Diskusjon:Agathe Backer Grøndahl

Skrivemåte av navnet

BjørN, fint om du har en kilde å vise til som begrunnelse for flytting av artikkelen. Den mest troverdige kilden på nett i mine øyne (det er ikke så mange å velge mellom), er Musikkinformasjonssenteret. Jeg mistenker at Agathe selv la til bindestreken da hun bodde utlandet (men dette er bare spekulasjoner). Jeg har ikke undersøkt noen papirkilder ennå; kanskje du har? – Pladask 21. apr 2005 kl.18:45 (UTC)

I en eldre utgave av Cappelens leksikon er hun oppført under B. På tittelbladet av et notehefte (Sérénade Op. 15 Nr. 1 for piano, Wilhelm Hansen Musik-forlag) skrives hun med bindestrek. Har undersøkt litt videre, i CAPLEX skrives hun uten bindestrek. Fridtjof Backer-Grøndahl derimot med bindestrek. Agathes pikenavn var Backer, det tyder på at bindestreken må vekk igjen, i en artikkel på hjemmesiden til Norsk Musikkhøgskole blir bindestrek brukt: [1], se foredragsholdere, Cecilie Dahm. En svak tendens ser ut til å være at eldre kilder oftere, nyere kilder sjeldnere har bindestrek. Pga. pikenavnet ville vel G være korrekt i henhold til nåværende navnelov. Det hele er temmelig forvirrende. --BjørnN 21. apr 2005 kl.20:44 (UTC)

Det er ikke nødvendigvis riktig å si at det er feil å skrive navnet med bindestrek. Hun levde i en tid da man ikke hadde noen navnelov, og dermed heller ingen norm for hva som var rett skrivemåte for navn. Man har eksempler på at personer skrev sitt navn på forskjellige måter. Artikkelen bør ligge på den navneformen som er mest utbredt i dag, som ser ut til å være uten bindestrek. - 4ing (diskusjon) 22. nov. 2016 kl. 13:07 (CET)

Denne biografien Dahm, Cecilie (1998). Agathe Backer Grøndahl: komponisten og pianisten. Oslo: Solum. ISBN 8256011521.  skriver henne helt konsekvent uten bindestrek. Den skriver imidlertid de sønnene som het «Backer-Grøndahl» med bindestrek og da går jeg ut fra at biografen har undersøkt og har rett. Det er lettere å undersøke i dag enn i 2005 siden vi har fått Nasjonalbibliotekets Bokhylla og det er lett å finne de autoritative referansene. Det at hun i over 10 år har vært skrevet med bindestrek på norsk WP har medført at skrivefeilen har forplantet seg ut i internettet andre Wikipediaer inklusive. Jeg har nå flyttet og ryddet i minst 5 andre språkvarianter og Wikidata. Jeg har vanskelig for å se at en biografi utgitt på Solum i 1998 ikke har undersøkt dette skikkelig og den har rett. Bindestreksvarianten tipper jeg har oppstått fordi sønnene skrev navnet med bindestrek. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 22. nov. 2016 kl. 13:36 (CET)

Poenget mitt var at det ikke nødvendigvis er slik at det ene er rett og det andre galt. Det kan godt være at hun til tider skrev sitt navn med bindestrek, men uten bindestrek ser ut til å være mest utbredt i trykte publikasjoner både i samtiden og nåtiden [2]. - 4ing (diskusjon) 22. nov. 2016 kl. 13:45 (CET)

Beklager sent svar 4ing det var ikke min mening å hoppe over poenget ditt som er riktig. Jeg var fokusert på å se på hva som var den skriveformen som ettertiden har etablert som "riktig" og når slettediskusjonen ble så kjapt avgjort så hastet ikke diskusjonen riktig så mye lenger. Nå har jeg sett nærmere på poenget ditt.

-- Vi kan finne litt ut om hva hun kalte seg (eller ble kalt). Hun giftet seg i 1875 og i folketellingen for 1875 kalles hun «Agathe Grøndahl».

-- I folketellingen for 1885 kalles hun «Agathe Ursula Grøndahl» og jeg tror at hun var døpt Agathe Ursula, tror jeg så noe i biografien om det? Tror kanskje at det manglende Ursula i folketellingen for 1875 er en uteglemmelse eller uttrykk for manglende behov for å få navnet helt "riktig".

-- Og i folketellingen for 1900 kalles hun «Agathe Backer-Grøndahl».

-- I tillegg til biografien er en annen indikator på hva hun faktisk kalles av ettertiden er bibliotekenes kataloger, se Oria hvor hun kalles «Grøndahl, Agathe Backer » .

-- Vi fikk vår første navnelov i 1923 [[3]] og før den tid var det for å si det mildt nesten fritt frem (med unntak av de prinsippene som Høyesterett etablerte i Aars-dommen i 1896). I 1923 kom altså navneloven som ga strenge føringer for hva du kunne kalle deg og den kan nok ha etablert en praksis som har ført til at hun "måtte" kalles Grøndahl som etternavn, i alle fall slik ettertiden oppfattet det. Dette vet jeg ikke, men tror det kan være en riktig gjetning. Uansett så levde «Agathe Backer Grøndahl» i en tid hvor det er litt vanskelig å etablere hva som var "riktig" navn siden det ikke fantes regler som tvang folk til å ha "ett" navn som var godkjent i offentlige registre.

-- I dødsannonsen skrives hun «Agathe Backer Grøndahl», Aftenposten 1907.06.06. Norge;Oslo;;Oslo;;;;. 1907-06-06. s. 3.  og i en nekrolog Fredriksstad Tilskuer 1907.06.05. Norge;Østfold;;Fredrikstad;;;;. 1907-06-05. s. 2.  kalles hun også «Agathe Backer Grøndahl» og tituleres «Fru Backer Grøndahl» og her Akershus Amtstidende 1907.08.07. Norge;Akershus;;Lillestrøm;;;;. 1907-08-07. s. 4.  finner jeg henne i som komponist til en sang i et konsertprogram med navnet «Agathe Grøndahl»

-- Vi har vel vanligvis en praksis for at artiklene skal stå på det navnet som personen er mest kjent som, det navnet som er etablert som vanligst? Her har vi et notabelt eksempel med Gro Harlem Brundtland som faktisk ikke heter «Gro Harlem Brundtland», hun heter «Gro Brundtland». Vår alles Gro er så avgjort underlagt moderne regler for navn og hvordan hun kan ha blitt hetende «Gro Harlem Brundtland» praktisk talt overalt kommer jeg til å lure på lenge. Jeg har sjelden blitt så overrasket som da jeg i 2010 leste hva hun faktisk het. Ingen ser ut til å ha brydd seg om det riktige navnet i etterkant så henne er det vel ingen grunn til å flytte til riktig navn, men hun er et godt eksempel på at "riktig" navn og hva folk er kjent som ikke nødvendigvis er det samme.

-- Om vi bør skrive noe i artikkelen om navnet hennes i folketellingene vet jeg ikke. Jeg er nokså usikker på om det er viktig nok eller bør undersøkes nærmere om det finnes flere referanser her til hva hun selv skrev og når hun skrev hva.

-- Håper jeg nå har sett poenget og beklager sent svar. ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 28. nov. 2016 kl. 10:25 (CET)

Takk for utfyllende svar. Jeg ser ingen god grunn til å legge inn alle navneformer man kan finne i primær- og sekundærkilder i slike artikler. - 4ing (diskusjon) 28. nov. 2016 kl. 10:30 (CET)

Ikke kildeløs

Denne artikkelen har en rekke kildehenvisninger både i infoboksen og i {{autoritetsdata}}. Den har mangler, kan utvides, men hører ikke til de artikler der en svær mal i toppen er en adekvat varsling. Artikkelen er ikke «utrygg» i den grad at en svær plakat er passende. Det kan være noen som er uenig i det, men dag foreslår jeg at de arbeider med artikkelen. Det skal jeg også gjøre. --Trygve Nodeland (diskusjon) 22. aug. 2020 kl. 14:23 (CEST)

Artikkelen har to referanse i artikkelteksten. Da er den i all hovedsak uten referanser og da er det passende med en toppmal. Malen^{[trenger referanse]} passer hvis det er noen få setninger som mangler referanser, men her er nesten alt uten referanse og da er det ikke hensiktsmessig å pepre hver eneste referanseløs setning med denne malen. Flott om du arbeider med artikkelen. Jeg har konsentrerte meg om å få navnet hennes riktig på diverse språkversjoner (og å finne dødssted). Anbefaler Dahm sin bok ISBN 8256011521. Den er såvidt jeg har kunnet se det nyttigste skriveunderlaget. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 22. aug. 2020 kl. 14:53 (CEST)