Diskusjon:Asperger syndrom

Asperger syndrom var en anbefalt artikkel, hvilket betyr at den tidligere ble vurdert som spesielt lesverdig, til inspirasjon for andre tekster og noe av det beste Wikipedia kunne by på. Artikkelen holder imidlertid ikke lenger den standard som forventes av slikt innhold. Se denne diskusjonen for en begrunnelse av artikkelens revurdering.

Asperger syndrom har vært utvalgt artikkel og var på Wikipedias forside uke 13, 2019.

Oversettelse

Denne artikkelen er helt eller delvis oversatt fra artikkelen «Asperger syndrome» på Wikipedia på engelsk. Se originalartikkelens historikkside for informasjon om opprinnelig(e) bidragsyter(e).

Navn

Det er dårlig språk å omtale denne lidelsen som "Aspergers syndrom", i motsetning til "Asperger syndrom". Bruk av begrepet "Aspergers syndrom", virker som om man henviser til syndromet Hans Asperger var preget av - dette blir feil. Diagnosen Asperger syndrom er en diagnose som er oppkalt etter Hans Asperger, og dette blir noe annet enn syndromet Hans Asperger hadde.

Innenfor det medisinske miljøet går man i stor grad bort i fra å bruke genitiv-s i syndromene som er oppkalt etter et menneske.

Jeg mener derfor at dette bør endres til å hete "Asperger syndrom" og ikke "Aspergers syndrom", her på wikipedia.

Referanser: Autism and Asperger syndrome (Uta Frith, 1995, Camebridge University Press). Autism - Explaining the Enigma (Uta Frith, 2. utgave 2003, Blackwell Publishing). Barn, ungdom og voksne med ASPERGER SYNDROM - Normale, geniale, nerder? (Christpher Gillberg, 1998, Ad Notam Gyldendal) — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 62.179.237.149 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Sitat: "Det er dårlig språk å omtale denne lidelsen som "Aspergers syndrom", i motsetning til "Asperger syndrom". Bruk av begrepet "Aspergers syndrom", virker som om man henviser til syndromet Hans Asperger var preget av - dette blir feil. Diagnosen Asperger syndrom er en diagnose som er oppkalt etter Hans Asperger, og dette blir noe annet enn syndromet Hans Asperger hadde"

Dette blir det samme som å si at det blir feil å kalle noe for Einsteinium fordi det høres ut som det er snakk om stoffet som Albert Einstein besto av. "Aspergers Syndrom" er det korrekte navnet. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 83.109.218.206 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

«Aspergers syndrom» må brukes. Jeg kan aldri tenke meg at det er noen som misforstår dette. «Asperger syndrom» er en konstruksjon som ikke gir mening på norsk. Det må i så fall være «Asperger-syndromet». – Andreas, 19. jul 2006 kl.08:48 (UTC)

Det skal nok fortsatt være Aspergers syndrom i likhet med f.eks Downs syndrom med genitiv-s. Endrer vi denne må vi endre utrolig mye annet også. Men i en annen side så er jeg enig med første mann. Kanskje alle skulle ha vært endret.

Å henvise til Einsteinium er noe helt annet. Det er et stoff som kun henviser til at han har oppfunnet det, ikke til han fysisk.

Aspergers syndrom har vært den vanligste formen i norsk siden begrepet oppstod tidlig på 1990-tallet og er fortsatt mest brukt i leksika og oppslagsbøker, for eksempel i caplex.no og Store norske leksikon. Ordet er dannet etter det engelske Asperger's syndrome fra 1981. Men, som det blir sagt i denne diskusjonen, har en i de medisinske miljøene etter hvert gått bort fra å bruke genitivs-s i syndromnavn. Autismeforeningen i Norge bruker derfor den noe nyere formen Asperger syndrom på sine nettsider. Aspergers syndrom og Asperger syndrom er med andre ord likestilte begreper slik jeg forklarer i innledningen i artikkelen, men jeg vurdere å flytte hele teksten til oppslagsordet Asperger syndrom for å oppdatere begrepet. Både Asperger syndrom og Aspergers syndrom skal for øvrig på norsk skrives med stor forbokstav, mens kortformene asperger og aspergers skrives med liten (på samme måte som for eksempel Tourettes syndrom og tourette).

PS. Det er forresten viktig å passe seg for å oversette og begrunne norske ord direkte fra engelske wikipedia-artikler. Begreper skrives ikke bare forskjellig på de to språkene, men to tilsynelatende like ord har også ofte forskjellig innhold og betydning. Wolfmann 15. okt 2006 kl. 12:20 (UTC)

Vil bare kommentere bildet øverst der. Synes ikke det mest synlige, øverste bildet i artikkelen bør være av en person som kanskje har asperger utfra hva noen hevder. Der bør man ha bilde av noen som har diagnosen. Utover det vil jeg si meg enig i at det skal være "Asperger syndrom". Det er også formen man benytter innen psykiatrien. Dessuten er det ikke riktig å stille det opp mot den engelske formen. Man kan da ikke bruke hva som benyttes på et annet språk som argument for at man skal gjøre det samme på norsk. Det blir bare tåpelig. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 88.89.83.166 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Uansett hvilken skriveform man bruker, så bør man nok nevne i artikkelen at begge former er i bruk (noe man har gjort i artikkelen på nynorsk wikipedia). Odd Eivind 25. aug 2010 kl. 23:11 (CEST)

Har nå lagt dette til i parentes etter første setning. Odd Eivind 26. aug 2010 kl. 17:34 (CEST)

Bør flyttes til Asperger syndrom. Det er dette begrepet folk bruker. Autismeforeningens nettsider sier ganske klart Asperger, ikke Aspergers!!!! Se her: http://autismeforeningen.no/hva-er-asperger-syndrom/ og dette: http://autismeforeningen.no/tag/asperger-syndrom/, som begge er tatt fra nettsiden til foreningen. Te og kaker (diskusjon) 2. feb. 2014 kl. 22:19 (CET)

Pasientnavn i sykdomsartikler

Når en sykdom beskrives i en artikkel i et leksikon kan det være et grovt overgrep overfor en person å bli nevnt i artikkelen som mer eller mindre mulig pasient. Det eneste fornuftige unntaket jeg kan tenke meg er når en stor gruppe kaller sykdommen med et navn på en pasient, som amerikanerene kaller Amyotrofisk lateral sklerose for Lou Gherigs sykdom. Det er ikke morsomt å bli beskrevet som å gi en sykdom ansikt. --Reodor 26. feb 2008 kl. 23:10 (CET)

Fjernet igjen. Stoffet er allerede merket "trenger referanse", og her slenges det ut påstander og navn. Hvis noe av det skal inn (oppnå enighet her først), kan man hvertfall fremskaffe kilder først. Btd 29. feb 2008 kl. 15:45 (CET)

Jeg har skrevet et lite innlegg på Tinget og håper vi kan få konsensus om at pasientnavn i sykdomsartikler er uakseptabelt. --Reodor 6. mar 2008 kl. 02:35 (CET)

Jeg håper du er klar over hvor støtende ditt innlegg er. Asperger er ikke en sykdom! Se under! Det er dette jeg sikter til når jeg omtaler dette som rasismelignende (kunne forsåvidt like godt sagt sexismelignende, jfr. sammenligningen med homofili). --Odd Eivind 7. mar 2008 kl. 09:38 (CET)

Jeg ser av diskusjonen på Tinget at du nok ikke har ment å uttale deg sårende. Jeg vil imidlertid anbefale at du uttaler deg mer forsiktig om dette i framtida. Slik du har formulert deg vil det umiddelbart virke støtende og sårende. --Odd Eivind 8. mar 2008 kl. 10:26 (CET)

Hvorfor er den da klassifisert som en ICD-10-kode F84.5 «Alle sykdommer er klassifiserbare i forhold til»? Er homifili klassifisert som dette? nsaa 8. mar 2008 kl. 10:27 (CET)

Homofili var også i sin tid regnet som en sykdom. Dette sier ikke annet enn at de som har laget klassifikasjonen mangler både kunnskap og enhver form for etikk og moral. --Odd Eivind 8. mar 2008 kl. 11:27 (CET)

Du kom med med meget sterke karakteristikker av en av våre meget solide bidragsytere. Du skal passe deg med å karakterisere de fleste andre mennesker for å ha manglende etikk og moral. Er hele FN-systemet umoralsk? Klassifikasjonen er FN-basert. At mange definerer denne XXX for vidt er en helt annen sak. nsaa 8. mar 2008 kl. 14:28 (CET)

Som sagt, homofili ble lage regnet som en sykdom og det er nok sikkert fortsatt mange som har denne holdningen. Forøvrig merker jeg meg at du forstetter hetsingen av folk som er annerledes. Men det er vel forsåvidt ikke noe nytt fenomen. SKAM DEG! Jeg finner meg ikke i slik trakkassering! --Odd Eivind 8. mar 2008 kl. 14:46 (CET)

Kan dere legge denne ballen død nå? Dette bringer ikke noe godt. Jeg vil gjerne ha det siste ordet i denne tråden ;) Ok? Noorse 9. mar 2008 kl. 15:05 (CET)

Ordet sykdom har to betydninger, den ene er "en unormal tilstand for kropp eller sinn som fører til misbehag, dysfunksjon eller andre plager for en person eller folk som er i kontakt med en person." (sitat fra wikipedia). Asperger syndrom faller helt klart ikke inn under den betegnelsen, det samme gjelder homofili. "Noen ganger blir sykdom brukt som et vidt begrep som inkluderer skader, lyter, syndromer, symptomer, avvikende oppførsel og atypiske variasjoner i struktur og funksjon." Dette dekker Asperger syndrom, men er ikke hva folk flest vil forbinde med sykdom. Men det er likevel en korrekt definisjon som brukes i enkelte sammenhenger.

Er denne diagnosen begrunnet godt nok? Det bør være mer kritikk av hvor uklare vilkårene er. All spesiell oppførsel er ikke sykdom. De går i surr mange psykiatere med alle kategoriene de har etablert.

Asperger en ekstrem variant av mannlig intelligens

Asperger (og autisme) er ikke en sykdom. Det er en ekstrem form for mannlig intelligens, noe følgende artikkel fokuserer på: http://66.102.9.104/search?q=cache:sNOxV7JUGpwJ:buskerud.autismeforeningen.no/UserFiles/File/Jenter_gutter_og_autisme.doc

Merk særlig følgende utdrag:

–Mennesker med Asperger syndrom er akkurat som saltvannsfisk som blir tvunget til å svømme i ferskvann, forklarte en pasient for Baron-Cohen. –Vi har det helt fint så lenge vi får være i våre naturlige omgivelser. Det er når person og omgivelser ikke passer sammen at vi blir funksjonshemmet. --Odd Eivind 7. mar 2008 kl. 14:21 (CET)

Herregud da! Autisme fører ikke til noen uvanlig intelligens, men asperger gjør det vanligvis. 62.16.168.57 2. nov 2009 kl. 20:04 (CET)

Tror du misforstår. Jeg snakker ikke her om å være uvanlig intelligent, men mer om en maskulin form for intelligens (altså ikke snakk om grad av intelligens, men mer om type av intelligens). Odd Eivind 2. nov 2009 kl. 22:07 (CET)

Et ganske påtrengende eksempel er det som enkelte nevrobiologer som en forklaringsmodell kaller Y-kromosomsyndromet, med andre ord menn. Man kan påvise at menn generelt er av en annen nevrofysiologisk variant enn kvinner, bør man derfor gi dem en diagnose og behandling? Det er et ubestridelig faktum at menn generelt sliter mer på læringsinstitusjoner enn kvinner i dag, og påfallende at den negative utviklingen har gått paralelt med fremveksten av Aspergers syndrom.

Hva menes her?

Siterer fra artikkelen: "Andre hevder at kjønnsmarkedet er større ..." Forsto ikke helt det der. Er kjønnsmarkedet større for Aspergere? Jeg vil snarere hevde det motsatte. Er sjøl et av mange eksempler på aspergere som ikke lykkes på "kjønnsmarkedet". --Odd Eivind 30. apr 2008 kl. 15:41 (CEST)

Det er større for alle nå enn det var før. (Større betyr ikke nødvendigvis stort nok.) --85.166.222.23 3. mai 2008 kl. 14:19 (CEST)

Større for alle? Hvorfor? --Odd Eivind 4. mai 2008 kl. 20:40 (CEST)

Fordi vi er flere mennesker som bor tettere nå enn før...--85.166.198.254 19. mai 2008 kl. 21:48 (CEST)

En ting til. Siterer igjen: "Trening er foreløpig sett på som det beste tiltaket for å bedre livssituasjonene til personer med Asperger..." Er det fysisk trening det her siktes til? Lengre nede får man inntrykk av at det er sosial trening. --Odd Eivind 30. apr 2008 kl. 15:53 (CEST)

Det er trening på de områdene personen har vansker med. Det kan f. eks. være sosial trening. --85.166.222.23 3. mai 2008 kl. 14:19 (CEST)

Selv om jeg må tilføye at utsagnet er direkte misvisende.--85.166.198.254 19. mai 2008 kl. 21:48 (CEST)

Om begrepet utviklingsforstyrrelse

Utviklingsforstyrrelse er et utdatert og stigmatiserende begrep, Aspergers syndrom er en nevrofysiologisk variant, som for eksempel homoseksualitet. Hvis noen her mener at homoseksuelle har en utviklingsforstyrrelse, eller at homoseksualitet skal ligge i kategorien psykiske lidelser, en ikke uvanlig holdning for noen tiår tilbake det heller, så er dette analogt med hvordan denne anbefalte artikkelen forholder seg til Aspergers syndrom. Jeg regner med at det ligger mye uvitenhet og ikke vond vilje eller hatefulle fordommer bak alle feilene i denne artikkelen, men Wikipedia burde kanskje overlate denne type informasjon til mer kyndige eller skrive med større forsiktighet akkurat nå når vi med Aspergers syndrom (om dere vil skrive det i genetiv eller ikke bryr meg lite) kjemper for å få aksept for at vi er normale mennesker med en nevrofysiologisk variant. Artikkelen slik den står i dag er per definisjon rasisme, selv om jeg forstår at det ikke ligger den type bevisste intensjoner bak.

Med vennlig hilsen, en med Aspergers syndrom. – Dette usignerte innlegget ble skrevet av 80.202.99.209 (diskusjon · bidrag) 11. jun 2011 kl. 15:19:31 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Hei, jeg beklager hvis du mener at begrepet «utviklingsforstyrrelse» er stigmatiserende. Jeg tror ikke at det er meningen.

Du sier at begrepet er utdatert. Denne artikkelen har en URL-lenke til WHOs ICD-standard for klassifikasjon av sykdommer (lenken er her). WHOs standard er datert 2007, og her har Aspergers koden F84.5, som altså tilhører gruppen F84 med navnet «Pervasive developmental disorders». Jeg er ikke stø i medisinsk engelsk fagterminologi, men tror at «Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser» er en nokså dekkende oversettelse. Begrepet må altså ha blitt utdatert siden 2007. Legemiddelhåndboka bruker uttrykket «Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser»; se url her. Jeg ser at også et norsk helseforetak bruker uttrykket «utviklingsforstyrrelser» om F84-gruppen; se url her.

Denne artikkelen er oversatt fra engelsk wikipedia. Både den engelske versjonen og den norske er merket som Anbefalt artikkel, dvs at den en spesielt korrekturlest, og kontrollert. Jeg vet ikke hvem som hadde ansvaret for den engelske versjonen av teksten, men vet positivt at flere at de som var involvert i den norske oversettelsen (slik aom Bruker:Arnejanh) har helsefaglig bakgrunn.

Jeg håper at du med dette forstår at flere av oss som er engasjert i norsk wikipedia har gjort vårt beste for at artikkelen skal være best mulig, og at ordvalg og faglighet er ivaretatt best mulig. Mvh --M Haugen 11. jun 2011 kl. 18:51 (CEST)

2007 er allerede fire år siden, mye har skjedd når det gjelder kunnskap og holdninger siden den gangen. Når det er sagt er det mye igjen og. Helsefaglig bakgrunn er ingen kvalitetskontroll heller, det er desverre ikke mange i Norge som har tilstrekkelig kompetanse på Aspergers syndrom, men altfor mange som tror de har det. Typisk er at Aspergers syndrom blir presentert som et problem eller en vanske, ser man på alle de vitenskapsmenn og kvinner som man vet har Aspergers syndrom er det opplagt at Aspergers syndrom evolusjonsmessig har vært og er en styrke for menneskeheten generelt. Påstander om mangel på empati og sosiale egenskaper er basert på utdatert forskning og utdaterte holdninger, at det ofte manifesterer seg sosiale vansker er fordi vi er en minoritet som bruker andre nevrofysiologiske prosesser en de fleste andre, og at vi ikke får sjansen til å utvikle oss i et miljø som er mer tolerant for et mangfold av nevrofysiologiske varianter. Her har faktisk læringsinstitusjonene og samfunnet gått baklengs, og man har skapt en kunstig lidelse for hva som tidligere ble regnet som normale mennesker. Men vi er anderledes, på samme måte som homoseksuelle, en annen fysiologisk variant, diskriminering er like ulovlig som mot for eksempel homoseksuelle, og det jeg skriver her er helt i tråd med den oppfatning Likestillings- og diskrimineringsombudet har. Hvis dere vil diskutere innholdet i artikkelen med dem skal jeg gjerne gjøre dem oppmerksom på den.

Med vennlig hilsen, en med Aspergers syndrrom. – Dette usignerte innlegget ble skrevet av 80.202.99.209 (diskusjon · bidrag) 11. jun 2011 kl. 18:08:20 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Det kan godt være at den medisinske litteraturen har endret karater i beskrivelsen av dette fenomenet, men da trenger vi solide kilder som underbygger dette. Pågår det en diskusjon rundt dette emnet kan vi selvfølgelig nevne dette om kildene som benyttes for å underbygge dette holder. Kom gjerne med tekstendringsforslag slik at det er mulig å diskutere det konkret. nsaa (disk) 11. jun 2011 kl. 21:51 (CEST)

Her starter vel problemene allerede ved ordet syndrom, som brukes for å se sammenheng i symptomer og følger av noe innen utvikling av tilstander vi vanligvis tenker på som sykelige og befinner seg innenfor det medisinsk-biologiske fagfelt.

Aspergere er så forskjellige (de jeg har kjent) at jeg godt forstår noens behov for en paraplybenevnelse - men også hvorfor dette per i dag blir for snevert for enkelte: De er ikke sykelige, men våkne og oppegående med noen særtrekk - men hvem har ikke det?

Men så lenge etiketten henger der med to ledd, er det eneste jeg kan tenke meg som artikkelforbedring, at en skifter utviklingsforstyrrelse med -variant. Det skulle ikke utgjøre noen trussel mot artikkelens faglige nivå, (snarere tvertimot) så vidt jeg kan se. --Bjørn som tegner 11. jun 2011 kl. 22:05 (CEST)

Til førstnevnte vil jeg si at dere burde kanskje ha skaffet dere solide kilder før dere skrev artikkelen til å begynne med. Det eneste tekstendringsforslaget jeg kan tenke meg er å slette artikkelen og begynne på nytt, jeg vil foreslå en mer kortfattet, nøytral og mer forsiktig tilnærming, så mye er i endring akkurat nå at med mindre dere har tilgang til spesialkompetanse som kan følge opp artikkelen, noe jeg regner med at dere ikke har med tanke på hvor støtende og fordomsfull den fremstår per i dag, bør dere skrive minst mulig.

Til sistnevnte, du har helt rett, syndrom er per definisjon knyttet opp mot sykdom og problemene starter allerede der, men vi får ta de viktigste slagene først. Bare at artikkelen ligger i kategorien psykiske lidelser er nok til at den vil rammes av diskrimineringsloven. Jeg vil ta kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet på tirsdag, jeg håper at det ikke lenger er noe for de å ta tak i da og sender ballen over til dere.

Med vennlig hilsen, en med Aspergers syndrom. – Dette usignerte innlegget ble skrevet av 80.202.99.209 (diskusjon · bidrag) 11. jun 2011 kl. 23:59:01 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Ved å gogle «F84 Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser» får man treff i Legemiddelhåndboka, hos Lægeforeningen og mange andre som har oversatt ICD på samme måte. Jeg er ikke sikker på om LDO ønsker å ta en sak som involverer disse fagmiljøenes valg av termninologi, men det vil vise seg. Å angripe wikipedia er imidlertid en avledningsmanøver, vi har brukt gjeldende terminologi i norske fagmiljø.

Goglingen ga meg imidlertid også treff i en publikasjon fra Regionalt fagmiljø for autisme i Sør-Øst og Oslo Universitetssykehus, utgitt ca 2009 Retningslinjer for diagnostisering av autismespekterforstyrrelser. Her står det at «Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser er en samlebetegnelse for en gruppe alvorlige utviklingsforstyrrelser. I diagnosemanualen ICD-10 (WHO, 1993. Statens helsetilsyn, 1999) er de kategorisert under kapittelet F 84. Betegnelsen gjennomgripende utviklingsforstyrrelser er i fagmiljøene etter hvert blitt erstattet med autismespekterforstyrrelser (ASF). I retningslinjene har vi valgt å bruke ASF som samlebegrep for diagnoser som inngår i F 84.» Det bør derfor være mulig å endre det aktuelle avsnittet slik at vår venn får rett i det punktet.

Når det gjelder det øvrige som skrives, som at «det er desverre ikke mange i Norge som har tilstrekkelig kompetanse på Aspergers syndrom, men altfor mange som tror de har det», så minner det IMHO om et forsøk på å totalt omdefinere forståelsen av sykdommen, og en redefinering av hvem som har rett til å uttale seg om den. Det er dessverre ikke slik wikipedia arbeider, vi trenger å se pålitelige kilder for å tilføye opplysninger. Det trenger ikke å være noen motsetning mellom en tradisjonell medisinskfaglig beskrivelse av sykdommen, og en forståelse av at «Aspergers syndrom evolusjonsmessig har vært og er en styrke for menneskeheten generelt», men det trengs like pålitelige kilder til en slik generell påstand som til alle andre påstander. --M Haugen 12. jun 2011 kl. 08:19 (CEST)

Du mister poenget fullstendig, og bekrefter mitt ved å trekke frem diagnosemanualer som er opptil nesten 20 år gamle, det foregår nettopp en omdefinering av hva Aspergers er mens vi sitter her og argumenterer. Det er ikke min oppgave å omdefinere Aspergers, og det er heller ikke sikkert at resultatet vil bli som jeg tror eller mener det bør være. Det som sikkert derimot, er at det ikke er en psykisk lidelse, og at en rekke påstander i artikkelen er utdaterte, fordomsfulle og at den vil rammes av diskrimineringsloven. – Dette usignerte innlegget ble skrevet av 80.202.99.209 (diskusjon · bidrag) 12. jun 2011 kl. 09:21:39 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Istedenfor å komme med masse påstander, kom med konkrete endringsforslag dokumentert med solide kilder. Som M Haugen sier, så baserer Wikipedia seg på «gjeldende terminologi i norske fagmiljø. » for de norske begrepene på denne tilstanden ved å hente disse opplysningene fra «pålitelige kilder». Såvidt jeg har sett har du ikke kommet med en eneste kilde som kan brukes i denne sammenhengen. At du mener noe er feil og at du godt kan ha rett er åpenbart, men det er ikke Wikipedias oppgave å fremme et syn som ikke kan tilbakeføres til faglig holdbare kilder (i denne sammenhengen). nsaa (disk) 12. jun 2011 kl. 15:05 (CEST)

Noen sider nevner Aspergers syndrom, det korrekte er Asperger syndrom. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Rastu01 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Dette diskuteres lengre opp i egen tråd. --Finn Bjørklid 2. des 2011 kl. 02:16 (CET)

For meg som Asperger er det veldig støtende å bli klassifisert som syk eller psykisk utviklingshemmet. Jeg kjenner ikke mange andre Aspergere, men kan beskrive meg selv som et logisk og noenlunde rasjonelt individ av en urasjonell art. Eller en fisk på land. Jeg stiller meg uforstående til Wikipedias arrogante holdning i diskusjonen over. Det er svært få personer i Norden som er i stand til å gi "diagnosen" Asperger. Vanlige leger kan det absolutt ikke. Asperger er ingen sykdom som kan behandles, kureres eller holdes under kontroll, men en måte å tenke på. En rasjonell og logisk måte å tenke på. Hvilket er uforståelig for folk flest, da mennesker generelt er irrasjonelle vesener. Og mennesker generelt frykter det de ikke kan forstå, det som er annerledes fra dem selv. Da er det lettere å sette det i bås. Kalle det en forstyrrelse. En sykdom. Er det slike mennesker du vil basere synet ditt på? – Dette usignerte innlegget ble skrevet av 83.108.127.225 (diskusjon · bidrag) 14. mar 2012 kl. 16:38 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Hvis du leser Wikipedia:Verifiserbarhet, vil det kanskje gi deg et annet perspektiv på hvorfor artikkelen er formulert som den er? Du er velkommen til å foreslå konkrete endringer. Men «slett og start på nytt» er ikke konkret. Hvis vi skal ha en bedre artikkel, må noen skrive den før vi kan slette den gamle. - Soulkeeper (diskusjon) 14. mar 2012 kl. 17:09 (CET)

Nei, «slett og start på nytt» er (teknisk sett konkret, men) ikke noe godt forslag. Så har jeg da heller ikke ytret noe slikt. Ville bare påpeke den arrogante undertonen i Wikipedias reaksjon på diverse innlegg. Jeg tror enkelte av debattantene her kunne gjort en god jobb med å forbedre artikkelen, men selv kan jeg for lite om Asperger generelt til å ville prøve. Jeg har riktignok Asperger, men kjenner ikke til særlig mange andre. Og siden hvert tilfelle er unikt, kan jeg ikke bruke meg selv som eksempel. – Dette usignerte innlegget ble skrevet av 83.108.127.225 (diskusjon · bidrag) 22. mar 2012 kl. 19:09‎ (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Autismeforeningen nedringt av bekymrede foreldre...

Sitat fra artikkelen:

"En hypotese om at personer med Aspergers syndrom er disponert for voldelig eller kriminell atferd har blitt lansert, men har ikke støtte i forskning.[1][19]"

Artikkel i Dagbladet: "Autismeforeningen nedringt av bekymrede foreldre. Mange ble engstelige da Anders Behring Breivik i retten i dag ble knyttet til Aspergers syndrom." - http://www.dagbladet.no/2012/06/08/nyheter/innenriks/breivik/anders_behring_breivik/22001107/

Hvor mange mennesker søkte på Google og fant frem til denne Wiki-artikkelen om Aspergers syndrom etter denne rettsdagen mot massemorderen Breivik? Faktum er vel at uansett hva slags psykisk lidelse man har, så er man disponert for bruk av ulovlige rusmiddler f.eks og dermed deltagelse i de skadelige miljøene som følger, også av forbudet. Dermed havner blant andre noen mennesker med Aspergers syndrom i en gruppe kalt for "kriminelle". Ergo, mennesker med Aspergers er disponert for voldelig eller kriminell atferd.

En må skille på hva som faktisk er kriminalitet og hva som er stigmatisering av brukere av ulovlige rusmidler, uavhengig av psykisk lidelse. Jeg foreslår at mitt sitat fra artikkelen (En hypotese om at personer med Aspergers syndrom er disponert for voldelig eller kriminell atferd har blitt lansert, men har ikke støtte i forskning.) fjernes umiddelbart. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.165.46.18 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Det er mulig at det er krøkkete formulert, men hvis man ser på hva den aktuelle setningen sier, så står det eksplisitt at det ikke finnes forskning som støtter en sammenheng mellom Asperger og kriminell adferd. Jeg ville ha trodd at det var en god nyhet? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 19. jan 2013 kl. 15:41 (CET)

Det ser ut til å være overreaksjoner på begge sider i lesinga her. Leksikonredaksjonen kunne kanskje utvise noe forståelse for at voksne med Aspergers som konstant får presentert fordommer og feilaktige påstander om diagnosen i offentligheten, har en etterhvert lav terskel for ikke alltid å reagere så konstruktivt som de som IKKE berøres personlig av dette til daglig. Når det er sagt, så stusser jeg fremdeles på at en som sier han selv har diagnosen, snakker om Aspergers som en psykisk lidelse. Det skulle jeg gjerne hatt en forklaring på. --Meretesh (diskusjon) 20. jan 2013 kl. 22:17 (CET)

Flytt til Asperger syndrom

Det er allerede en omdirigering på denne siden. — Jeblad 2. jul 2013 kl. 01:13 (CEST)

Er enig i flyttingen. Det er begrepet «Asperger syndrom» som er mest brukt. Autismeforeningen bruker det også: http://autismeforeningen.no/hva-er-asperger-syndrom/ --Te og kaker (diskusjon) 2. feb. 2014 kl. 22:13 (CET)

Utdatert

Artikkelen slik den fremstår nå er helt utdatert. Dette er ikke lenger en anerkjent diagnose i DSM siden mai 2013. Dette er en såpass grunnleggende endring at innledningen og deler av artikkelen må omskrives mer grunnleggende enn å føye til en setning et eller annet sted om at den er slettet som diagnose i DSM. Bjerrebæk (diskusjon) 2. feb. 2014 kl. 19:25 (CET)

Engelskartikkelen er skrevet av mange flere bidragsytere enn denne. Derfor er kvalitetsnivået på en høyt besøkt artikkel på enwiki større enn her. Hvis du ser på den artikkelen, ser den ganske lik ut hvordan denne artikkelen ser ut. Te og kaker (diskusjon) 2. feb. 2014 kl. 22:10 (CET)

Beklager, men vi gjør egne vurderinger her. Jeg ser ikke noe som tyder på at det har vært noen grundig diskusjon av dette spørsmålet på den engelske utgaven, tvert imot bare at en bruker har gjort det han kaller "a preliminary, first pass at updating for DSM-5" ved å sette inn en setning om oppdateringen av DSM et sted i innledningen. En så viktig endring i verdens kanskje viktigste diagnosemanual innen psykiske lidelser må reflekteres bedre i innledningen enn en setning langt ned. Jeg ser heller ikke at det er god dekning for å si at endringen var spesielt omstridt. Denne endringen har vært forventet i flere år i lys av nyere forskning som vist at diagnosen hadde mindre for seg enn man tenkte for 20-30 år siden. At ICD-10, som er fra 1994, fortsatt har med diagnosen, er heller ikke nødvendigvis noe tegn på motstand mot endringen, bare på at ICD-10 er forholdsvis gammel, mens DSM-5 reflekterer forskningsfronten fordi den er helt ny, og det er vanlig å legge størst vekt på de nyeste kildene innen forskning og medisin. Bjerrebæk (diskusjon) 2. feb. 2014 kl. 23:33 (CET)

Spekulasjoner

Spekulasjoner om historiske personer kan virke drøyt, fjerndiagnoser er jo en problemtaiskt øvelse. Men jeg satte det inn igjen. Kan evt fjerne det som har dårlige kilder (bør være solid faglitteratur) og evt det som fremstår som "gravskjending". --Mvh Erik d.y. 2. aug. 2016 kl. 17:49 (CEST)

les dette

les dette:

http://autismdigest.com/context-blindness/

http://forskning.no/psykiske-lidelser/2016/08/noen-blir-nesten-kvitt-symptomene-pa-aspergers-syndrom – Dette usignerte innlegget ble skrevet av 92.221.127.141 (diskusjon · bidrag) 20. november 2016 kl. 13:16 (Husk å signere dine innlegg!)

Nedgradering av engelsk søsterartikkel

Artikkelen på en:wp, som artikkelen vår i stor grad bygger på, har nå mistet sin status som FA. Jeg kommer ikke til å sette i gang en tilsvarende prosess her, siden jeg vet hvor demotiverende/ukonstruktivt det oppfattes, og også fordi det er ulike kriterier på de forskjellige utgavene. Det som ble anført som ankepunkt i den engelske vurderingen, var artikkelens generalisering samt manglende bruk av nyere forskning på temaet. Artikkelen hadde heller ikke blitt ajourført på lang tid, iom. at hovedbidragsyteren forlot prosjektet for ti år siden. Noe lignende har kanskje også skjedd på denne utgaven? Jeg har ikke kompetanse til å rette artikkelens lyter på kort tid, men jeg tenker det er viktig å ha i bakhodet at medisinske artikler om diagnoser fort blir utdaterte, og derfor krever mye oppmerksomhet og oversikt. Jeg pinger @Orland, Runareggen, Øystein Eiring: men jeg forventer ingen handling; dette er kun til orientering. Eisfbnore 27. apr. 2020 kl. 19:37 (CEST)

Jeg glemte visst å plinge @Arnejanh: kommentaren til Bjerrebæk over er inne på noe av det samme – artikkelen kan virke noe utdatert. Den engelske artikkelen ble promotert til FA før DSM-V valgte å 'avvikle' diagnosen, og det reflekterer jo hvor dypt en slik endring blir speilet i artikkelen. Her blir DSM's reklassifisering av AS under ASD nevnt to ganger: én gang i ingressen, og én gang under § Klassifisering. En del av reaksjonene på dette blir kort gjengitt, men jeg er usikker på hvor mye resten av artikkelen tar dette i betraktning; for meg ser den ut til å behandle temaet som om ingenting har skjedd. Merk at dette nødvendigvis ikke er en kritikk fra min side – jeg prøver bare å tenke litt høyt. I beste mening, Eisfbnore 29. apr. 2020 kl. 17:41 (CEST)

Kanskje jeg starter en nedgraderingsprosess allikevel, etter å ha tatt en titt på avsnittet kalt § Historie, som går langt i å renvaske Hans Aspergers opprinnelige intensjon med diagnosen. Vår tekst bruker Asperger selv som primærkilde for å underbygge påstanden om at han sto imot Nazi-regimets eugeniske ideologi og «lidenskapelig forsvarte menneskeverdet hos alle med Aspergers syndrom», hvilket er en grov historieforfalskning. Jeg anbefaler alle å lese disse tidsskriftsartiklene, som bør blir brukt istedenfor Aspergers egen primærkilde:

• Slagstad, Ketil (2019). «Asperger, nazistene og barna – historien om en diagnoses tilblivelse». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. doi:10.4045/tidsskr.18.0932. Besøkt 18. mai 2020. 
• Czech, Herwig (2018). «Hans Asperger, National Socialism, and "race hygiene" in Nazi-era Vienna». Molecular Autism. 9: 29. ISSN 2040-2392. PMC 5907291 . PMID 29713442. doi:10.1186/s13229-018-0208-6. Besøkt 19. mai 2020. 
• Czech, Herwig (2019). «Response to ‘Non-complicit: Revisiting Hans Asperger’s Career in Nazi-era Vienna’». Journal of Autism and Developmental Disorders (engelsk). 49 (9): 3883–3887. ISSN 0162-3257. doi:10.1007/s10803-019-04106-w. Besøkt 19. mai 2020. 

For å sitere Slagstad:

Uansett står Asperger ansvarlig for det han nedtegnet. Selv om han aldri eksplisitt skrev at barna med størst patologi burde avlives, henviste han flere til Am Spiegelgrund i visshet om at barn der ble drept.

Vår artikkel har også veldig lite omtale av diagnosens fordeling mellom kjønnene, kun én setning under § Epidemiologi. Eisfbnore 19. mai 2020 kl. 15:32 (CEST)

Herwig Czech gir oss et litt annerledes bilde av H. Asperger enn vår artikkel:

The narrative of Asperger as a principled opponent of National Socialism and a courageous defender of his patients against Nazi ‘euthanasia’ and other race hygiene measures does not hold up in the face of the historical evidence. What emerges is a much more problematic role played by this pioneer of autism research. Future use of the eponym should reflect the troubling context of its origins in Nazi-era Vienna.

Artikkelen vår bør følgelig ha en mye mer grundig omtale av diagnosens etikk og anvendelse, siden dette har blitt diskutert i den relevante faglitteraturen. Rene faktafeil kan vi uansett ikke ha. Eisfbnore 19. mai 2020 kl. 16:02 (CEST)

Da har Te og kaker fjernet den ukorrekte påstanden om H.Asperger, og det hjelper da noe. Allikevel er kritikken min fortsatt gyldig: artikkelen gir en veldig tendensiøs og utdatert presentasjon av AS. Den baserer seg i all hovedsak på tre kilder, alle fra 2006, og tar ikke høyde for DSMs utfasing av diagnosen. Jeg savner også mer innhold om norske forhold og foreninger rundt AS. Eisfbnore 20. mai 2020 kl. 12:36 (CEST)

Revurdering startet 19. mai 2020. Formelle ankepunkter:

• Feilaktig og mangelfull presentasjon av diagnosens opphav, med overdreven bruk av primærkilder
• Manglende avsnitt om etikk, hvor kontroverser rundt AS' opphav i rasehygienisk praksis bør beskrives
• Ufullstendig presentasjon av H. Aspergers kjønnsideologi, og hvordan den påvirket diagnosens utforming
• Utdatert omtale av diagnosens nåværende gyldighet, etter DSMs reklassifisering av AS under ASD i 2013
• Utilstrekkelig bruk av nyere forskning – brorparten av artikkelens kilder ble publisert før 2013
• Mange røde lenker, til artikler som er nødvendige for å forklare AS
• Kort avsnitt om § Kulturelle aspekter, med ingen tekst om sosiale fenomener som «Aspies for Freedom», eller norske foreninger og stiftelser

• Artikkelen ble nedgradert av M O Haugen (diskusjon) 10. jun. 2020 kl. 09:45 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Asperger syndrom. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20081217140628/http://autismresearchcentre.com/docs/papers/2002_BC_ASDisability.pdf til http://autismresearchcentre.com/docs/papers/2002_BC_ASDisability.pdf

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 12. feb. 2021 kl. 02:39 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Asperger syndrom. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20160723092820/http://www.kith.no/sokeverktoy/icd10/html/kv_9.htm til http://www.kith.no/sokeverktoy/icd10/html/kv_9.htm

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 18. des. 2021 kl. 17:26 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Asperger syndrom. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20100805034435/http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/sykdommer/aspergers-syndrom-20902.html til http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/sykdommer/aspergers-syndrom-20902.html

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 4. apr. 2023 kl. 16:11 (CEST)

Må legges inn definisjon av sosial interaksjon. Dvs Merill, Dawson og Gettyes og Cookines definisjonene

Sosial interaksjon er ikke bare det å snakke med en annen, gjennom øyekontakt - dette er bare en type sosial interaksjon

Både Meril, Daws og Gettyes, og Cookines får frem at sosial interaksjon også kan være å skrive ting til noen, å snakke med seg selv når en går eller sykler forbi noen, snakker veldig høylytt slik at det fremstår at en snakker med en gruppe, sms atferd, og liknende.

F.eks fikk Anders Bering Breivik gjennomslag for å ha hatt sosial interaksjon gjennom world of warcraft, pga han hadde en sosial interaksjon som følger definisjonene og ikke det normale bildet vi har av sosial interaksjon.

Det viktige å få frem er at det er ulike former for sosiale interaksjoner, og at en kan snakke om social ackward og sosiale fungering i i de ulike kontekstene. 2001:2020:32B:A1A9:A041:6C84:2373:3C49 16. mai 2023 kl. 12:31 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Asperger syndrom. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20160803183945/http://thechart.blogs.cnn.com/2012/06/20/american-idol-favorite-james-durbin-overcomes-tourettes-aspergers-and-bullying/ til http://thechart.blogs.cnn.com/2012/06/20/american-idol-favorite-james-durbin-overcomes-tourettes-aspergers-and-bullying/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 25. jul. 2023 kl. 22:27 (CEST)

Oppdatert diagnose i ICD-11 fra 2021; Asperger’s syndrom fjernet og omgjort til Autisme

Ifølge det nye oppdaterte diagnosesystemet er Asperger’s syndrom fjernet som egen diagnose i ICD-11.

Tilstanden går nå inn under en felles Autisme betegnelse.