Diskusjon:Birger Eriksen

Fødselsdato

Her er oppgitt fødselsdato 17. november 1875. Store Norske har 17. januar samme år. Noen som vet hva som er korrekt? Hilsen Colliekar 17. nov 2011 kl. 17:20 (CET)

Ser ut til at Store Norske må rette opp i måneden - referanse er lagt til. Tbjornstad 17. nov 2011 kl. 17:57 (CET)

Hvem er Hvem? 1950 har også november. Vennlig hilsen, Ordensherre 17. nov 2011 kl. 18:03 (CET)

Da regner vi det for oppklart :-) Tbjornstad 17. nov 2011 kl. 18:08 (CET)

Takker hjertelig! Colliekar 17. nov 2011 kl. 18:14 (CET)

Fjernet stoff

Jeg fjernet noe stoff som jeg anser som dels lite leksikalt og dels lite passende slik det sto, se differanse.

Det er vel almen kjent at Eriksen sa noe slikt, men det bør både ha gode referanser og det bør plasseres inn på en passende måte. Slik det sto nå syns jeg det var litt mye preg av «god historie». En måte å legge det inn på er å bruke sitatmalen, men uansett må det kobles til en god kilde. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 5. jun. 2015 kl. 07:34 (CEST)

Undersøkelseskommisjonen av 1946 og Birger Eriksen

I denne artikkelen hevdes det flere steder at Birger Eriksen ble kritisert av den militære undersøkelseskommisjonen, men betegnende nok vises det aldri til undersøkelseskommisjonens innstilling, bare andrehånds kilder og hva disse påstår at undersøkelseskommisjonen konkluderer med. Men hvis vi går tilbake til innstillingen, er det egentlig noen kritikk av Eriksen å finne der? Artikkelen om Birger Eriksen har generelt en kildebruk som gir den et tendensiøst preg. Historikaren (diskusjon) 30. jun. 2024 kl. 05:25 (CEST)

Her. NOU 1979/47 Rapport fra den militære undersøkelseskommisjon av 1946, avgitt mai 1950 ... ; med introduksjon av Olav Riste. Oslo: Universitetsforlaget. 1979. s. 33-35. ISBN 8200705285.  En rekke høyere sjefer var foreslått undersøkt mht sin krigsdeltakelse. For en del uttalte kommisjonen at det ikke var grunnlag for å gjøre deres krigsdeltakelse til gjenstand for rettslig undersøkelse. For åtte offiserers vedkommende fant kommisjonen "at det bør tas under overveielse å gjøre rettslig ansvar gjeldende", men Eriksen var ikke blant disse. Om festningen står det ganske enkelt: "Om overgivelsen av Oscarsborg festning utpå kvelden 9. april 1940 sier kommisjonen at den, etter det som foreligger av opplysninger om kampene der, ikke finner at det er noen grunn til å gjøre rettslig ansvar gjeldende i anledning av overgivelsen på de tidspunkt da den fant sted."(s. 35) Uoverensstemmelse mellom Kopåsbatteriets leders og Eriksens rapport gjorde allikevel at saken ble tatt opp: "Kommisjonen har derfor tatt saken opp til særskilt undersøkelse, og sier blant annet følgende om resultatet: "Det må ansees som utvilsomt at kommandanten før festningens overgivelse ga Kopåsbatteriet, som hittil hadde gjort en utmerket innsats og fremdeles var helt kampdyktig, slik ordre: "Ikke skyt før på nærmere ordre." Den omstendighet at batteriet hadde fått denne ordren, førte til at det ble tatt av fienden. Etter kommandantens egne uttalelser var den umiddelbare følge av at tyskerne tok Kopåsbatteriet, at videre motstand på Kaholmen ble utelukket. Kommisjonen må derfor gå ut fra at kommandanten, da han ga ordren til batteriet, alt hadde besluttet seg til å innstille kampen, og dette stemmer med de andre opplsyninger i saken." At festningen ble overgitt, var begrunnet i at motstandsevnen på det daværende tidspunktet ansås uttømt." Havre2020 (diskusjon) 13. okt. 2025 kl. 21:57 (CEST) (Red. for å klargjøre: Det er altså noe implisitt kritikk i den publiserte rapporten, knyttet til at kommisjonen lander på Kopåsbatteri-sjefens tolkning, men ikke grunnlag for WP-tekstens tendensiøse preg. I motstrid til kommisjonens tolkning står Eriksens egen beslutning om å gi ild, som i seg selv utgjør en tolkning av en "ikke skyt før på nærmere ordre"-ordre som må ha vært velkjent.Havre2020 (diskusjon) 16. okt. 2025 kl. 10:38 (CEST)

Under og etter krigen var Eriksen en nasjonalhelt, slik også krigskorset med sverd vitner om. Den militære undersøkelseskommisjonen (MU46) blir sett på som svært mild og tok for seg hele bredden av forsvarets innsats, og publiserte bl.a. kampene i Telemark og Oslo*, 2. sjøforsvarsdistrikt *, 1. divisjon * og, relevant her, 1. sjøforsvarsdistrikt * og **. Det er en utbredt misforståelse om MU46 at Birger Eriksen nesten ble stilt for riksrett *. Om noen, synes det å være Kopåsbatteriets sjef Enger som var på "tiltalebenken", av Eriksen holdt ansvarlig for overgivelsen. Det forklarer MU46s behov for å frikjenne og rose Engers innsats. Forestillingen om Birger Eriksen som "syndebukk" kan føres tilbake til Magnar Thorvaldsen, som gikk gjennom blant annet MU 46' avhørsrprotokoller *. Thor Brynhildsen gikk i 1990 i rette med kampanjen for å "redde" Eriksens ettermæle *, tilsvar *. Bagatelliseringen av krigskorset med sverd-utdelingen er gjengitt etter Aage G. Siversten (2014) 9. april 1940. Et historisk bedrag. *. Andre kilder sitert i WP-artikkelen er Jacobsen, Alf R. (2011). «Visst fanden skal det skytes med skarpt». Krysseren Blücher : 9. april 1940.* og T. Fjeld, Odd (8. juni 1990). «Oberst Eriksen». Aftenposten *. Som vist over, er det direkte feil når sistnevnte hevder at Eriksens sak var den eneste som ble offentliggjort. Det er allikevel tydelig at Eriksen selv opplevde avhørene som belastende. Artikkelen bør endres for å få fram dette, og at posisjonen kun utgjør en av flere tolkninger av MU46. (Ad Sivertsens statueargument: Max Manus fikk sin statue i 2011, Sønsteby i 2007, Ruge 1981) Havre2020 (diskusjon) 16. okt. 2025 kl. 14:02 (CEST)

«Artikkelen bør endres for å få fram dette»

Det virker som du har undersøkt mange kilder og satt deg inn i dette. Du må gjerne endre/forbedre/utvide der du mener det er behov. Så lenge det er kildebelagt og balansert/nøytralt er det uproblematisk. Ad. flere tolkninger av MU46 så bør selvsagt artikkelen vise til de ulike tolkningene, jf. Wikipedias andre søyle. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 16. okt. 2025 kl. 14:16 (CEST)

DM m/rosett

Hei 1000mm: At utmerkelsen er omstridt kan kanskje utdypes i en fotnote? Znuddel (diskusjon) 20. apr. 2025 kl. 15:43 (CEST)

Ja, det er mulig å gjøre. Saken er at det finnes knapt nok kilder på at Eriksen mottok denne, og ut fra statuttene skulle han ikke mottatt DM og i hvert fall ikke DM m/rosett. Det er ingenting i hans samtidige kilder som tyder på at han mottok den mens han var i live. Statuttene åpner ikke for tildeling post mortem, men det er kjente tildelinger som er gjort post mortem, så det kan være tilfelle her også. Kanskje gjort rundt den tida mange krigsseilere endelig mottok medaljen, noen av de ble også tildelt etter sin død.

Jeg sendte i dag en henvendelse til Jan Egil Fjørtoft som har skrevet mye av artikkelen hos SNL, og skrevet i NBL:

«Du står som forfatter av artikkelen om kommandant Birger Eriksen. Artikkelen sier at Eriksen fikk Deltagermedaljen med rosett. Hvilken kilde har du på dette?

Artikkelens litteraturliste:

• Militærkalender for den norske hær og marine, 1896 – utgitt lenge før krigen, naturlig nok ingen utmerkelser nevnt
• Studenterne fra 1893, 1918, 1943 – ditto
• Hvem er hvem 1955 – ikke oppført med Deltagermedalje
• Steen, Erik Anker (1954): Norges sjøkrig 1940–1945, bind 2 – ingen utmerkelser nevnt
• Willoch, Gunnar Isaachsen (1958): nekrolog i KA-nytt nr. 2/1958 – ikke tilgjengelig hos Nasjonalbiblioteket
• Sjømilitære samfunds kalender 1814–1964, Horten 1965 – ikke oppført med Deltagermedalje
• Eriksen, Edvard Andreas (oberst Eriksens sønn) (cirka 1975): En nøytralitetens forsvarer fra Nord-Norge, upublisert biografi – upublisert, naturlig nok ikke tilgjengelig
• Fjeld, Odd T. (red.) (1999): Klar til strid: Kystartilleriet gjennom århundrene – ingen utmerkelser nevnt
• Fjørtoft, Jan Egil: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2) – eneste trykte kilde jeg har tilgang på som nevner denne medaljen.

På forhånd takk!»

Det er nok NBL/SNL som er kilden for "vår" informasjon. Fotoet av ham viser de tre andre medaljene, men ikke DM. Dersom han ble tildelt denne må det ha skjedd post mortem, og en god stund etter hans død, jf. publikasjon fra 1965. Mulig den ble tildelt som en form for oppreisning, da han i begrenset grad ble gitt særlig heder mens han levde. Eriksens militære rulleblad nevner ikke noen av utmerkelsene, trolig fordi han ikke var tjenestegjørende etter krigen, så hans rulleblad var lukket før de tildelingene.

Gunnar Isaachsen Willoch (1890–1976), oberst og kommandant på Bergenhus festning og bror til kommandørkaptein Odd Isaachsen Willoch, mottok DM uten rosett. På hans diplom tilhørende medaljen står det om deltagelse noe sånt som «9. april til overgivelsen» (overgivelsen var 9. april…).

En del av denne "etterforskningen" er OR, noe som vanskeliggjør fotnoten. Jeg håper han som har skrevet artikkelen hos SNL gir lyd ifra seg. Info hos SNL/NBL er nok kvalitetssikret allerede, men det hadde vært interessant å kjenne til hvor de har informasjonen fra, all den tid det ikke er å finne i eldre, åpne kilder. Om jeg ikke får svar fra Fjørtoft i løpet avnoe tid forsøker jeg samme henvendelse til fagansvarlig Norges historie 1940–1945 hos SNL, Torgeir Ekerholt Sæveraas. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 20. apr. 2025 kl. 19:00 (CEST)

Lister over tildelinger av krigsmedaljer, også Deltagermedaljen ligger her [[1]]

Tildelinger av Deltagermedaljen er dårlig dokumentert. For tildelingene etter felttoget i 1940 finnes det en del avdelingsvise lister i arkivet etter Forsvarsdepartementet, men de er langt fra komplette. Disse listene er publisert på Digitalarkivet.

Riksarkivet oppbevarer også et kartotek over tildelinger på 1970-tallet til krigsseilere, men har ikke dokumenter om disse tildelingene.

For de tildelingene til motstandsfolk som ble gjort på 1980-tallet har Arkivverket ingen opplysninger. Henvendelser må rettes til Forsvarssjefens medaljeråd.

En tildeling av Deltagermedaljen kan også være notert på vedkommendes militære rulleblad, men Arkivverket har bare unntaksvis bevart rulleblad for så gammelt mannskap med mindre de var befal i Forsvarets tjeneste fram til pensjonsalder.

Listene er som skrevet trolig ikke komplette. Eriksen tjenestegjorde vel i 1940 kystartilleriet som da lå under sjøforsvaret.

Birger Eriksen er heller ikke med på listen over de 250 som har mottatt Deltagermedaljen med rosett hos [[2]]. Jeg har kontaktet Gunnar D. Hatlehol (Q124645532) og spurt om han har flere opplysninger. Pmt (diskusjon) 20. apr. 2025 kl. 19:23 (CEST)

Her er ekspeditt svar fra Soldater.no ved Gunnar D. Hatlehol
Når det gjelder Deltagermedalje til Birger Eriksen har vi ingenting å støtte oss til. Ikke en gang noen oversikt over Kystartilleriets tildelinger. Vi har imidlertid rikelig med Deltagermedalje-skjemaer fra Marinen. Siden Birger Eriksen fikk Krigskorset tar vi det imidlertid for gitt at han også fikk Deltagermedaljen. Men Deltagermedaljen med rosett? Da er spørsmålet hva han gjorde i krigen etter felttoget.

Det ser vel ut til at det er vanskelig å finne noen referanse for at Eriksen har mottatt Deltagermedaljen med Rosett. Pmt (diskusjon) 20. apr. 2025 kl. 20:30 (CEST)

Takk for svar. Siden det ikke er kjent at Eriksen bedrev noen motstandskamp i månedene mellom felttogets slutt i juni og til han formelt gikk av for aldersgrensen (65 år) i november 1940, og heller ikke er kjent noen deltagelse senere i krigen, er det utenkelig med rosett, iht. statuttene. At de tar det for gitt at han mottok Deltagermedaljen siden han fikk Krigskorset er en feilslutning. Statuttene sier:

«Deltagermedaljen kan tildeles: Alle som har deltatt i kamp og/eller er blitt såret:

I. Norsk og alliert militært personell som deltok i krigen i Norge i 1940 i minst 5 dager.»

Siden Eriksen overga Oscarsborg 9. april deltok han i krigen i én dag. Mulig han ble tatt til fange, og at den tiden regnes med. Som nevnt mottok kommandanten på Bergenhus deltagermedaljen, befestningene i Bergen ble også overgitt 9. april. Spørsmålet er om dette skjedde flere år etter krigen, og Eriksen da var død? ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 20. apr. 2025 kl. 22:11 (CEST)

Oppfølging:

Har heller ikke fått svar fra fagansvarlig Norges historie 1940–1945 hos SNL, Torgeir Ekerholt Sæveraas. Både han og Fjørtoft ble forsøkt kontaktet via medldingssystemet på SNL, i mangel av noen mailadresse.

Sendte derfor en mail til redaktør for historie og geografi, historiker Ida Scott, for å spørre om hun hadde svar, eller kunne få svar fra en av de to andre. Nettsidene var tydeligvis ikke helt ajour i sommer, for jeg fikk svar om at hun var i permisjon og en vikar ville gjøre hennes jobb i permisjonstiden.

Jeg ba så eksplisitt om at redaksjonen videresendte til vikaren, siden det ikke fremkom om dette hadde blitt gjort. Fikk svar fra redaksjonen at den ble videresendt til (vikarierende) redaktør Trond Kjetil Høgsaas. Dette var første uka i august, og her er vi. Ikke noe svar. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 13. okt. 2025 kl. 23:30 (CEST)

Fjernet. Kan gjeninnsettes dersom det dukker opp en god nok kilde. Havre2020 (diskusjon) 14. okt. 2025 kl. 13:32 (CEST)

Jeg har ennå ikke funnet en kilde på det, men det er ikke fullstendig umulig at han mottok Deltagermedaljen, riktignok uten rosett.

Johannes Smith-Johannsen var sjef på Karljohansvern 9. april 1940. I Hvem er Hvem? er han i utgaven for 1950 oppført med Deltagermedaljen. Han var stridende omtrent like lenge som Eriksen, da han måtte gi opp Karljohansvern på okkupasjonsdagen.

Samme bok har ikke Deltagermedaljen oppført på Eriksen, heller ikke i utgaven fra 1955, men opplysninger i disse bøkene er for en stor del basert på selvrapportering, ved at de biograferte ble tilskrevet. Dersom man ikke ga beskjed om «noe nytt» ville det komme på trykk en ren kopi av det som stod i forrige utgave. Derfor kan det tenkes at Eriksen mottok medaljen, men ikke besvarte brevet fra Hvem er Hvem?-redaksjonen.

Dette er selvsagt bare en hypotese, og ikke noe vi kan basere opplysninger i biografien på, jeg bare deler informasjonen om at i hvert fall noen av de som deltok kortere tid enn hva statuttene satte som krav, faktisk mottok denne. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 16. okt. 2025 kl. 00:58 (CEST)