Diskusjon:Biologisk krigføring

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Underprosjekt militærhistorie Denne artikkelen var fra uke 48/2005 til uke 6/2006 en del av underprosjektet Militærhistorie, som søkte å øke mengden og kvaliteten på Wikipedias dekning av militærhistorie. Prosjektet er arkivert her.

Omarbeide artikkelen?[rediger kilde]

Jeg har lyst å slette alt etter innledningen. Det er bare løsreven statistikk uten kilder og punktlister med stikkord, så jeg tror ikke det har så stor verdi. Hvis det ikke kommer noen protester så gjør jeg det i løpet av et par dager. Harald Hansen 21. des 2005 kl.08:27 (UTC)

Ingen motforestillinger. Det finnes en del stoff om hva som er virkemidler og hvordan de brukes. Bare ikke dump produksjonsmetoder i artikkelen! :D — Jeblad 23. des 2005 kl.03:33 (UTC)

Småplukk[rediger kilde]

"Merkelig nok gjelder forbudet kun produksjon og lagring, og ikke bruk." Det ville gjøre det forbudt å "nyse", ref Europeernes utilsiktede smitte av indianerne.

Å nyse er bruk, og er dermed ikke underlagt forbudet!!! Øystein Liland 20. jan 2006 kl.13:51 (UTC)
Nettopp! Derfor gjelder ikke ordene Merkelig nok./--Tor Stein 20. jan 2006 kl.14:34 (UTC)

Under Egenskaper: Uttrykket aerosol betyr dråper og ikke sprayboks. Man tenker seg biologiske midler spredd som dråper, kanskje spredd fra fly eller spesiallagede bomber. Hva som vil bli brukt? Det vet vi egentlig lite om. Hvis formålet er å være demotiverende på stridslysten er f.eks ikke dødelighet viktig, derimot å påføre plager og pleiebehov

Ideelt sett har biologiske våpen; stor spredning, kraftig påvirkning, er upåvirket av vaksine og kan spres ved hjelp av spraybokser. Det er ikke sikkert man ønsker stor spredning, men kontrollert virkning. Kraftig påvirkning: Det spørs hva hensikten med bruken er. Vaksine: Dersom vaksinen ikke er tilgjengelig, spiller det ingen rolle at den virker?/--Tor Stein 20. jan 2006 kl.08:58 (UTC)

Jeg driver å oversetter fra den engelske artikkelen, og den setningen der var en smule selvmotsigende. Jeg gjør så godt jeg kan, og har endret litt på den nå. Ser det litt bedre ut nå?? Øystein Liland 20. jan 2006 kl.14:03 (UTC)
Hei igjen! Artikkelen er ok. Egenskapsavsnittet er desverre ikke ok. Jeg er litt i tvil om hva du prøver å si. Slik som det står nå gir det lite mening for meg. Grunnen, altså egenskapene, til å bruke biologiske våpen er å skape frustrasjon, usikkerhet, lamme sivilbefolkning og redusere stridslysten til et samfunn. Egenskapene kan også være at det (smitten) kan spres over et meget stort område, det kan gjøres "i hemmelighet", eller det kan gjøres i små terrorlignende angrep. Hilsen en ABC-vern sjef i Hæren/--Tor Stein 20. jan 2006 kl.14:34 (UTC)
Heisann! Jeg har ikke så god greie på dette emnet, er bare god i engelsk (og norsk!:-)). Det eneste hjelpemiddel jeg har ved siden av, er Forsvarets ABC-vernefolder som jeg i min tid i HV (er nå overført til HV-reserven, mot min vilje!) fikk utlevert. Den er en smule mangelfull angående biologiske stridsmidler, og dessuten, som mye annet i Forsvaret, litt for direkte oversatt fra engelsk. Så jeg må slik sett bare gjøre så godt jeg kan! Det er muligens bedre å oversette kapittelet Biological weapons characteristics til egenskaper istedetfor kjennetegn(som nok går på gjenkjenneslse av «deployering» av biologiske stridsmidler (hvis man kan det) og infeksjon(smitte))? Øystein Liland 20. jan 2006 kl.15:02 (UTC)
Obs aerosol-greia: Det kan godt være at middelet blir spredd som SPORER, eller bundet til et fast stoff. Det trenger ikke være dråper. /--Tor Stein 20. jan 2006 kl.14:49 (UTC)
I følge min Oxford Advanced Learners dictionary er aerosol (oversatt): et stoff (f.eks. duft, maling, insektsmiddel) forseglet i en beholder satt under trykk, med en innretning («dings») til å slippe det ut i form av en fin sky (org.: substance (eg scent, paint, insecteside) sealed in a container under pressure, with a device for releasing it as a fine spray). (Se forøvrig den engelske artikkelen om Aerosol spray.) For meg høres det mistenkelig ut som beskrivelsen av sprayboks, men............ Øystein Liland 20. jan 2006 kl.15:29 (UTC)

Endret et par utsagn som nok kommer fra den engelske artikkelen men like fullt er feil. Biologisk stridsmidler spres på en serie måter men som stridsmiddel er mikroskopisk støv og areosoller å foretrekke. Etter dette er vel smitte i vannkilder mest populært men dette er nok mer i populærlitteraturen enn reellt. Historikken til pesticider ender i tysk forskning på nervegasser og har lite å gjøre med amerikaneres bruk av stoffer i Vietnam. — Jeblad 21. jan 2006 kl.10:25 (UTC)

Det bør vel også nevnes at biologiske våpen er regnet som poor men atomic bomb fordi slike er enkle å lage og har et potensiale utover en ordinær bombe. Dette er en omtale som deles med kjemiske våpen, uten at det virker som det er enighet om hvem som skal få gleden av benevnelsen. — Jeblad 21. jan 2006 kl.10:28 (UTC)

Skitten bombe er vel også med i diskusjonen om hva som er poor man's nuclear weapon? Øystein Liland 22. jan 2006 kl.05:36 (UTC)
Jeg er stadig ikke helt fornøyd med: og er upåvirket av vaksine. Iallefall den sovjetiske befolkning skal ha blitt rutinemessig vaksinert mot kopper. I en situasjon hvor den vestlige befolkning ikke er vaksinert er biologisk krigføring et aktuelt alternativ. I tillegg, som jeg før har nevnt, vaksine er verdiløst dersom den ikke er tilgjengelig. Sivil logistikk og produksjon har lett for å bryte sammen i en krigssituasjon.
Jeg er stadig heller ikke helt fornøyd med høy dødelighet. I en krigssituasjon kan det være langt mer effektivt å skape en pleietrengende og demotivert sivilbefolkning enn en død sivilbefolkning./--Tor Stein 21. jan 2006 kl.11:15 (UTC)
Vel, det er en serie utsagn i artikkelen som ikke er helt korrekte. Høy dødelighet er helt klart ikke riktig. Vaksinasjon og effekt er et annet. Jeg klarer bare ikke å opparbeide nok interesse til å finne frem de grå. — Jeblad 21. jan 2006 kl.11:23 (UTC)
Jeg tror iallefall det er viktig at vi ikke tar alt som står i wp:en for god fisk og oversetter rått. Jeg har inntrykk av at initiativtaker her ønsker det, og føler en smule problemer å få gehør for mine faglige innvendinger. Det er litt tungt (og demotiverende) å skrive en artikkel på denne måten ..../--Tor Stein 21. jan 2006 kl.11:30 (UTC)
Mange tror og mener at bare de oversetter en stor artikkel fra et annet språk så er denne artikkelen sikkert riktig og de har rett. Veldig ofte så er imidlertid andelen feil i en artikkel relativt konstant uavhengig av størrelsen til artikkelen. Spørsmålet da blir veldig ofte om en skal ta seg tid til å rette artikkelen på orginalspråket for å få redusert antall feil som blir introdusert. — Jeblad 21. jan 2006 kl.11:58 (UTC)
Nei, da, Tor, jeg har ikke det minste i mot faglige innvedinger (eller andre innspill):-)! Som jeg har skrevet tidligere, har jeg ikke så stor greie på dette emnet, men jeg oversetter heller ikke rått (da ville jo min første oversettelse om ønskelige egenskaper sett litt anderledes ut, og jeg har forøvrig heller ikke oversatt setningen om poison oak, da det vel er kjemisk krigføring og ikke biologisk krigføring....), da jeg på engelske Wiki har sett både faktafeil og skrivefeil. Grunnen til at jeg skrev høy dødelighet, var at på sivilbefolkningen virker kanskje døden mer skremmende enn sykeleie (da finnes det jo ennå håp...). For en fiende som har til hensikt å erobre gjeldende område, ville det kanskje være en fordel med færre mennesker å kontrollere....(?) Det jeg tenkte på, er hva som er ønskelig, ikke hva som er reelt (at du har et nyrenset våpen som virker perfekt, hjelper deg jo heller ikke mye, hvis du ikke har det med deg i sammenstøt med en fiende....) At ingen vaksiner eller andre mottiltak ikke har innvirkning, er vel ønskedrømmen for de som har til hensikt å bruke slike midler. I forbindelse med aerosol finner jeg ingen brukbar oversettelse til norsk (min norsk-engelske ordbok bruker bare aerosol og Caplex' beskrivelse av det synes jeg ikke gjør saken bedre), så jeg synes vi skal bruke aerosol.
Mitt forslag til første setning under kapittelet Egenskaper blir dermed: «Ideelt sett har biologiske våpen stor smitteevne, kraftig påvirkning (effekt), er motstandsdyktige ovenfor medisinske mottiltak og kan spres i form av aerosoler.» Synspunkter? Øystein Liland 22. jan 2006 kl.05:36 (UTC)

Jeg har ikke sterke meninger om denne artikkelen utover at jeg så det var en del feil på den engelske. Spredningsmekanismer er nok det vanskeligste å definere for disse våpnene, mye fordi lite er kjent. De aller fleste biologiske våpnene (organismene) jeg har hørt beskrevet smitter faktisk fint lite. Påvirkningen er heller ikke spesielt kraftig og er mer egnet til å redusere stridsevnen enn å slå den helt ut ved å drepe motstanderen. I tillegg spres de ofte ved mikroskopisk støv/sporer og i liten grad som regulær dråpesmitte (aerosoller). Det er vanlig å skape et bilde av noe som smitter som forkjølelse, som er dødelig og ikke mottakelig for medisinske mottiltak. Ofte på bakgrunn av fremstillinger i populærlitteratur men dette er nok ikke alltid så. — Jeblad 23. jan 2006 kl.00:43 (UTC)

Enig der, John. Men for noen som ønsker å gjøre bruk av slike våpen, er nok ønskedrømmen at biologiske våpen virker slik jeg foreslo setningen (pluss at egen befolkning/soldater er blitt gjort immune mot smitte, selvfølgelig. Sånn sett er jo også utplassering (deployering) ved bruk av spraybokser ideelt. Men det blir jo mer ønsketenkning enn faktum). Bortsett fra det, fortsetter jeg min oversettelse av artikkelen til norsk (det er faktisk mer krevende enn jeg trodde, både i tid og anstrengelse! :-)), så får de som har litt mer greie på det, gå inn å rette opp faktafeil (bare de tar hensyn til at den engelske artikkelen er brukt som kilde..... ;-)) Øystein Liland 24. jan 2006 kl.09:19 (UTC)
Kjære Øystein! All respekt for arbeidet du gjør, men vær så snill å la de som kan dette faget få anledning til å gjøre de endringene som er nødvendige SELV OM det ikke står slik i den engelske artikkelen. Og igjen ... spraybokser brukes nok til noe annet enn dette./--Tor Stein 24. jan 2006 kl.09:42 (UTC)
Du, Tor, jeg har en følelse av at vi snakker litt forbi hverandre her. Hva det er snakk om, er hvilke egenskaper «det perfekte biologiske våpen » ville hatt. Og da å kunne utplassere det ved bruk av sprayboks, vill i så fall være glimrende, ikke sant? Jeg vet ikke om du har lest den engelseke artikkelen, men det den prøver å få frem, er hvorfor biologiske våpen ikke egner seg som stridsmiddel, hva som kreves for at det skal være effektivt og hvor vanskelig det er. Dit kommer også jeg i min oversettelse, jeg må bare finne riktig innfalsvinkel. Bortsett fra det, vet jeg hva spraybokser brukes til (jeg har sett grafitti!), og husker også de falske miltbrann-«angrepene» ved bruk av pulver i konvolutter etter 11. september (2001). Men, kan du med hånden på hjerte si at ingen har klart å produsere en sprayboks inneholdende smittestoffer (som kan brukes i et angrep)? (Tatt i betraktning at bruken av biologiske våpen er vanskelig både å oppdage og spore.) Ut over det, ville jeg sette pris på om du lar være å bruke den litt nedlatende tonen ;-). Øystein Liland 27. jan 2006 kl.00:16 (UTC)
Beklager virkelig om du oppfattet en nedlatende tone!! Beklager! Jeg har bare et opprikting ønske om at Wikipedia skal inneholde faglig korrekte artikler. Jeg har spesialutdannelse innenfor ABC-vern og biologisk krigføring og føler på ingen måte at denne fagkunnskapen blir hørt. Det synes jeg på Wikipedias vegne er leit./--Tor Stein 27. jan 2006 kl.07:15 (UTC)
Hei, Tor! Jeg er absolutt enig at Wikipedia skal inneholde en høy faglig nøyaktighet (og dyktighet!). Og faktisk mener jeg norske Wiki på mange måter (og områder) er bedre enn den engelske. Jeg har jo før sagt at jeg ikke er ekspert på biologisk krigføring (det jeg lærte om emnet i Forsvaret var forsvinnende lite sammenlignet med atom- og kjemisk krigføring, uten at det var rare greiene heller...)
Ettersom jeg er deltaker på underprosjektet Militærhistorie, som manglet artikler om en del emner, valgte jeg å ta på meg oppgaven med å oversette den engelske artikkelen om biologiske våpen, da den så både grundig og nøyaktig ut. Siden har jeg oppdaget at den kanskje ikke var det (også før jeg fikk tilbakemeldinger)…. Men, det å oversette er ikke så lett som det kan virke, og jeg har nok heller ikke gått så metodisk til verks som jeg burde, men valgt å oversette noe av et kapittel her og noe der. Selv om artikkeles således er litt «uferdig», føler jeg at jeg er blitt stilt til ansvar for innholdet, noe som jo er litt urettferdig, selv om jeg står inne for oversettelsen. I så måte føler jeg, «i rettferdighetens navn», at du kanskje burde gå inn på den engelske artikkelen og sette et «nøyaktighetsmerke» der også?
Ellers har jeg som tidligere sagt, intet i mot innspill, rettelser eller utdypninger av artikkelen (bare husk at den ikke er helt ferdig oversatt ennå….). Med dine kunnskaper kunne det også ha noe for seg om du tok en titt på artiklene kjemisk krigføring og atomkrig (disse er også oversatt fra engelske Wiki, men er en smule ufullstendig). Eller enda bedre: Slutt deg til underprosjektet. Som offiser i Forsvaret, burde du ha mye å bidra med der! Øystein Liland 8. feb 2006 kl.01:25 (UTC)
Er nok ikke bare den engelske artikkelen på dette fagfeltet som er litt unøyaktig. Vi har en del svenske artikler om kunst som halter. For ikke å snakke om en del artikler om norrøn mytologi. En del stoff rundt eldre kongssagaer og personer fra sagn i skandinavia sliter også merkbart med manglende nøyaktighet.
Det eneste rådet jeg kan gi er å sjekke artikler mot andre lands wikipediaer og om du finner avvik så vær litt selektiv i valget av kilde. Der det er mulig kan det også være lurt å bruke alternative kilder, for eksempel å høre med noen som har utdanning fra et fagfelt eller ved å sjekke bøker på et lokalt bibliotek.
Ofte kan en som er ny på et fagfelt ha mye å tilføre en artikkel ved at vedkommende ser hva som er vanskelig og hva som må forklares bedre. Det viktige er derfor å finne noen som kan litt om fagfeltet og så spørre og grave til alle er fornøyd. Stå på artikkelen blir bra den! :)
Vil også legge til at abc-vern er noe av det vanskeligste å skrive om for av en eller annen grunn så innbiller deler av forsvaret seg at hemmelighold er så fint og flott. Moralen synes å være at det er tryggest å ikke vite!
— Jeblad 8. feb 2006 kl.07:38 (UTC)
Helt og fullstendig enig! Jeg fant (i forbindeslse med ABC-vern, bl.a.) ut i løpet av min førstegangstjeneste at soldater faktisk er bedre beskyttet i forbindelse med krig, enn sivilbefolkningen! Dette grunnet alt beskyttelseutsyret soldater er utstyrt med, og sivile ikke har tilgang til, samt alt hemmeligskremmeriet. Sant, men trist..... Øystein Liland 3. mar 2006 kl.14:21 (UTC)

Død lenke[rediger kilde]

Under automatisk robotkjøring blei det oppdaga at følgende eksterne lenker var ødelagt. Vennligst sjekk om disse lenkene faktisk er ødelagt, og fiks eller fjern dem om det er tilfellet.

JhsBot * 19. mai 2006 kl.19:18 (UTC)

Fjerna. Jon Harald Søby 30. jun 2006 kl.13:20 (UTC)

Dead link[rediger kilde]

During several automated bot runs the following external link was found to be unavailable. Please check if the link is in fact down and fix or remove it in that case!

--Nobot 26. okt 2006 kl. 23:20 (UTC)

Dead link[rediger kilde]

During several automated bot runs the following external link was found to be unavailable. Please check if the link is in fact down and fix or remove it in that case!

--Nobot 26. okt 2006 kl. 23:20 (UTC)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Biologisk krigføring. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 18. jul. 2017 kl. 22:55 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 5 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Biologisk krigføring. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 28. jul. 2017 kl. 02:48 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Biologisk krigføring. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 13. jul. 2018 kl. 15:29 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Biologisk krigføring. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 12. apr. 2019 kl. 19:47 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Biologisk krigføring. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 12. nov. 2023 kl. 03:56 (CET)[svar]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Diskusjon:Biologisk_krigføring&oldid=23952677»