Diskusjon:Adolf Hitler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
TRENGER VEDLIKEHOLD: Adolf Hitler er en anbefalt artikkel, utmerket artikkel eller en god liste eller portal som trenger vedlikehold.

Følgende vesentlige mangler er anført: Se diskusjon.

Dersom disse manglene ikke er utbedret, eller påstanden om mangler imøtegått, i løpet av to uker, vil anbefalt- eller utmerketstatusen bli fjernet.


Husk å varsle eventuelle hovedbidragsytere (se artikkelens historikk) ved å legge inn
{{UA-advarsel|Artikkelnavn}} ~~~~
på deres brukerdiskusjonssider, samt å opplyse om merkingen på WP:Notiser og på oppslagstavlen, slik at andre blir gjort klar over den.


Utmerket artikkel Adolf Hitler er en utmerket artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt verifisert som noe av det beste Wikipedia kan by på.
Portal:Historie Adolf Hitler har vært utvalgt biografiPortal:Historie. Artikkelen var utvalgt i februar 2006.
News Denne artikkelen har blitt brukt som en kilde i:

Eldre innlegg[rediger kilde]

Meget god og omfattende artikkel.
Det er en setning i innledningen jeg er litt usikker på - Han fremmet en nyhedensk og rasistisk «blod og rase»-ideologi,. Hitlers og nazistenes forhold til religion er et følsom tema, hvis setningen skal være med foreslår jeg at det taes med mer om Hitlers forhold til religion. Uttrykket «blod og rase» er ukjent for meg, hva betyr det, er det vanlig brukt?
Svart 19. nov 2005 kl.15:15

«Blod og rase» er et uttrykk Hitler selv brukte i Mein Kampf (I, 10), og som har eldre røtter. Det ble mye brukt i propagandaen i forbindelse med hvem som var gode germanere og hvem som var «undermennesker». Cnyborg 19. nov 2005 kl.15:28 (UTC)
Svart: Jeg har egentlig lenge tenkt på et avsnitt om Hitlers verdensanskuelse og religion, som jeg har svært meget materiale om. Men jeg nølte pga lengden som Hitlerbiografien er på allerede (og det er før at det er kommet noen litteraturliste). Nå som det bestilles skal jeg forsøker å skrive et par sammenfattende avsnitt mot slutten, men blir det for langt må det ble en egen artikkel. Ctande 19. nov 2005 kl.16:35 (UTC)
Det er litt tidlig å bedømme det du har skrevet om «Hitler og det transcendente», uten å være ekspert på området så vil jeg si at det er mye her som jeg oppfatter som subjektivt og kontroversiellt. Det er en rekke påstander og raske slutninger som det hadde vært fint å få kildehenvisninger på. Det er også endel som jeg oppfatter som logiske feilslutninger, f.eks står det - «Faren døde i 1903 og Adolf dro hjemmefra kort tid etter. Den religiøse påvirkning moren kan ha hatt, ble dermed heller begrenset. Det er ingen ting som tyder på at Hitler tok med seg noen levekraftig barnetro til Wien.». Betyr det at moren som var «from» ikke hadde religiøs innvirkning på lille Adolf mens faren levde? Han var elev ved benedikinerklosteret ved Lambach og ble korgutt der, man skulle tro at han fikk med seg noen gudsord derfra og ellers i skolegangen. Jeg ser du skriver på artikkelen fortsatt, så jeg venter med flere kommentarer inntil den er mer ferdig. -- Svart -- 20. nov 2005 kl.01:09

Religion[rediger kilde]

Svart - ta en titt nå. Ctande 23. nov 2005 kl.12:49 (UTC)

Anbefalt?[rediger kilde]

Betyr dette at artikkelen har blitt anbefalt, tross mine innvendinger? Jeg forsto det slik at det var frist til 10 desember, minst. Jeg har fremdelse mine invendinger i behold, og hadde planlagt å komme med en begrunnelse før 10 desember. Det er også mer om saken på min diskusjonsside, og diskusjonssiden for «Utmerkede artikler». Svart -- 5. des 2005 kl.22:21

Du blander sammen anbefalt og utmerket; alle artikler som tidligere var kåret til utmerket ble automatisk merket som anbefalt. Det eneste som har skjedd nå er at merket er flyttet fra selve artikkelen til diskusjonssiden; du må vel ha sett merket nederst i artikkelen tidligere når du har lest gjennom den? Cnyborg 6. des 2005 kl.00:03 (UTC)
Det er bra, grunnen til at jeg blir litt stresset er at hele prossessen er uklar og det har vært forslag om å avslutte den tidlig, mitt syn er at diskusjonen godt kan være åpen til over Jul. Jeg er vanligvis ikke så bekymret over hva som står i artiklene her, men siden de utvalgte artiklene i utgangspunktet er anbefalt av alle norske wikipedianere som ikke har innvendinger, meg inkludert, så betyr det mer hva artikkelen inneholder. Det er også uklart om disse artiklene skal få en slags kanonisk status, det blir i hvertfall vanskelig å gjøre større endringer i en artikkel etter at den er blitt anbefalt. Et annet moment er at når en artikkel på de store wikipediane blir anbefalt så har de vært igjennom en prosess hvor flere forfattere med avikene syn har arbeidet seg frem til en slags konsensus. Her på norsk wiki er denne og flere andre artikler skrevet av en hovedforfatter, det setter ekstra store krav til forfatterens integritet. Svart -- 6. des 2005 kl.11:43
Jeg skulle forøvrig ønske at du kunne formulere noen innvendinger slik at det er mulig å vurdere artikkelen skikkelig i den prosessen vi har, i stedet for å vente til rett oppunder fristen. Slik jeg ser det er de innvendinger du har kommet med i stor grad ordnet opp, og det er veldig vanskelig å få fatt i hva mer du mener om dette, f.eks. når du beskriver det at Hitler ikke tok med seg barnetroen til Wien som spekulasjon, til tross for at det er basert på uttalelser fra Hitler selv. Cnyborg 6. des 2005 kl.00:13 (UTC)

Hvis Alice Miller har rett, er dette en dårlig artikkel[rediger kilde]

I boken "I begynnelsen var oppdragelsen" gir Alice Miller i mine øyne en meget god redegjørelse for hvordan Alois Hitler´s mishandling av sin sønn, og mors unnlatelse av å hindre faren i å mishandle sønnen, skapte det mennesket omgivelsene så altfor godt senere ble så godt kjent med.

Jeg anbefaler derfor alle som måtte gripe seg i å interessere seg for Adolf Hitler spesielt, men også i barndommens betydning for våre liv - herunder hvordan straff påvirker/skader oss, generelt, å lese i det minste denne boken av Alice Miller. Les gjerne fler av hennes bøker - jeg synes jeg i henne møter et menneske som har forstått sjeldent mye.

Deretter anbefaler jeg deg å lese hva som står i denne artikkelen om Adolf Hitler. Jeg er overbevist om at du da ikke vil finne denne artikkelen verdt den klassifisering den har fått, da den - hvis Alice Miller har grunnlag for å påstå det hun gjør og ellers resonnerer riktig, ikke fremstiller verken tilblivelsen av det voksne mennesket Adolf Hitler riktig eller forstår hans motiver. Dette usignerte innlegget ble skrevet av MrProt (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Jeg vil bare presisere at Alice Miller ikke er en autoritet på dette temaet; det har blitt skrevet flere viktigere bøker om Hitlers yngre år. Denne artikkelen fortjener avgjort betegnelsen «utmerket». Generalstaben 11. okt 2006 kl. 13:53 (UTC)

Når det gjelder "MrProt"s innlegg om Alice Miller og Hitler, kan jeg bare anføre at den eneste kilden til Alois Hitlers eventuelle mishandling av sønnen, er Hitler selv, og hvor troverdig er vel han? Ingenting tyder på at Alois Hitler var mer autoritær enn fedre flest i den epoken, der en far var en god far hvis han fikk barna til å adlyde!

Ellers: Jeg ville gjerne gjort en tilføyelse til Hitler-artikkelen, basert på Hitlers "Nero-ordre" om rasering av Tyskland som en straff for nederlaget. Ordren er jo så å si Hitler i et nøtteskall. Hvordan gjør jeg det når artikkelen er beskyttet? Skriver jeg den inn på diskusjonssiden til godkjennelse? Vennlig hilsen Lisbeth Larsen

Artikkelen er nok beskyttet fordi folk er gått lei av å rette opp evindelig herværk. Men det er helt rett som du sier: Skriv tilføyelsen her, og send gjerne en melding til undertegnede eller noen annen administrator, slik at det blit oppådaget er noe er kommet. Ctande 19. apr 2008 kl. 17:45 (CEST)

Her kommer mitt forslag til tilføyelse. Jeg har valgt overskriften "Ardenner-offensiven", men det kan jo endres. Kilden er den respekterte journalisten Sebastian Haffner.

Ardenner-offensiven[rediger kilde]

16.desember 1944 begynte tyskernes siste offensiv i Ardennerne i Belgia. Denne typen offensiv krever en overlegenhet på minst tre til en for å lykkes, og her var det reelle styrkeforholdet mindre enn en til en, i tyskernes disfavør. Offensiven var dømt til å mislykkes, og betydde en ytterligere svekkelse av Østfronten, som hadde trengt de troppene som nå ble sendt vestover.

Trolig skyldtes Hitlers insistering på denne helt meningsløse militærmanøvren at han hadde gjennomskuet tyskernes håp om fred med vestmaktene. I øst flyktet befolkningen fortvilt for den Røde armé; i vest derimot, ble de hvor de var, hengte lakner og duker ut vinduene som tegn på overgivelse, og bad inntrengende tyske offiserer om å avstå fra å forsvare hjemstedet, så det ble spart for å unngå flere ødeleggelser. De fleste tyskeres mål var nå å stenge for russerne og slippe inn vestmaktene. Med Ardenner-offensiven satte Hitler en stopper for muligheten for fredelig overgivelse.

18.mars 1945 ga han ordre om øyeblikkelig evakuering av samtlige innbyggere i de vestlige områder. Speer forteller, at Hitler fikk opplyst at det ikke fantes transportmidler til en så omfattende evakuering. "Så får de gå til fots!" slo Hitler fast. Når tyskerne ikke frivillig ville følge ham inn i katastrofen, skulle de utleveres til russernes hevn østpå.

Dagen etter kom Nero-ordren, som skulle frata tyskerne muligheten til å overleve. Alle offentlige anlegg og verdier skulle raseres. Allerede 27.november 1941 hadde Hitler uttalt til den danske utenriksminister Scavenius og den kroatiske utenriksministeren Lorkovitsj, da den russiske motoffensiven ikke engang var påbegynt: "Hvis det tyske folk ikke er sterkt og offervillig nok til å gi sitt blod for sin eksistens, skal det forgå og tilintetgjøres av en annen, sterkere makt. Jeg skal i så fall ikke felle en tåre for det tyske folk." <ref> Sebastian Haffner: "Anmerkungen zu Hitler", forlaget Kindler, 1978. </ref>

Ja, dette var tilføyelsen, ser ikke helt hvor den best passer inn, men det kan dere jo se på. Kan dere også se på stavemåten til "Lorkovitsj"? Jeg tror nemlig kroatene selv velger en annen stavemåte (Lorkovic?), men klarte ikke å finne det ut. Vennlig hilsen LL

Kjære LL: Jeg har prøvd å montere inn dette på passende sted. Det meste er med, og jeg håper du er fornøyd. Men jeg var ikke enig i at det skulle være en avsnitt med navn Ardenneroffensiven. Det skyldes både at denne artikkelen egentlig ikke er ment å ta for seg krigsforløpet i detalj, og hadde man brutt opp bolken "Hitler og krigsforløpet" med en slik underseksjon, hadde vi åpnet alle sluser for utvidelser som sprenger rammene og styrer artikkelen i en annen retning. Det rent militære dekkes i andre artikler; du kan selv legge inn det du måtte mene passer i artikkelen Ardenneroffensiven. Men jeg kan se at det meste av det du kommer med er med på å fortelle om hvordan Hitler tenkte og var, og det dermed er helt relevant og viktig for denne Hitlerbiografien. Vi har også en artikkel om Nero-forordningen; den er i knappeste laget. Den må du gjerne utvide slik at den går dypere inn på dette aspektet. Ctande 28. apr 2008 kl. 05:12 (CEST)
Ellers: Det ville vært praktisk om du valgte et brukernavn og registrerte deg, slik at du fikk en egen brukerside der man kan drøfte ting med deg. Og du kan da signere dine innlegg med fire tilder ~~ - så kommer brukernavn og dato automatisk opp. Nye innlegg på diskusjonssider etc bør legges helt nederst, ellers er det en viss fare for at de kan de kan gå folk hus forbi. Ctande 28. apr 2008 kl. 05:12 (CEST)

sletting av Hitler-bilder[rediger kilde]

Den siste tiden har mange av bildene som har vært brukt i denne artikkelen blitt slettet. Grunnen er at for at fotografens enerett skal ha utløpt, må han ha vært død i 70 år. Det vil si at det for Hitlers vedkommende vil være svært få bilder det er mulig å bruke (uten spesiell avtale med fotografen, slik som man har med bildet som nå er øverst[1]). Flere av de som brukes nå er nok også problematiske og vil med stor sannsynlighet bli slettet. Kjetil Ree 28. jun 2006 kl.03:57 (UTC)

Om man synes bildet som er øverst nå er for stort eller for uskarpt, kan Image:Hitler from Mussolini Luce photo.png være et alternativ. Jeg la også nå inn et bilde av Hitler og Mussolini (Italia har heldigvis en opphavsrettslovgivning med fornuftige vernetider - 20 år etter publikasjonsdato for bilder uten verkshøyde)Kjetil Ree 28. jun 2006 kl.04:06 (UTC)

Om Hitler og monismen[rediger kilde]

I det som etterhvert begynner å ligne en redigeringskrig ditsettes stadig vekk trenger referanse etter en setning om monismen. Vedkommende bør merke seg at en fullverdig referanse står i vanlig tekst i den påfølgende setning - kan ikke pusses på med sidetall og ISBN-nr av undertegnede som befinner seg i en annen verdensdel av verden enn sitt bibliotek. Når det derier seg om noe såpass lite oppsiktsvekkende er det bare dumt å insistere på teskje-referanse. Betviles ektheten av Koeslers opplysninger får vedkommende tviler ta seg bryderiet med å lese Koestlers bok. At Hitle var påvirket av monismen til Haeckel er ikke oppsiktsvekkende men stiller ham på linje med titusener andre på hans tid, sted og miljø, kjennskap til Haeckels monisme og til hvor utbredt og populær hans verker var ville tvert i mot gjøre det til en oppsiktsvekkende formodning om ikke Hitlers tilsvarende tanker var påvirket av dette. Det ville være å gjøre Hitler til både en svært original og nyskapende tenker (var han ikke), og samtidig til lite belest om emner som interesserte ham (heller ikke tilfelle). Ctande 28. feb 2007 kl. 23:37 (CET)

Ett av problemene med dette avsnittet er at forbindelsen mellom Hitler og Monismen gjøres til et hovedpoeng, mens den i liten grad er behandlet i det jeg ellers har sett og lest om Adolf Hitler, se f.eks engelsk-wikipedia. For alt det jeg vet kan du ha rett, men vil jeg gjerne ha referanser hvor dette er behandlet. Mye av det vi har fått så langt er setninger som "Man må anta at Hitler hadde lest monismens datidige hovedtalsmann Wilhelm Ostwald ... ". --Svart 1. mar 2007 kl. 08:51 (CET)
Når det gjelder "Man må anta..."-setningen er mitt råd det samme -- les litt videre! Denne gangen trenger man ikke en gang å lese neste setning, fordi i slutten av setningen finner man en parentes: (Gasman, May). La så nysgjerrigheten drive deg ned til litteraturlisten nederst. At det ikke er identitet mellom nowiki og enwiki skyldes at artikkelen er forfattet mer enn at den er oversatt. Faktisk er utløsende årsak til at det ble såpass meget om hva som fikk Hitler til å "tikke" (røtter til hans verdnsanskuelse) at det ble etterlyst av noen som bl.a. var ukjent med uttrykket 'blod og rase' - se øverst på denne side. Og når såpass mange litteraturreferanser er relevante for dette er kommet med, er grunnen den samme. Ctande 1. mar 2007 kl. 16:08 (CET)
Jeg håper at du kan legge vekk ironen, og heller diskutere saklig her. Hvis du har referanser så bør du legge dem inn ved hjelp av en "referanse-tag", eventuellt en direktelink. Det er ikke snakk om "identitet mellom nowiki og enwiki", men at vi har en versjon som skiller seg såpass kraftig ut fra det meste som er skrevet at det betinger skikkelig belegg. --Svart 1. mar 2007 kl. 16:50 (CET)
Jeg kan ikke legge til referansetag fordi jeg ikke har bøkene her. Se ovenfor. Det er ikke særlig vanskelig for deg å sjekke innholdsfortegnelser og stikkordindeks i bøkene, som du nå vet hvilke er, rett og slett ved å lese ferdig setning eller avsnitt i artikkelen. Kildereferansen er synlig og tydelig nok. Selv når jeg om mange måneder kommer hjem har jeg liten lyst til å endre disse referansene til fotnoteformat: Enten får en slik artikkel ha fotnoter nokså gjennomløpende, eller ikke i det hele tatt - hvis ikke det er noe helt spesielt. Fotnoter må skrives samtidig med artikkelen, alt annet er blodslit når lengden er som den er. En dag vil det være noen som har som yndlingstese at Hitler var from kristen og at det forklarer det meste som vil kreve at alle setninger som vanskeliggjør tesen skal pepres med fotnoter. Neste gang blir det kanskje en nynazist eller en holocaustfornekter, senere en med rendyrket historisk-dialektisk utsyn, osv osv. I 2005 var det få eller ingen på nowiki som skrev inn fotnoter. Å nå ditsette fotnoter kun der forbisurfende med særsynspunkter krever det, vil skape amerikanske tilstander (enwiki). Det har endel med det visuelle å gjøre også. Derimot kan jeg gjerne skrive inn referanser her på siskusjonssiden om de to (?) tingene du lurer på, men du må være klar over at det er ofte hele resonnementer og kapitler, ikke korte fyndord, som er den rette referanse. -- Eller du kan gjerne gjøre det selv, før meg, etter å ha innlånt fra et bibliotek de tre nevnte bøkene som du vel uansett har tenkt å dobbeltsjekke. Ctande 1. mar 2007 kl. 21:51 (CET)
Problemet er at du ikke har klart å etablere at Monismen er hovedelementet i Hitlers forhold til det "trancendente" eller hva man skal kalle det. Hvis det hadde vært etablert så hadde det vel vært mer fremtredende der Hitlers forhold til religion omhandles? Så langt virker det mer som dine særsynspukter selv du har støtte i en god artikkel fra Daniel Gasman - Social Darwinism in Ernst Haeckel and the German Monist League [2]. Men det er vel mulig å finne tilsvarende støtte for de fleste syn på dette temaet. Og det om en person som vel ikke hadde andre guder enn seg selv, og brukte det som var tilgjengelig av mennesker, religion, tro og ideologier for å bygge opp og styrke sin egen posisjon. --Svart 2. mar 2007 kl. 00:05 (CET)
Skaff bøkene, de har også sine egne kildehenvisninger. At en artikkel av Gasman ligger på nettet er naturligvis et heldig lykketreff, men det opphever ikke behovet av å se på slikt som ikke ligger på nettet. Underkjenn det eventuelt som særstandpunkter etterpå og med begrunnelse, ikke først og uten annen begrunnelse enn at det mangler på enwiki + at det vel er mulig å finne støtte for de fleste standpunkter. Ctande 2. mar 2007 kl. 03:44 (CET)
Gasman sine teorier er interessante, men de er langt fra å være allment aksepterte, noe som man kan få inntrykk av etter å ha lest det du skriver i artikkelen og her på diskusjonssiden. Det er ikke bare på engelsk wikipedia de mangler, selv om hans synspunkter vel burde vært nevnt der. Hoveddelen av vår artikkel består av informasjon som er verifiserbar, den delen som omhandler Hitlers forhold til det "trancendente" skiller seg ut ved å inneholde spekulasjoner og teorier som kan være sannsynlige eller ikke, men de bør behandles på en annen måte enn verifiserbare data. --Svart 2. mar 2007 kl. 07:41 (CET)

Friheten[rediger kilde]

Det fremkommer en del interessante opplysninger om Hitlers syn på jøder og røttene for hans senere antisemittisme, som særlig var å finne i russiske emigrantmiljøer, i http://www.friheten.no/uriks/2007/uke16/nazismen.html Wins 20. apr 2007 kl. 00:53 (CEST)

Eutanasiprogrammet[rediger kilde]

Jeg fjernet setninger lagt til av brukersideløse Tone86: "Eutanasiprogrammet skjedde på medlemmer av det tyske folket uten store protester fra folket. Dette viste at morale grenser var mulig å krysse og åpnet for en massiv og planlagt uttryddelse av jødene."

Setningene følger umiddelbart etter at artikkelen forklarer at eutanasiprogrammet ble (tilsynelatende) skrinlagt nettopp av frykt for at opinionen (ennå) ikke var beredt til å tåle det; det var en meget sterk uro etter at eutanasiprogrammet var blitt blottstilt og stadig utsatt for fordømmelse fra katolske biskoper. Samtidig har Tone86 et poeng, for befolkningen var blitt "myket opp" (eller forrået) ved en svært omfattende propagandakampanje. Dette poenget må hun imidlertid få frem på en annen måte enn som i de slettede setningene. Ctande 27. mai 2007 kl. 21:20 (CEST)

Kategorier[rediger kilde]

Mener han bør klassifiseres som antikommunist, antisemittist, og som østerriksk nazist, ikke tysk nazist. Uws 25. nov 2007 kl. 22:46 (CET)

Jeg oppfatter kategoriene antikommunister og antisemitter som feilkategoriseringer som ikke burde vært introdusert i første omgang. De er ikke veldefinert og svært få personer er kjent som naturlig hører inn i disse kategoriene. Først når begrepene er entydig definert er de brukbare og det kan en neppe si i disse tilfellene. En antikommunist er i utgangspunktet alle som ikke er kommunister, det samme med antisemitter. Hvis en skal prøve å være mer spesifikk så ender en i en lapskaus av definisjonsproblemer. Hitler ble videre kjent som tysk «fører og rikskansler» på et tidspunkt da han hadde tysk statsborgerskap, der med er en endring til østerriksk nazist neppe riktig da dette ikke er det primære forholdet han ble kjent for. — Jeblad 25. nov 2007 kl. 23:31 (CET)
Alle som ikke er semitter er antisemitter? Btd 25. nov 2007 kl. 23:35 (CET)
Det er det som gjør begrepet ubrukelig som en kategorisering. Kommunister og semitter er veldefinert, antikommunister og antisemitter er ikke veldefinert. Hvis en da ikke konstruerer begreper. Er en som ikke er kommunist en antikommunist, eller er en som motarbeider kommunisme en antikommunist? Er en som er sosialist en antikommunist? Hva med en facist, er vedkommende per definisjon en antikommunist? Hva med en palestiner som er aktiv i en intifada, kan han være en antisemitt? Han er fra et semittisk folkeslag. Kategoriser utfra hva en person er, ikke hva han ikke er. Eller for Hitlers del, utfra hva han var. Han var en nazist. Han var en diktator. Han var ansvarlig for et folkemord. At han var nazist betyr ikke at de ikke spilte på begrepsapparater fra romatikke til langt inn i sosialismen. At han var diktator betyr ikke at han var imot demokratiske prosesser der det passet han. Han var ansvarlig for et folkemord betyr ikke at det ble sett på alternativer til galskapen de satte igang. Pass på at kategoriseringer er konkrete og dekkende, ikke bare oppurtunt for å markere et poeng. — Jeblad 26. nov 2007 kl. 14:49 (CET)
Ulf har rett. Ctande 26. nov 2007 kl. 15:24 (CET)
Hvem er Ulf? Men om Hitler ikke skal være kategorisert i kategori:antisemittisme og kategori:antikommunister, så bør ingen være det. Uws 26. nov 2007 kl. 17:40 (CET)
kanskje han bør være i kategori:malere også? Uws! 22. feb 2008 kl. 05:29 (CET)

Infoboks[rediger kilde]

Ettersom at Hitler både var kansler og Führer (som erstattet presidentposten) burde han ha en infoboks som de fleste andre politikere. - Realismadder 11. jan 2008 kl. 18:21 (CET)

Støtter denne KEN 18. jun 2008 kl. 22:27 (CEST)
Jeg er ikke helt sikker på om jeg synes dette er en god idé, men jeg la inn et forsøk. Hva synes dere? --Kjetil_r 18. jun 2008 kl. 22:39 (CEST)

Uoffisielt norgesbesøk?[rediger kilde]

NRKs fylkesleksikon har en kort artikkel om Hitlers besøk i Sogn (og Hardanger) - er dette verdt å nevne i artikkelen? Krigshistorie: Adolf Hitler vitja Sogn - Mr. Hill 29. aug 2008 kl. 18:31 (CEST)

Flere illustrajoner[rediger kilde]

Artikkelen om Adolf Hitler er omfattende og god, men trenger etter min mening flere bilder som talende illustrasjoner og for å lette opp en massiv tekst. Som det står oppført nederst i artikkelen er det flere bilder på wikimedia commons. Selv om flere av disse står i fare for å bli slettet fra bildearkivet der, kanskje noen kan sette inn for eksempel disse fotografiene passende steder i artikkelen (bildene er her presentert kronologisk). Wolfmann 21. sep 2008 kl. 12:10 (CEST)

Hitler hilser paraderende SA-menn under rikspartidagene i Nürnberg i november 1935. Bak i bilen er «Blodsfanen», partiets seremonielle hakekorsflagg.
Fil:Hitler at Reichstag.gif
Adolf Hitler hylles med «hitlerhilsen» i den tyske riksdagen etter at han som rikskansler har bekjentgjort Anschluss, den «fredlige» annekteringa av Østerrike, i mars 1938. Riksdagssalen er dekorert med en dominerende tysk ørn i «nasjonalsosialistisk» utforming.
Fil:Hitler goring goebbels hess.jpg
Hitler sammen med andre ledere innen det tyske nazistpartiet NSDAP. Til høyre for Hitler står riksmarskalk Hermann Göring, propagandaminister Joseph Goebbels og Rudolf Heß, Hitlers stedfortreder og nummer tre i Det tredje riket etter Göring.
Fil:Hitler in Paris.jpg
Hitler i Paris 23. juni 1940. Arkitekten og rustningsministeren Albert Speer til venstre for Hitler, kameramannen Walter Frentz til høyre.
Fil:Tripartitepactsigning.jpg
Fra signeringen av Tripartite-pakten mellom aksemaktene Japan, Italia og Tyskland i Berlin 27. september 1940. Hitler i midten.
Adolf Hitler tar imot Ante Pavelic, marionettelederen i Den uavhengige staten Kroatia, på besøk på Hitlers landsted Berghof ved Berchtesgaden i Bayern 9. juni 1941.
Hitler på besøk hos den finske adelige offiseren og politikeren Carl Gustaf Mannerheim i anledning Mannerheims 75-årsdag 4. juni 1942

Smersj[rediger kilde]

Korrekt transkripsjon av den russiske organisasjonen Smersj, er smersj, med sj, ikke sh som på engelsk. Vennligst rett dette i artikkelen. V85 11. nov 2008 kl. 01:48 (CET)

Et uforståelig innlegg. Hvorfor gjorde du det ikke selv?????PaulVIF 11. nov 2008 kl. 08:25 (CET)
Fordi artikkelen er låst så bare administratorer kan redigere den. Den har faktisk vært låst ett år nå (siden 18. nov 2007 kl. 22:07). —Kjetil_r 11. nov 2008 kl. 09:38 (CET)
Endrer låsing til autoconfirmed. Ser ut for meg som det var en låsing som ikke burde vært gjort i utgangspunktet... Laaknor 11. nov 2008 kl. 10:31 (CET)
Det var nettopp dette mer låsingen. Autoconfirmed er gjerne et bedre låsingsnivå enn at kun administratorer kan redigere. Dersom det er behov for mer restriktiv låsing er kanskje «autopatrolled» bedre enn å dra det helt opp på admin-nivå. Jaja... V85 12. nov 2008 kl. 14:43 (CET)
Fordi man har skjønt hvordan ting fungerer på Wikipedia, betyr ikke det at man ikke kan ha en agenda, og autopatrolled er ikke en god løsning for dette (jeg tror at den i såfall vil bli misbrukt ved å sette den til dette og noen få brukere når det egentlig like gjerne kunne vært autoconfirmed). Noen ganger er låsing til administrator only noe som er nødvendig, men stort sett er det for en midlertidig tid (redigeringskrig, krangle på diskusjonssiden i stedenfor). Jeg har gått over en god del artikler som har hatt ubestemt full låsing i det siste og nedgradert. Å prøve å legge til flere nivåer har liten hensikt. Autoconfirmed hindrer sokkedukker og IP-adresser (jeg velger spesifikt å ikke kalle det anonyme), administrator-only settes dersom det foregår ting som ikke kan offentliggjøres, eller ved redigeringskriger blandt etablerte brukere. Laaknor 12. nov 2008 kl. 15:34 (CET)

Bisettelse?[rediger kilde]

Jeg finner følgende tekst i artikkelen:

«Martin Bormann, Hitlers kammertjener Heinz Linge, Hitlers SS-adjutant Otto Günsche og noen livvakter bragte likene ut i rikskanselliets have, og fulgte Hitlers anvisninger da de først brant likene og deretter bisatte dem der.»

Jeg har endret brant likene til brente likene i samsvar med elementær grammatikk, men jeg har litt problemer med å akseptere at bisatte er et velvalgt ord. TorSch 22. sep 2011 kl. 13:00 (CEST)

Bisettelse passer fint per definisjonen i artikkelen om bisettelse mener jeg. --KEN 22. sep 2011 kl. 13:30 (CEST)

Hitler og det transcendente - villedende og overflødig?[rediger kilde]

Efter min oppfatning bør all tekst f.o.m. «Hitler og det transcendente» t.o.m. «Hitler som den nye Messias» fjernes, eller om ikke annet beskjæres betydelig. Det er flere grunner til det:

  • Her er mye spekulativ tekst. Det som finnes av fotnoter underbygger bare i liten grad noe forhold Hitler måtte ha hatt til monismen, og de fleste av kildene er av tvilsom verdi.
  • Dette gir utilbørlig vekt til lite sentrale sider ved biografien.
  • Samtlige avsnitt f.o.m. «Charles Darwin og David Friedrich Strauss» t.o.m. slutten mangler referanser og fremstår som rent personlige spekulasjoner/originalforskning, selv om noe av det kunne belegges om det var sentralt stoff, f.eks. Hitlers velkjente beundring for Wagner.
  • I ingen av de autorative biografiene (f. eks. Kershaw, Toland, Bullock) er dette «transcendente» gitt plass. Det er altså i beste fall helt perifert stoff, mest sannsynlig villedende og/eller perifert.
  • Hitlers forhold til kristendommen er simpelthen feilrepresentert. Det finnes ikke grunn til å anta at han var spesielt fiendtlig innstilt til kristendommen, slik tendensen i disse avsnittene vil ha det til. I «Mein Kampf» gir Hitler flere ganger uttrykk for sin gudstro/tro på en «guddommelig skjebne». Han forble katolikk i alle sine levedager. Det finnes ingen belegg for at han sympatiserte med f.eks Himmlers mer esoteriske tanker omkring religion. Wehrmacht-soldatene hadde jo forøvrig «Gott mit uns» inngravert i beltespennen.
  • Det allersiste avsnittet er ren spekulasjon.

Iom. at dette skal være en utmerket artikkel, bør disse avsnittene fjernes eller beskjæres betydelig. Beklager at jeg tar opp saken efter fem år (s.o.), men det er først nå jeg har kikket nærmere på artikkelen. Asav (diskusjon) 13. jul 2012 kl. 07:58 (CEST)

Jeg reverserte de endringene (stryking av masse materiale) som Asav foretok i november. De begrunnelsene h*n gav i kommentarfeltet synes å være kortversjoner av hans meningsytringer han kommer med i juni (ovenfor) og som jeg oppdager først nå. Hva gjelder reelevansen for materialet er det bare å se lenger opp på diskusjonssiden (og i Asavs 5. underpunkt), nemlig seiglivede myter. En av wikipedias fordeler er å kunne rydde opp i slike, ved hjelp av gode kilder. (eks. "Det finnes ikke grunn til å anta at han var spesielt fiendtlig innstilt til kristendommen".
Hvis Asav vil sette seg inn i kildene og så diskutere faglig, kan han gjøre det. Bryt da opp ankepunktene opp i passe munnfuller og unngå de svære sveipende påstander.
Når det gjelder fotnotesituasjonen, ble mesteparten av denne artikkelen til innen det på norsk wikipedia var innarbeidet som kotyme å utstyre løpende tekst med ref-tager, derimot var litteraturliste viktigere. Å "etterpåutstyre " denne generasjonens artikler med ref-tag-kilder er et svært gedigent arbeid, og jeg vil mene at man må ha en særlig god grunn for å forlange slikt arbeid av andre -- som for eksempel å påpeke at noe er svært usannsynlig eller strider med annen info, og dessuten prøve å funne frem til forfatter av det aktuelle, og hvis det er en bruker som fremdeles er aktiv, helst ta en direkte kontakt der på brukersiden. En selvtektstilnærming synes jeg er uhøvisk.
Ettersom jeg er forfatter av mye/det meste av de avsnittene Asav underkjenner, er jeg villig til å jobbe med dem og ditsette ref-tager. Det vil utvilsomt gjøre artikkelen bedre. Men det vil ta tid, for bøker må hentes fra kjellerboder osv. Men en slik tilnærming betinger samtidig at Asav også engasjerer seg med å blinke ut hva det er han ikke liker (ikke bare med en hagleskur av ref-etterlysninger), og redegjøre for sin tvil på f eks denne siden.
At det skulle eksistere en "canon" av Hitler-biografier ("autoritative biografier") som må være begrensende for hvilke aspekter som kan belyses på wikipedia, er ikke et synspunkt som jeg tror vil vinne tilslutning. Hvis noen kilder menes å ha tvilsom kvalitet, får det påcisaes -- ikke bare feiende flott hevdes. Ctande (diskusjon) 18. nov 2012 kl. 17:24 (CET)
Bli enige på diskusjonssiden før det foretas massiv sletting i artikkelen. Jeg har satt artikkelen tilbake til utgangspunktet forut for dagens redigering.[3]Jeblad 5. sep 2013 kl. 19:34 (CEST)
Selvsagt finnes det en «kanon» av Hitler-biografier: Kershaw, Bullock, Toland, Trevor-Ropers verker utgjør kjernen. Noen vil også regne Haffner inn blant viktige bidragsydere. Dette vrøvletr om «monisme» er ikke nevnt hos noen av dem. Og «kilder» som Parthenius Minges: Der Monismus des deutschen Monistenbundes. Aus monistischen Quellen dargelegt und gewürdigt. Münster 1919 og Wilhelm Ostwald: Monistische Sonntagspredigten. Erste Reihe. Leipzig 1911? Eller Ernst Haeckel, som i det hgele tatt ikke ha noe som helst med Hitler å gjøre? Si meg, er dette i det hele tatt alvorlig ment? Det hører ihvertfall ikke hjemme i et seriøst leksikon! Asav (diskusjon) 5. sep 2013 kl. 20:27 (CEST)
Etter min mening fremstår kritikken vedrørende mangelfull kildehenvisning som helt rimelig.
1. Artikkelforfatteren presenterer en rekke subjektive vurderinger om Adolf Hitlers psyke. Jeg tillater meg selv å trekke flere av disse slutningene i tvil, og de er etter min mening lite nyansert formulert. Formuleringene viser i noen tilfeller tydelig eller til en viss grad at forfatteren spekulerer, mens andre ganger fremstilles spekulasjonen som fakta, og hittil uten en eneste referanse. Eksempel: "Hitler var ingen selvstendig tenker som filosoferte seg frem til sine forestillinger om religion og moral ved egen kraft". Dette er en påstand, men fremstilles ikke som sådan. Artikkelforfatteren går også inn på hvordan Hitler leste sine 16 000 bøker. "neppe særlig grundig, antagelig bare kursorisk".
2. Det bør være et strengere krav til hva som skal stå i et leksikon enn hva en person kan uttale i et hvilket som helst skriftlig forum. Selv om mange av tankene som er presentert skulle kunne anses som riktige, hører de ikke hjemme i et oppslagsverk, som Wikipedia er ment å være. Artikler bør kvalitetssikres med kildehenvisninger idet de publiseres, det skal være lett for den som leser et leksikon å finne kildene. Når dette er sagt, er det fullt mulig å fremme disse teoriene i en blogg eller et annet forum, så kan eventuelle seriøse innsigelser komme til uttrykk før innholdet kommer inn i et leksikon. I et leksikon forventer man å finne solide fakta.
3. Det henvises av artikkelforfatteren til hvilket slit det er å måtte gi kildehenvisninger, med så mye rot i kjelleren. Jeg savner mye mer ydmykhet i forhold til det å publisere noe i et leksikon. Kan vi godta at informasjon om et så sentralt emne skal stå uten referanser i flere år, bare fordi artikkelforfatteren ikke har orket å rydde i kjelleren? Hensynet til korrekt og etterprøvbar informasjon må gå foran arbeidsbesparende hensyn. Satt litt på spissen; det er lenge siden Hitler døde, og vi bør ha hatt nok tid til å oppgi kilder på en ordentlig måte.
4. En kilde blir omtalt, men ikke oppgitt: "Ifølge én kilde overvar han noen stykker 140 ganger". Denne formuleringen peker i den retning at artikkelen hører hjemme under "rare ting jeg har hørt om Hitler", ikke "Wikipedia: Adolf Hitler".
5. Språklig er det stort rom for forbedringer. "At Wagner var antisemitt var en tilleggsbonus for Hitler". Hva er en tilleggsbonus? En bonus som kommer i tillegg? En bonus er jo i seg selv et gode som kommer i tillegg. Flere avsnitt er for korte, og fremstår ufullstendige, de består kun av en ensom setning.
6. Artikkelen peker dessuten på flere filosofer, herunder Nietzsche, men gir en etter min mening lettbeint og nesten overfladisk oppsummering av disse. Skulle denne delen være av verdi, måtte den gjøres grundigere, av noen som har satt seg ordentlig inn i deres tanker. Det er lett å finne litteratur om hvordan nazistene hentet tankegods hos Nietzsche og tilpasset det sin egen ideologi. Martin Heidegger nevnes ikke med et ord, det vitner også om manglende oversikt, etter min mening.
7. Jeg er ingen tilhenger av Adolf Hitler, men artikkelforfatteren bør ikke karikere ham som en person som ikke kunne tenke en eneste selvstendig tanke. Hitler og nazistene sto for en viktig del av prosessen, nemlig å fordreie andres tankegods i en ideologisk retning som passet dem. Ved å hente elementer fra flere tenkere dannet de sin egen filosofi. Men hvilken filosof har vel laget en filosofi som utelukkende var basert på egne tanker? De fleste henter vel inspirasjon fra andre tenkere, og danner sin egen helhet. Jeg mener således at hele diskusjonen, hvor konklusjonen er gitt på forhånd av artikkelforfatteren, om hvorvidt Hitler filosoferte fram sine tanker selv eller ikke, er irrelevant. Og den hører uansett ikke hjemme i noe leksikon.
Jeg er enig med artikkelforfatteren i at selvtekt er en dårlig løsning, og jeg synes det er litt drøyt å kalle artikkelen "rent vrøvl". Jeg synes imidlertid den er slurvete skrevet, og at den ikke er moden for publisering i et leksikon. Den kunne imidlertid egne seg bedre i en mer uhøytidelig historieforelesning, hvor målet er å fremprovosere nysgjerrighet hos lytterne, men hvor det tas høyde for at det som foregår er et tankeeksperiment. Det beste ville være om artikkelforfatteren selv innså svakhetene i artikkelen, og tok seg bryet med å trekke de problematiske delene inntil uklarhetene er rettet opp. Dette kunne gjøres ved å ta større høyde for at det som serveres er subjektivt. Jeg ville startet med å dempe påstandene vedrørende Hitlers påstått manglende selvstendighet, og heller fokusert på hvilke tenkere han "kan ha vært påvirket av". Mer nyanserte formuleringer gir sterkere hold og mindre uklarheter. Endret av bruker StillTooGreen den 11. oktober 2013.
StillTooGreen (diskusjon) 11. okt. 2013 kl. 00:48 (CEST)

Hitlers Død[rediger kilde]

Hvorfor er artikkelen så bastant om noe så usikert og myteomspent som hitlers død? Her har de tilogmed en dato, og påstår selvmord. Ingen vet det mange går utifra at det var selvmord siden det er en logisk, men han kan ha blitt brendt inne han kan ha stikket til sør amerika ingen vet det Dette usignerte innlegget ble skrevet av 81.175.15.10 (diskusjon · bidrag) 24. jan 2013 kl. 13:47‎ (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Myteomspunnet ja, men jeg syns ikke det virker så veldig usikkert. Se en:Death of Adolf Hitler. - Soulkeeper (diskusjon) 24. jan 2013 kl. 14:00 (CET)

Redigeringsforslag 5. september 2014 (Semi-protected)[rediger kilde]

Hitler ble 95, han lurte alle med at han døde, han flyttet til brasil, http://www.tv2.no/a/5890601 http://www.tv2.no/a/5890601 Adrianbw2213 (diskusjon) 5. sep. 2014 kl. 18:30 (CEST)

Hvor han fortsatt lever sammen med Elvis Presley og John F. Kennedy. Ikke glem å få med det i samme slengen. Asav (diskusjon) 5. sep. 2014 kl. 18:34 (CEST)
Det er godt dokumentert at han endte sine dager i 1945. Du vil trenge ganske gode kilder før denne endringen blir satt inn. --Chameleon (diskusjon) 5. sep. 2014 kl. 18:40 (CEST)

«Hitler og det transcendente» i egen artikkel?[rediger kilde]

Etter endelig å ha lagt til flere talende illustrasjoner med forklarende bildetekster, ser jeg at seksjonen om «Hitler og det transcendente» nok bør skilles ut i en egen artikkel. Vel, dette er sikkert diskutert her tidligere. Sjekker ikke dette nå, bare fremmer forslaget på nytt for dem som måte føle seg kallet til oppgaven. -- Wolfmann (diskusjon) 15. jul. 2015 kl. 15:52 (CEST)

Hitlers nasjonalitet[rediger kilde]

Infoboksen inneholder nå opplysningen om at AHs nasjonalitet lå i Østerrike og, i tillegg det som er mitt anliggende, Tyskland. Dette er ved første øyekast ikke er så påfallende. I dagligtale er det ikke unaturlig å benevne det som i dag omfattes av Forbundsrepublikken Tyskland som Tyskland, også når vi omtaler tidligere stater på samme område. I dette tilfellet var AH visstnok statsborger i Tyskland i Weimarrepublikkens tid, og selvsagt i den nasjonalsosialistiske periode. Men for å komme dit at nasjonaliteten angis som «Tyskland», så er det foretatt et lite knep ved i Wikidata å knytte Hitlers statsborgerskap som å tilhøre Forbundsrepublikken Tyskland. Denne stat ble grunnlag fire år etter diktatorens død. Det tredje riket, Weimarrepublikken og Det tyske keiserriket har egne sider på Wikidata. Det må da bli bare surr i Wikidata, dersom den ønskede tekst i infoboksen skal oppnås på denne måten. Da måtte det være bedre å rette ordene i selve boksen. Selv ville jeg nok forøvrig foretrukket en mer presis angivelse med hensyn til stater, når Hitlers «nasjonalitet» skal angis, men det er strengt tatt et annet spørsmål. --TrygveN (diskusjon) 26. okt. 2015 kl. 08:15 (CET)

Wikidata er ikke helt til å stole på for slike kompliserte situasjoner. Tryggest å overstyre manuelt i selve boksen. Se diskusjon på Torget/Tinget. --Mvh Erik d.y. 27. okt. 2015 kl. 16:32 (CET)

Hitler - på ingen måte spesiell[rediger kilde]

Hitler har i etterkrigstiden fått stor plass i historien for det han klarte å gjennomføre. Dette viser at slike prosjekter fortsatt er mulig. Okkupasjon av Krim, kunne også vært begynnelser på økte konflikter. Dette viser til at bruken av vold er fortsatt aktuelt i dag, i den vestlig verden i den grad man kalle Russland "vestlig".

Men tilbake til poenget. Siden 1945, har vi sett en rekke ledere spesielt i midt - østen, men lignede form for ekstreisme. Bare for å konstatere, dette er vanlige mennesker. Det er det at de har fått økt makt, og regjerer i ekstremistiske miljøer, som påvirker dem i økt retning. "Stormannsgalskap", er en kjent egenskap som ikke bør undervurderes. Det er ikke rart at Hitler gikk så langt som han gjorde, når han så den enorme støtten han etterhvert fikk i folket.

Dette er bare en konstatering om at dette i prinsippet er vanlige folk, med sterke meninger, ( og ofte opprører sinn), men som i mange tilfeller får utvikle seg i ekstremistiske retninger. ( ofte pga. den støtten de får i miljøet rundt.) Dette usignerte innlegget ble skrevet av Palgul (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Fletting - Adolf Hitlers syn på religion?[rediger kilde]

@Asav:Jeg lurte på om jeg skulle flette inn religionsartikkelen i biografien. Biografien er mest organisert omkring hendelser/kronologi, men jeg synes også mer gjennomgripende tema som religion, ideologi og personlighet kunne få egne seksjoner. Eller er biografien allerede for omfangsrik? Synspunkter? --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. aug. 2017 kl. 17:25 (CEST)

Jeg har jobbet litt med religionsartikkelen on and off. Dette (spesielt forholdet til katolisismen generelt og den anti-semittiske strømningen i tysk-østerriksk katolisisme spesielt) er et komplisert emne som ikke er berørt i særlig omfattende grad i det man gjerne kan kalle en «kanon» av Hitler-biografier og biografer som Trevor-Roper, Toland, Bullock, Fest og til en viss grad Haffner. Den siste (Anmerkungen zu Hitler) er ganske kommentarpreget og relativt kort sammenlignet med de andre, allikevel går den kanskje lengst i å trenge ned i Hitlers verdensbilde. Kubizek kunne vært til en viss hjelp mht. ungdomspåvirkningen, men hans fremstilling blir regnet som ganske upålitelig på noen områder. (Jeg har lest de fleste, men ikke alle, biografiene i litteraturlisten. Gisevius og Maser er blant dem jeg har planer om å lese før jeg evt. utvider saken ytterligere. Personlig mener jeg den vil bli for lang til å flettes inn i hovedsaken. Asav (diskusjon) 5. aug. 2017 kl. 17:36 (CEST)
Da er det nok best å lage seksjonen i hovedartikkelen ganske kort, bare et resyme av utdypingsartikkelen. Nå synes jeg seksjonen Adolf_Hitler#Hitlers_syn_p.C3.A5_religion er litt for lang med blant annet lange sitat. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. aug. 2017 kl. 19:06 (CEST)
Enig. Asav (diskusjon) 5. aug. 2017 kl. 20:00 (CEST)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Adolf Hitler. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 21. sep. 2017 kl. 15:32 (CEST)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Adolf Hitler. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 25. nov. 2017 kl. 01:36 (CET)

Heltedyrkelse[rediger kilde]

@Asav: Setningen om at han ikke akseptere uhemmet («indiscriminate») heltedyrkelse er fra en vitenskapelig artikkel. Du kan ikke bare fjerne opplysningen med henvisning til en avisartikkel i redigeringsforklaringen, i det minste må kilden nevnes i teksten. Jeg finner (i farten) heller ikke belegg i lenkene du har oppgitt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 7. jun. 2018 kl. 00:11 (CEST)

Ærlig talt finner jeg påstanden om at Hitler skulle ha motsatt seg heltedyrkelse så absurd at jeg egentlig ikke har lyst til å diskutere den, uansett hva én «vitenskapelig» kilde måtte si. Hvordan det kunne ha seg at en mann med absolutt makt – og som ellers ikke nølte med å få viljen sin gjennom – ikke løftet en finger for å legge en demper på den «indiscriminate» heltedyrkelsen han var utsatt for, er ikke bar uforklarlig, det er i strid med all kunnskap man har om Hitler. La meg bare minne om at han for eksempel kunne forhindret at alle hans militære hovedkvarter, fra Wolfsschanze til Werwolf, var oppkalt efter ham. Jeg efterlyser dokumentasjon på at Hitler foretok seg noe for å hindre ekstrem heltedyrkelse eller troverdig dokumentasjon på at han motsatte seg det på annen måte. En påstand i en vitenskapelig tekst er ikke tilstrekkelig når den helt åpenbart strider mot all annen tilgjengelig faglitteratur. Asav (diskusjon) 7. jun. 2018 kl. 07:33 (CEST)

Beklager, men vi kan ikke legge oppfatninger til grunn. Jeg har satt inn igjen poenget og gjengitt det fra kilden så presist som mulig, med kildens formulering i en fotnote: «At that point Hitler had the good sense to channel the enhusiasm surrounding him lest overkill should deflate and destroy it altogether. Significantly, as early as 1929 Hitler frowned on indiscriminate idolatry and forbade the publication of ill-constructed love poems in the party press.» Om du har en nyanserende kilde er jo det flott, men dette er godt dokumentert av Michael Kater og publisert i et seriøst tidsskrift. --Vennlig hilsen Erik d.y. 7. jun. 2018 kl. 15:13 (CEST)

Uansett om det måtte være hentet fra en vitenskapelig tekst, er påstanden fullstendig i strid med alle biografiske tekster jeg har lest om ham; akkurat nå har jeg for lite tid (og ærlig talt lite lyst) til å grave i Hitler-biografier for å kilder på at han oppmuntret til hemningsløs heltedyrkelse. Egentlig er det såpass åpenbart at det ikke behøver å dokumenteres, skulle jeg tro. At han ikke likte dårlige dikt om seg selv («Kjære Führer, når du førtifem i dag fyller, vi ariere deg alle hyller», er neppe et uttrykk for at han mislikte heltedyrkelse, men at han skjønte at slikt virket mot sin hensikt. Om noe, perfeksjonerte Hitler heltedyrkelsen, godt hjulpet av folk som Goebbels, Riefenstahl og Speer. Men her er ihvertfall to sitater fra kjente historikere jeg fant frem da jeg for endel år tilbake oppdaget at førerhovedkvarteret «Werwolf» var stavet feil i alle Wikipediautgaver:
  • Antony Beevor (2001). Stalingrad. London: Penguin Books. s. 97. ISBN 0-14-100131-3. «As an alternative to Wolfsschanze at Rastenburg, it was code-named Werwolf. (The word Wolf, an old German version of Adolf, clearly gave the Führer an atavistic thrill.)» 
  • John Toland (1978). Adolf Hitler. New York: Ballantine Books. s. 9781373. ISBN 978-0385420532. «Hitler moved his headquarters deep into the Ukraine […] a few miles northeast of Vinnitsa. Christened Werwolf by himself, it was an uncamouflaged collection of wooden huts located in a dreary area.»  Min uth.
PS.: Artikkelens påstand om at Hitler skulle bli rasende over å bli fremstilt som sagnfiguren Siegfried, står i mildt sagt grell kontrast til dette portrettet av de:Hubert Lanzinger, som var å finne praktisk talt overalt i Det tredje riket! Å påsto at Hitler motsatte seg denne hysteriske heltedyrkelsen, er virkelig et drøyt stykke. Asav (diskusjon) 7. jun. 2018 kl. 20:00 (CEST)
Altså, dette er publisert i et seriøst historietidsskrift med grundig dokumentasjon av de konkrete detaljene, dersom dette var feil ville fagfellene (og redaktøren) ha protestert. Jeg er enig i at det høres merkelig ut at han protesterte mot heltedyrkelsen, men jeg er nøye med å gjengi kildene (enda viktigere når det ikke stemmer med hva jeg trodde i utgangspunktet! Face-smile.svg) og har poengtert at kilden sier «tankeløs, uhemmet» heltedyrkelse. Michael Kater poengterer dessuten at dette handlet om at Hitler ville dosere heltedyrkelsene for å unngå at den ble overdrevet: «...Hitler had the good sense to channel the enhusiasm surrounding him lest overkill should deflate and destroy it altogether.» Hitler var jo en typisk narsissist og så vidt jeg kan forstå faller dette pent inn i et narsissistisk mønster, samtidig som han kanskje rent taktisk «holdt igjen» på heltedyrkelsen og idoliseringen. For eksempel brukte han en ganske enkel uniform med lite pynt, sammenlignet for eksempel med den flamboyante Göring. Merk også dette punktet primært handler om tiden frem til 1933, mens sitatene du gjengir over er fra en senere periode. Så dersom det ikke etter hvert kommer nyanserende kilder for akkurat dette punktet, vil jeg etter hvert fjerne taggen «omstridt». --Vennlig hilsen Erik d.y. 7. jun. 2018 kl. 20:19 (CEST)
Det er ikke tvil om at Hitler var seg effekten han hadde på massebevegelser svært bevisst, akkurat dét er det ingen uenighet om, såvidt jeg kan skjønne. Det er nettopp derfor man ikke bør mistolke hans påståtte motstand mot uhemmet heltedyrkelse (som fortsatt ikke er dokumentert i kraft av konkrete handlinger eller skriftlige ordre!) med en reell motvilje mot slik idolisering, slik jeg mener det skjer i denne «vitenskapelige» teksten. Hva angår Hitlers uniformsbruk, mener jeg at den nettopp er et godt eksempel på hvordan han helt bevisst fremkaller heltedyrkelsen: At han bare bruker en enkel uniform med én medalje – nemlig Jernkorset for heltemodig innsats under Første verdenskrig – er ment å gi inntrykk av at han er en enkelt, beskjeden frontsoldat, og så absolutt ledd i hans strategi for å utløse ytterligere heltedyrkelse. (Dette er forøvrig også i samsvar med bildet han forsøker å tegne av seg selv i Mein Kampf.) Jeg mener altså fortsatt at påstanden i teksten er uriktig (og således omstridt), uansett hvor vitenskapelig kilden måtte være. Det er skrevet hundrevis av hyllemeter av Hitler-analyser, og da vil det nødvendigvis fremkomme et vidt spektrum av påstander, og dette er én av dem, og altså en som er svært lite troverdig og dårlig dokumentert. Asav (diskusjon) 8. jun. 2018 kl. 08:27 (CEST)
Selvsagt er det vitenskapelig tekst, ikke «vitenskapelig». Tidsskriftet blir gitt ut av Cambridge U Press for American Historical Association. Utsagnet i den vitenskapelig artikkelen er fullt troverdig, men det kan naturligvis være andre faglige tolkninger av de konkrete fakta fra denne bestemte perioden. At en av oss betviler en konklusjon i et mainstream, seriøst vitenskapelig tidsskrift er ikke nok til å kalle den for «omstridt», her må det evt vises til andre kilder av omtrent samme kvalitet som sier noe annet. Jeg har utdypet Katers tolkning av saken. Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jun. 2018 kl. 12:36 (CEST)

Dönitz vs Goebbels[rediger kilde]

@Asav:Hitler var «fører», både kansler og president. EN WP oppgir at Goebbels overtok som kansler etter Hitlers selvmord, et verv han hadde i 24 timer:

  • On 1 May, Goebbels completed his sole official act as Chancellor. He dictated a letter to General Vasily Chuikov and ordered German General Hans Krebs to deliver it under a white flag. Chuikov, as commander of the Soviet 8th Guards Army, commanded the Soviet forces in central Berlin. Goebbels' letter informed Chuikov of Hitler's death and requested a ceasefire. After this was rejected, Goebbels decided that further efforts were futile.

Tysk WP:

  • Sodann ernannte Hitler ihn zum Reichskanzler. Einen Tag später begingen die Neuvermählten Suizid. Am folgenden Tag, am 1. Mai, ersuchte Goebbels die Sowjetunion um einen Waffenstillstand. Stalin beharrte jedoch auf einer bedingungslosen Kapitulation. Goebbels gab auf. Seine Ehefrau Magda ließ die Kinder mit Zyankali ermorden, vielleicht gab auch sie selbst ihnen das Gift. Dann nahmen die beiden selbst Zyankali. Unklar ist, ob Goebbels sich außerdem erschoss. Ihre Leichen, halb verkohlt,[137] wurden von den Sowjets vor dem Bunkerausgang gefunden und später im Jahre 1970 verbrannt und ihre Asche in der Elbe zerstreut.[138]

Så formelt er det kanskje riktig å si Goebbels var Hitlers etterfølger som kansler. --Vennlig hilsen Erik d.y. 21. aug. 2018 kl. 13:24 (CEST)

Ja, jeg tar sjølkritikk for den redigeringen. Formelt sett er det korrekt. Har tilbakestilt! Asav (diskusjon) 21. aug. 2018 kl. 14:41 (CEST)
Ingen stor sak, Goebbels gjorde jo fint lite som kansler selv om det er en del av tidslinjen i de dramtiske siste dagene. Jeg trodde faktisk også det var Dönitz inntil jeg finleste. Vennlig hilsen Erik d.y. 21. aug. 2018 kl. 15:40 (CEST)

Fortsatt UA?[rediger kilde]

Jeg havnet i denne artikkelen pga et innlegg på Torget om signaturer i infobokser! Er det noen som kan nok til å tenke seg å rydde, kildebelegge, omformulere her og der, så den kan forsvare sin stjerne også i 2019? Jeg skjønner ikke alt som står, en gang. Eksempel: «takket være en statsrente som farløs»? Det er vel også litt på kanten i en UA å skrive at noen har, eller ikke har, en magnetisk personlighet, uten ref. eller anførselstegn. «Hitler hadde et alminnelig utseende og et uttrykksløst ansikt» er kanskje heller ikke helt leksikalsk formulert? «Han var relativt spe og under gjennomsnittlig høy med vagt feminine trekk»! Jeg skal gi meg her, men det hadde vært strålende om noen tok grep og ryddet i artikkelen. Jeg føler meg ikke kompetent eller kallet, dessverre.Kjersti L. (diskusjon) 3. mai 2019 kl. 18:57 (CEST)

Helt enig! (Det er forresten ikke riktig at Hitler var under gjennomsnittlig høy.) Merker saken med {{UA-vedlikehold}}. Asav (diskusjon) 3. mai 2019 kl. 20:16 (CEST)
Avsnittet om personlighet etc er undertegnede som har tilføyd. Det er basert på solide kilder, blant annet Alan Bullock. Innholdet står seg, men vi kan alltids diskutere hvordan det skal presenteres i artikkelen. I de fleste biografier er det uvesentlig at personen var spebygd og hadde et uttrykksløst ansikt. Men ikke for Hitler. Han omtales ofte som en karismatisk leder, mens han fysisk var puslete. Beskrivelse av personligheten er viktig. Spørsmålet om hans mentale helse har særlig opptatt ettertiden. Denne delen av artikkelen har mye kompakt tekst og trenger mer struktur. --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. mai 2019 kl. 11:31 (CEST)
Altså, hvorvidt Hitler var «spe», hadde «uttrykksløst ansikt» eller «vagt feminine trekk» er vel en vurderingssak, men at han var «under gjennomsnittlig høy» er noe som er målbart feil. Jeg mener å ha lest[trenger referanse] at han målte rundt 1,78. Jeg ser at andre oppgir minst 1,75, men det er uansett ikke særlig relevant for biografien. «Statsrente» ser ut til å være en feiloversettelse fra tysk, hvor Rente betyr pensjon, forresten. Asav (diskusjon) 4. mai 2019 kl. 12:21 (CEST)
Jeg fjernet dette med høyde. Dersom vi finner nøyaktig tall kan vi sette det inn. --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. mai 2019 kl. 13:08 (CEST)