Diskusjon:Candidata magisterii

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Diskusjon:Candidatus magisterii»)

Brug i Danmark[rediger kilde]

I Danmark uddeles graden stadig men den "oversættes" som en Master of Arts-grad.

F.eks. var faget historie efter det gamle system en universitetsuddannelse på 5½ år opdelt i 2 år (grunduddannelse) der gav titelen "Exam.art." Efter overbygningsuddannelsen (3½ år) modtog den færdige kandidat titlen "cand.mag."

Nu anses de første 3 år af uddannelsen for en bachelor-uddannelse, der oversættes som "Bachelor of Arts". Overbygningsuddannelsen (2 år) medfører derefter titlen "cand.mag". (oversættes som "Master of Arts").

Tullballpåstander eller egnet til å misforstås[rediger kilde]

Ingressen i artikkelen er overstrødd med påstander, som desverre og veldig brutalt, bare kan karakeriseres som tullball. Ikke var cand.mag.graden for kvinner og den kvalifiserte ikke til tittelen adjunkt, eksempelvis. Hvor mye mer i artikkelen mangler grunnlag? Dette ser ut til å være en sammenblanding mellom danske grader og norske grader. Se også misforståelsen i ovenstående diskusjon, Master of Art kan ikke oversettes til cand.mag. Denne artikkelen trenger noe alvorlig til revisjon. Stallo (diskusjon) 19. jan 2013 kl. 17:13 (CET)

Det får være grenser for hva slags tullball ukunnige skal strø om seg med. Cand.mag.-graden ikke for kvinner? Latterlig. Graden kan tas av begge kjønn, og på latin er candidatus magisterii hankjønnsformen og candidata magisterii hunkjønnsformen (se http://www.sprakradet.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/2003/1_2/BA/ ). I 2013 er cand.mag., offisielt betegnet candidatus magisterii dersom den tildeles til menn og candidata magisterii dersom den tildeles til kvinner, primært en akademisk grad i Danmark, normert til 5 års studier, og offisielt oversatt som Master of Arts (på vitnemålet står det både cand.mag. og Master of Arts nå). At graden tidligere også ble brukt i Norge (etter dansk forbilde) betyr ikke at artikkelen om graden bare skal fokusere på norske forhold og utelate gradens historie i Danmark (og Norge for den del). Vi skriver heller ikke artikler om en akademisk grad innført i Danmark på 1800-tallet og senere brukt i bl.a. Norge bare med utgangspunkt i hvordan det kanskje var i Norge på et helt tilfeldig tidspunkt akkurat rundt år 2000. Artikler skal inneholde hele gradens historie i alle landene den er brukt. Endelig skal ikke artikkelen være avskrift av opphavsrettsbeskyttet materiale fra andre nettsteder som ikke på noen måte er dekkende for gradens historie i Danmark og Norge, men i beste fall beskriver situasjonen på en navlebeskuende måte i Norge på ett bestemt tidspunkt, altså med Norgesbias og tidsbias. Bjerrebæk (diskusjon) 23. jan 2013 kl. 16:29 (CET)
Da beklager jeg for sterk ordbruk. Endrer derfor overskriften til tråden. Denne artikkelen er egnet til å misforstås. Innledningen indikerer at dette er en kvinnegrad. Blandingen av dansk system og norsk system er velegnet til å skape forvirring. Det er åpenbart at dansk cand.mag ikke er det samme som den norske. Adjunkt er utilfredstillende behandlet. Først og fremst bør graden beskrives slik den var gjennom siste 30-40 år, det gjøres ikke i artikkelen. At en grad heter det samme i flere land betyr ikke at det er samme grad. Offentlige utredninger er offentlige og slett ikke opphavsrettsbeskyttet, de har også en annen fordel, de er riktige. Her er det lite trolig at oppgitte kilder dekker artikkelens innhold. En norsk artikkel om en norsk grad bør som minimum klare å beskrive hva som gjaldt i Norge. Stallo (diskusjon) 23. jan 2013 kl. 20:42 (CET)
Hvis man kan kommareglene på norsk sier ikke innledningen at graden er en kvinnegrad, men at betegnelsen er candidata magisterii (den latinske hunkjønnsformen) når graden tildeles til kvinner. Dette er sammenlignbart med at en person som hunkjønn vil omtales som «hun», ikke «han», og alle kvinner har fått candidata magisterii på vitnemålet. Dansk cand.mag. og norsk cand.mag. må selvfølgelig ses i sammenheng all den tid graden ble innført i Norge og Island med den danske graden som forbilde, og har en felles opprinnelse og lignende bruk, dvs. som en grad som noenlunde tilsvarer en amerikansk-type Master of Arts (vanligvis en 4- eller 5-årig grad i engelskspråklige land) og brukt i fagene som hørte under det filosofiske fakultet, og med en uttalt målsetning om å være en grad for lærere (adjunkter). De siste årene var graden stort sett på 4 år i Norge og 5,5 år i Danmark, og det er ikke allverdens forskjell og gjør det ikke til en "annen grad"; i begge tilfellene var det kortere enn de vanlige embedseksamenene. Det du siterte dekket ikke hva som gjaldt i Norge i det det helt manglet et historisk perspektiv og bare tok utgangspunkt i egen tid på en uvanlig navlebeskuende måte. I aller beste fall dekket den hva som gjaldt fra rundt 1990 til 2003, men uten å få med seg at mye av det beskrevne var relativt nytt (f.eks nasjonal/regional cand.mag. fra 1980-tallet). I tillegg bestod teksten av mye GPP av tvilsom leksikonrelevans ("arbeide selvstendig, å kommunisere"). Siden kan sikkert brukes som en kilde til hvordan det var i Norge i år 2000, men ikke erstatte den leksikalske fremstillingen av gradens historie i Danmark og Norge fra 1883 til 2013. Bjerrebæk (diskusjon) 24. jan 2013 kl. 09:11 (CET)