Diskusjon:Det kongelige råd for Canada

Det henvises til http://www.pco-bcp.gc.ca/index.asp?lang=eng&page=about-apropos Her heter det: The Privy Council Office (PCO) provides essential advice and support to the Prime Minister and Cabinet. Our goal is to help the Government of Canada serve Canada and Canadians. Organet heter med andre ord ikke Queen's. Artikkelen bruker stadig kongelig og det ser litt merkelig ut siden den kongen det er snakk om er dronning Elizabeth II. Dette rådet har i følge nettstedet 3 oppgaver: Advisor to the Prime Minister, Secretary to the Cabinet og PCO ensures that Canada and Canadians are served by a quality public service – that delivers advice and services in a professional manner, and strives to meet the highest standards of accountability, transparency and efficiency. Dette ser ut til å være administrasjon og rådgivning. I artikkelen brukes «Alle kongelige anordninger vedtatt av generalguvernøren må fattes etter innstilling fra et rådsmedlem, i praksis alltid en minister». Jeg stusser både på hvorfor ordet anordning er valgt og forstår ikke av artikkelen hva dette rådet holder på med. Av rådets nettsted ser det ikke ut til å ha noen med anordninger å gjøre. Dette kan være et gammelt forsøk på å oversette en del av en artikkel fra engelsk Wikipedia som ikke er helt vellykket. Jeg stusser også på at engelsk Wikipedia bruker Queen's når organet selv ikke gjør det. Den engelske artikkelen har imidlertid en del kilder. Her tror jeg det er på tide med en god del kildegransking og omskriving av teksten.Stallo (diskusjon) 25. des 2012 kl. 18:09 (CET)

Nettsiden det vises til omtaler Privy Council Office. Ser man her, i omtalen av selve rådet, finner man både Queen’s Privy Council for Canada og Her Majesty’s Privy Council for Canada benyttet og en kort forklaring på hvilke oppgaver og medlemmer kronrådet har. Siden Canada er et monarki, utøves makt og myndighet i monarkens navn (representert ved generalguvernøren som visekonge). Regjeringen utøver formelt sin virksomhet gjennom kronrådet, som forklart i «Cabinet» og «Privy Council» hos The Canadian Encyclopedia. Samme leksikon forklarer «Privy Council Office» som «a prime minister's government department headed by the clerk designated (since 1940) secretary to the cabinet.» og som «the prime minister's administrative agency for dealing with the collective concerns as head of government.» Dette tilsier at man bør skille mellom Privy Council og Privy Council Office. Kilder bør legges til, men det er trolig ikke nødvendig med dramatisk omskriving av artikkelteksten. Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 25. des 2012 kl. 21:43 (CET)

Åpenbart en hel del jeg ikke fikk med meg her. Jeg jaktet på bruk av ordet anordning og jeg mistenker at det kan være feil ord her. Anordning er i artikkelen ganske viktig for å forstå rådets rolle. Er anordning innholdsmessig dekkende, er kanskje et annet norsk ord bedre og vanligere å bruke? Innholdsmessig så peker det på lovgivervirksomhet. Anordning som «dingsboms» kan ikke være riktig tolking. Jeg slet en del med å skjønne hva dette rådet egentlig hadde som rolle, hvordan det var plasserte i statsforfatningen, jeg har ikke særlig god greie på britisk statsrett og da sleit jeg med å forstå artikkelen. Stallo (diskusjon) 26. des 2012 kl. 09:13 (CET)

Anordning er trolig her en oversettelse av en:Order in Council, som lenker til kongelig resolusjon på norsk, altså en type lovgivning - forordning, resolusjon, bestemmelse, vedtak.

Når det gjelder hva slags rolle rådet egentlig har, så er den vel i praksis nokså beskjeden. Det møtes svært sjeldent og det er regjeringen som utøver den makt rådet formelt har. Medlemskap kan vel, som i tilfellet er med Storbritannias kongelige råd, i mange tilfeller regnes som en æresbevisning. Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 26. des 2012 kl. 10:19 (CET)

Av en veldig rask titt på lenken så kan det se ut som om anordning ikke er noe dårlig valg her. Den engelske artikkelen har et skille mellom order in council og order of council. I Norge gis provisoriske anordninger ved kongelig resolusjon, men kongelig resolusjon er mye mer enn anordninger. Jeg skal titte videre. Flere gode tips til jul? Stallo (diskusjon) 26. des 2012 kl. 10:34 (CET)

- Et grunnproblem her kan være overskriften på artikkelen. « Queen's Privy Council for Canada, fransk: Conseil privé de la Reine pour le Canada)» hadde jeg nok oversatt til Hennes kongelige høyhet dronningens private råd for Canada (kanskje), men jeg hadde spurt rådet hva de ville kalle seg på norsk før jeg forsøkte å oversette et offisielt navn. Såvidt jeg kan se betyr det franske navnet: Monarkens private råd for Canada. Jeg hadde kanskje skrevet Hennes kongelige høyhet dronning Elizabeth den andre sitt private råd for Canada, men jeg hadde markert at dette ikke var en oversettelse av navnet, men en forklaring av betydningen av navnet.
- Anordning hadde jeg ikke brukt om det de gjør. Anordning på norsk brukes bare om noe den norske regjeringen gjør og dette er avgjort ikke en regjering. Anordning kan nok brukes i historiske artikler, men på norsk er disse betydningene å regne som utdødd, dvs gått ut av språket. Hvordan lovgivning organiseres i britisk rett og norsk rett er svært svært forskjellig. Anglo-amerikansk rett har et helt annet system for lovgivning enn vi har i Norge og når anordning brukes så oppstår en lite heldig sammenligning. Jeg er slett ikke sikker på om dette er lovgivning slik vi forstår lovgivning i Norge. Anglo-amerikansk rett har sin common law og statute law som vi ikke har i Norge. Den norske monarken har heller ikke samme roller og funksjoner i Norge som dronningen har i British Commonwealth.
- Det som først bør gjøres her er å finne ut hva dette rådet kaller seg selv på andre språk. Har de ikke satt navn på seg selv på fremmedlandsk så bør nok oppslaget hete det samme som på engelsk, dvs det bør ikke oversettes.
- Det er ikke mulig av artikkelen å forstå hva dette rådet holder på med eller hva slags rolle rådet har, ikke minst fordi den rettslige sammenhengen det står i ikke er forklart.
- Situasjonen er den samme for Det kongelige råd (Storbritannia). Fullt mulig at det beste er å korte begge artikler ned til et par setninger og henvise til de engelske omtalene. Da har iallefall leseren en sjanse til å forstå at dette er engelsk rett og kan orientere seg deretter. Da kan det jo heller utvides når noen har funnet ut hva disse rådene egentlig holder på med og hva de er. Slik artiklene nå står er de dessverre forvirrende. Stallo (diskusjon) 5. jan 2013 kl. 12:43 (CET)

Når et land har mer enn ett offisielt språk, slik Canada har (fransk og engelsk), kan det mange ganger være greit å bruke norsk, så slipper man å velge hvilket av landets offisielle språk man skal benytte. I tidligere innlegg ser jeg at jeg har benyttet kronråd, men den antikverte betegnelsen geheimeråd ligger gjerne nærmere privy council / conseil privé.

Oppslaget kan under ingen omstendighet legges på en form som benytter hennes kongelige høyhet ettersom dronningen av Canada er en regjerende monark og således omtales som hennes majestet. Dronningen har forresten ingen rolle eller funksjon i Commonwealth (som ikke har hett British de siste 60-70 år) enn å være seremoniell leder i en internasjonal organisasjon av suverene stater. De fleste medlemslandene er republikker og dronningen har ingen konstitusjonell rolle i andre enn de 16 samvelderikene, og denne rollen er gitt av hvert enkelt lands grunnlov og har ikke noe med Samveldet som organisasjon å gjøre.

Ellers synes det riktig at anordning ikke er dekkende for de vedtak rådet fatter, det spenner nok om et videre spektrum av beslutninger fra enkeltvedtak til det som mer tradisjonelt oppfattes som lovgivning. Artiklene må gjerne omskrives for å presisere og klargjøre hva disse institusjonenes rolle og funksjon har vært og er. Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 5. jan 2013 kl. 14:43 (CET)

Jeg tror jeg hadde gått for Monarkens private råd for Canada og tilsvarende for UK. Det er en god del mindre klønete og ordrike enn de andre mulighetene jeg pekte på og som Ordensherre kommenterte. Da unngås det å bruke kongelig, som siden det er snakk om en dronning, ser litt pussig ut. Det fremgår da at dette er noe annet enn en regjering som jo også er et kongelig råd. Det ser også ut til å være noenlunde i samsvar med den franske betegnelsen. Men det bør markeres at dette er Wikipedia sin oversettelse siden den ikke er offisiell, anførselstegn er jeg i tvil om fordi det da lett kan se ut som et sitat. Det går kanskje an å starte artikkelen med setningen: «Queen's Privy Council for Canada» heter i Canada på fransk: «Conseil privé de la Reine pour le Canada». Navnet kan oversettes til: Monarkens private råd for Canada. Rådet (eller: Queen's Privy Council for Canada) er ........... Da blir det klart hva vi vet at dette faktisk heter, oppslaget kan hete Monarkens private råd for Canada og det blir forklart i artikkelen hvorfor.

- Det problemet jeg har er at jeg vil ikke gå løs på å omskrive dette fordi jeg mangler alt for mye kunnskap om sammenhengen, anglo-amerikansk rett. Det er ikke nok å se at en hel del mangler. Kan godt hende at jeg etterhvert over en del tid vil få litt mer oversikt over komparativ rett og common law med tilhørende herligheter, men jeg er på meget gyngende grunn her med hensyn på å forstå hva dette egentlig er. Fins det noen som har oversikt over komparativ rett som kan forklare dette på norsk sånn at en stakkars nordmann forstår det? Stallo (diskusjon) 5. jan 2013 kl. 15:39 (CET)