 kWh (nyttiggjort) energi.» og «Norske husholdninger har nå et elektrisk energiforbruk på 16 000-18 000 kWh per husholdning, noe som er verdens høyeste.». Det virker som tallene ikke samsvarer, om det er det samme de omhandler. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 15. nov. 2016 kl. 22:00 (CET)[svar]

Skrekk og gru tenkte jeg, har det oppstått en slik blunder med kildene. Men se denne figuren til høyre, som også står i selve artikkelen.
Fil:Gjennomsnittelig energibruk i husholdningene i Norge
Ut fra grafen kan det nok faktisk stemme at totalt energiforbruk var så høyt den gange, men at det har gått ned de siste årene. Jeg mener at dette er såpass overraskende at jeg har bruk en del plass på å forklare hva forskerne tror dette skyldes. Har endret setningen der 22 000 kWh nevnes. Se om det er bedre på denne måten. --Frankemann (diskusjon) 16. nov. 2016 kl. 18:42 (CET)[svar]

Under seksjonen Energibruk til transport står denne setningen: «Det kom 2,6 millioner fra personbiler i 2015, av disse var 2,6% elbiler.». Her er det noe som mangler. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 15. nov. 2016 kl. 22:44 (CET)[svar]

Symbol OK.svg Du har rett, har fikset denne setningen nå. --Frankemann (diskusjon) 16. nov. 2016 kl. 18:42 (CET)[svar]

IEA har i dag publisert World Energy Outlook 2016, i følge artikkel i Aftenposten varsler IEA dramatiske endringer. Hovedbidragsyter bør kanskje ta en titt på konklusjonene der og se om noe kan innpasses i denne artikkelen? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. nov. 2016 kl. 10:18 (CET)[svar]

Takk for tips. Åpenbart noe å ta med, men tror jeg tar det i helgen, holder nemlig på med en annen nokså stor artikkel nå. --Frankemann (diskusjon) 16. nov. 2016 kl. 18:42 (CET)[svar]
Symbol OK.svg Har lagt inn et avsnitt om dette basert på Aftenpostens artikkel der konsekvensene for norsk oljeindustri er vurdert. --Frankemann (diskusjon) 19. nov. 2016 kl. 15:23 (CET)[svar]

I seksjonen Miljøspekter i forbindelse med energiproduksjon og bruk er det først et bilde av forurensning fra Bergen. Jeg synes det også bør være et bilde av konsekvenser av vannkraft, f.eks en sterkt regulert elv eller tilsvarende. Prøvde å finne noe, men det gikk dårlig. Kanskje hovedbidragsyter vet om noe passende bilde? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. nov. 2016 kl. 10:36 (CET)[svar]

Symbol OK.svg Ser at du har lagt til et bilde som illustrerer dette godt, takk! For øvrig er det et bilde av en nesten tørrlagt elv i Vannkraft i Norge. Kjenner ikke til flere slik bilder av elver her i landet. --Frankemann (diskusjon) 16. nov. 2016 kl. 18:42 (CET)[svar]

Denne setningen halter mot slutten: «Samme året stod transport for 57 % av NOx-utslippene, miljøgifter og svevestøv er andre utslipp som kan være helseskadelige.» Kanskje den bør deles? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. nov. 2016 kl. 10:42 (CET)[svar]

Symbol OK.svg Har delt opp og formulert litt anderledes. --Frankemann (diskusjon) 16. nov. 2016 kl. 18:42 (CET)[svar]

Denne setningen: «Klimakur er en tverretatlig rapport som Miljøverndepartementet har hatt ansvaret for,...», har hatt tyder på at noen andre har ansvaret nå, da bør vel heller de nevnes, enn de som tidligere har hatt ansvaret. Alternativt bør hatt fjernes, så det står at Miljøverndep. har ansvaret. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. nov. 2016 kl. 13:42 (CET)[svar]

Symbol OK.svg Vel, noen har hatt et overordnet ansvar for at flere etater har kommet sammen og skrevet den. Etterpå er det vel regjeringen som må følge opp. For å slippe å fundere over hvem som har hatt ansvar for rapportskrivning og hvem som så har oppfølgings-, rapporterings- og påvirkningsansvar har jeg endret setningen til å bare dreie seg om hvem som har utarbeidet den. --Frankemann (diskusjon) 16. nov. 2016 kl. 18:42 (CET)[svar]

Det er endel overlapping, blant annet er Enova nevnt/beskrevet på fem ulike steder i teksten, det bør vel holde med ett sted. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. nov. 2016 kl. 17:51 (CET)[svar]

Så raskt over det, kan sikkert greie å nevne Enova færre ganger, men bare en gang er jeg usikker på om er så lett. --Frankemann (diskusjon) 16. nov. 2016 kl. 18:42 (CET)[svar]
For øvrig mange takk til deg Ulf for meget nøye gjennomlesning, gode tips og for noen nye setninger jeg ser du har lagt inn! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 16. nov. 2016 kl. 18:42 (CET)[svar]
Avsluttende kommentar

Når det gjelder ingressen foreslår jeg at vi endrer til 1800-tallet, dvs. slik: «Energi i Norge har spilt en stor rolle for økonomiske utvikling og heving av befolkningens levestandard siden begynnelsen av 1800-tallet».

Vedrørende antall eksterne lenker og mellomliggende ingresser så kan vi kanskje la det stå til artikkelen blir kandidat, og da høre hva flere har å si.

Jeg har gjort et forsøk på å komprimere ingressen ytterligere, jeg mener at f.eks separate tall for olje/gass + verdi ikke hører hjemme der. Fremdeles mangler det noe stoff, mens annet er overrepresentert. Det er nesten bare dagen + elektrisitet og olje/gass, og ikke noe før 1890, ref. denne setningen: «Tidlig i 1890-årene skjedde det en spredt utvikling...»

Ingressen bør ideelt sett speile hele artikkelen og siden det er om energi i Norge og dekker både dagen og historie så mener jeg at f.eks damp, ved osv. må få en linje eller to der. Jeg håper ikke at dette oppfattes som mas, jeg synes artikkelen både er svært god og meget viktig og forsøker å bidra så konstruktivt som mulig. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. nov. 2016 kl. 20:00 (CET)[svar]

Symbol OK.svg Har lagt til én setning om tidlige tiders energibruk, samt at dampkraftverker er nevnt. (Nå er heller ikke menneskelig arbeidskraft eller bruk av dyr nevnt, annen enn med én setning i selve artikkelen). --Frankemann (diskusjon) 19. nov. 2016 kl. 15:23 (CET)[svar]
Hei Ulf Larsen, når det gjelder ingressen er det først og fremst du og M O Haugen som har hatt sterke synspunkter. Generelt tror jeg dette går på om artikkelen ut fra sin tittel skal inneholde historisk oversikt over energikilder og hvilke, i så fall, skal dette være nevnt i ingressen? Et annet punkt er om ingressen skal ha realinformasjon, og i hvilken grad? F.eks. om den skal ha tall for energiproduksjon, inntekter for energiproduksjon, opplysninger om gjennværende oljeforekomster etc. Nå er den dreid i en retning som muligens M O Haugen ikke er så fornøyd med. Jeg har ikke hatt så sterke meninger om dette, men tror jeg har vært åpen for forskjellige meninger. Tillater meg å antyde at dette nå kanskje er mer og mer et spørsmål om smak, enn hva som er opplagt eller finnes svar på i våre manualer.
Er artikkelen klar til en kandidatprosess nå? Er det nok aktive wikipedianere pålogget for tiden? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 19. nov. 2016 kl. 15:23 (CET)[svar]
Jeg har ingen innsigelser mht. at artikkelen fremmes som kandidat for anbefalt eller utmerket artikkel. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. nov. 2016 kl. 16:01 (CET)[svar]
Jeg kan gjerne sette i gang et kandidatprosess nå. Det er selvfølgelig småting som vil bli påpekt underveis, og noen større ting:
  • Wikipedia liker ikke ordet «kontrovers». Jeg foreslår at seksjonene #Olje- og gassindustriens fremtidssyn og #Kontroverser om fremtidig energibruk og produksjon slås sammen med en felles seksjonsoverskrift som f.eks. #Ulike syn på fremtidig energibruk og -produksjon.
Symbol OK.svg Greit nok, har lagt dette inn under overskriften som du foreslo.
  • Åpningssetningen daterer når energi begynner å spille en viktig rolle. Det mener jeg er en realfeil. Innfallsvinkelen her bør endres. Både alternativ 2 og 3 ovenfor er bedre.
Symbol OK.svg Jeg er usikker på om det virkelig er en realfeil å si at energi har spilt en «viktig rolle siden 1800-tallet», men de lærde kan sikkert strides om dette. Jeg har ikke noen referanser her, så det er gjerne like greit med en åpningssetning som ikke sier noen om dette, og som mange kan komme til å forundres over. Har endret til 2. setningsalternativ nevnt over.
  • Jeg foretrekker at #Eksterne lenker blir brukt til generelle nettsider som kan belyse hele emnet for artikkelen. I dag ligger her også en lenke til en forskning.no-artikkel om en forholdsvis liten del av emnet: geoenergi; jeg foreslår at lenka blir brukt som referanse på det naturlige stedet i brødteksten.
Symbol OK.svg Det er ikke lett å finne lenker til nettsider som omtaller alt som er behandlet i denne artikkelen. Tror egentlig det bare er Olje- og energidepartementets internettside, samt ssb.no som dekker «alt». De sidene jeg har tatt med nå er både interessante og gode. Lenken til nettsiden du nevner er for spesifikk på et tema, så den har jeg flyttet til artikkelen Geotermisk energi.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 20. nov. 2016 kl. 22:29 (CET)[svar]
Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 21. nov. 2016 kl. 20:17 (CET)[svar]
Bilder

Ingressen har to bilder, begge fra offshore olje/gass. Kanskje flytte opp et av bildene om vannkraft? Mvh Erik d.y. 15. nov. 2016 kl. 13:00 (CET)[svar]

Symbol OK.svg Har lagt inn et av de få kule bilder som fins i WikiMedia fra innsiden av et moderne norskt vannkraftverk. --Frankemann (diskusjon) 16. nov. 2016 kl. 18:42 (CET)[svar]

Endret avsnittet «Totalt forbruk og miljøbelastning» til «Klimagassutslipp»[rediger kilde]

Totale klimagassutslipp i Norge
Kilde: Statistisk sentralbyrå. www.ssb.no

Frankemann oppfordret meg til å begrunne endringene jeg tidligere i år gjorde i avsnittet «Totalt forbruk og miljøbelastning», som jeg også omdøpte til «Klimagassutslipp». Det gjør jeg gjerne. Det er litt utfordrende å gjøre det punkt for punkt, da flere endringer gå i hverandre, men jeg har forsøkt så godt jeg kan nedenfor. Generelt er det fire grep jeg har gjort:

  1. Den innledende setningen i avsnittet («de totale klimagassutslippene [har] sunket jevnt siden 1990») var feil, og er korrigert (til «nokså stabile siden 1990»). Som vist i diagrammet i slutten av avsnittet i artikkelen (og kopiert inn til høyre her) har klimagassutslippene i mesteparten av perioden 1990–2012 ligget høyere enn i 1990. Det som har sunket er utslippsintensiteten (se samme diagram).
  2. Resten av avsnittet omhandlet hovedsakelig endringer i løpet av ett enkelt år, fra 2011 til 2012. Jeg har i stedet forsøkt å oppsummere endringene i perioden 1990–2015 over samme lest som det opprinnelige avsnittet.
  3. Kilden for avsnittet var og er SSBs statistikk «Utslipp fra norsk økonomisk aktivitet». Dette er en årlig statistikk, og jeg oppdaterte tallene til siste utgivelse.
  4. Avsnittet omhandler, både før og etter endringene, kun utslipp av klimagasser fra norsk økonomisk aktivitet. Derfor endret jeg også overskriften.

Tiny green (diskusjon) 20. sep. 2017 kl. 21:21 (CEST)[svar]

Hei Tiny green, takk for utfyllende forklaringer! Det virker som gjennomtenkte og fornuftige omskrivninger. Håper du har lyst til å bidra med artikler rundt lignende temaer, det vil bli høyt verdsatt! Selv om du ikke vil skrive store artikler selv, kan assistanse for andre artikler komme godt med. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. sep. 2017 kl. 21:14 (CEST)[svar]

Endring av format for billedgallerier[rediger kilde]

Takk til Tholme for at du endret formatet for billedgalleriene, jeg likte dette veldig bra og skal bruke dette formatet i andre artikler. Imidlertid er jeg usikker på om det var noen god idé å ta vekk navn på fotografene for bildene. Vi har hatt en praksis på norske WP med å sette inn disse navnene, selv om en enkelt finner dem ved å klikke til en kommer til Wikimedia Commons. En årsak for dette er at vi maser mye på museer og andre institusjoner for å få frie lisenser, da tenker vi at de lar seg overbevise når de enkelt kan se navnene sine der.

Bare ta en titt på denne artikkelen som er til UA-kandidatvurdering: Første verdenskrig. Som du kan se har bidragsyteren vært svært nøye med å sette inn navn på fotograf eller institusjon. Med vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 23. jan. 2018 kl. 22:37 (CET)[svar]

Enig i at navn på fotograf bør med, altså type Wilse, Skarpmoen eller Norsk Hydro, selv om bilden har falt i det fri. For vanlige anonyme bidragsytere som undertegnede er det ikke nødvendig med byline. --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. jan. 2018 kl. 23:11 (CET)[svar]

Like utmerket i 2022?[rediger kilde]

Er denne artikkelen like utmerket i 2022?

F.eks står dette om EUs fornybardirektiv: Målet er at 20 % av den totale andelen av elektrisitetsproduksjon skal komme fra fornybar energi. I tillegg skal 10 % av energibruken til transport komme fra fornybare kilder. Målet er å få et langsiktig samarbeid i Europa for å produsere og forbruke fornybare energikilder – dette for å hindre klimaendringer.

Nå var fornybarandelen i EUs el-produksjon 38% i 2020, for første gang større enn fossilandelen(37%) https://ember-climate.org/project/eu-power-sector-2020/

Er det en mulighet for at Wikipedia bidrar til den smule kognitive dissonansen en kan spore i norsk energipolitisk sjølforståelse? T a ydersbond (diskusjon) 19. des. 2021 kl. 14:17 (CET)[svar]

Den trenger åpenbart å bli oppdatert, ja. Kan ikke du gjøre det, siden du tydeligvis har satt deg inn i kildematerialet? Asav (diskusjon) 19. des. 2021 kl. 14:22 (CET)[svar]
Det kan kanskje tenkes at de som følger endel med, har litt av hvert annet å gjøre? Arbeidsmengden for en skikkelig oppdatering er ganske stor. Og jeg tror mange vil være enig med meg i at å oppdatere ved å økse ned alt en ikke rekker å håndtere, men som er relevant, er en ganske dårlig strategi. Derfor er en skikkelig oppdatering trolig ikke noe enkeltpersonsprosjekt. Men det burde være mange ulike grupper som har interesse av god informasjon her. T a ydersbond (diskusjon) 19. des. 2021 kl. 14:40 (CET)[svar]
Da har jeg merket saken med {{UA-vedlikehold}}. Asav (diskusjon) 19. des. 2021 kl. 17:35 (CET)[svar]

Hmm. Er denne detaljen nok til nedgradering? Vennlig hilsen Erik d.y. 19. des. 2021 kl. 18:07 (CET)[svar]

Nei, det må være bedre i første omgang å blinke ut de avsnittene som trenger ajourføring. Trygve Nodeland (diskusjon) 22. des. 2021 kl. 22:53 (CET)[svar]

Nå har Frankemann (diskusjon · bidrag) den siste uka gjort en rekke revisjoner i artikkelen. Jeg er ikke sikker på om han regner seg som ferdig, men jeg er trygg på at det grøvste av vedlikeholdsbehovet er dekket. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 8. jan. 2022 kl. 17:11 (CET)[svar]

God kveld M O Haugen, du vet jo hvordan det er, når en går i gang med et arbeid som dette, en retter på noe og blir stadig mer misfornøyd med alt det andre. Jeg antar at jeg knapt er kommet halvveis med oppdateringen. Dessverre er noe av informasjonen over ti år, og det har skjedd en del på disse årene. For denne typene artikler må å jaggu spørre seg selv hvor hyppig vi skal revidere. Skal alt være perfekt må data rettes opp hvert år, men det vil ta mye ressurser hver gang. Det er fem år siden artikkelen ble skrevet, men jeg lurer på om det skal være nødvendig å bruke mange timer på oppretting hvert femte år? Kan et sted mellom fem og ti år være mer passende? Hva slags linje skal vi legge oss på for en verden som endres så fordømt fort? Dette er jo ikke den eneste artikkelen som formidler masse tall og data for et tema. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. jan. 2022 kl. 17:32 (CET)[svar]
Akk ja. Det er et av de evige spørsmål. Alt kan alltid bli bedre, men vi må jo spise og sove noen ganger også. Jeg tror kanskje det kan være en del-løsning å skrive mer tids-robuste tekster, hvor vi gjengir færre øyeblikkstall, bruker mer overordnede tall (5-års- og 10-årsperioder), og bruker lenker til autoritative steder som ssb mer systematisk for den som vil ha talldetaljene. Er det en mulig vei å gå? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 8. jan. 2022 kl. 18:20 (CET)[svar]
Mulig jeg var inne på en slik tanke i romjulen, M O Haugen, men det krever også mye tankevirksomhet og omdisponering, og egentlig en ny kandidatprosess. Nå vil jeg bare bli ferdig på den veien jeg valgte. Det som i alle fall er bra, er at de sidene som forteller fakta er nokså enkle å finne. Jeg gir meg selv minst fem år på å tenke ut en eventuell ny måte å skrive denne artikkelen på. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 8. jan. 2022 kl. 20:08 (CET)[svar]
Et grep kan som MOH skriver være å legge vekt på tall for lengre perioder. Jeg tror uansett ikke WP bør ha ambisjon om være helt oppdatert på alle mulige tall. Lange tidsserier gir uansett hovedtrekkene, og de som vil ha eksakte og oppdaterte tall bør gå til SSB, NVE etc. Enkelt tall endrer seg raskt, akkurat nå er (var?) det vindkraft og kanskje bruke energien på akkurat slik ting som er i vinden (hehe). Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jan. 2022 kl. 20:13 (CET)[svar]

Til hovedbidragsyter Frankemann: Usikker på om du er kjent med det, men når vi bruker gallerier, trenger vi ikke oppgi prefikset fil, se denne revisjonen:

https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Energi_i_Norge&type=revision&diff=22154757&oldid=22154754

Det er altså ikke feil å bruke prefikset, men det er overflødig. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 8. jan. 2022 kl. 20:16 (CET)[svar]

Hei Ulflarsen, beklager sent svar. Men jeg er klar over at prefikset fil ikke trengs å oppgis for galerier. Men det er leng siden jeg skrev denne artikkelen, så mulig jeg ikke viste det da. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 15. jan. 2022 kl. 20:29 (CET)[svar]
Hei igjen, den er god! Uansett er det jo ikke feil, men tenker at det ser mer elegant ut å ha det så minimalistisk som mulig. :-) Ulflarsen (diskusjon) 15. jan. 2022 kl. 20:34 (CET)[svar]