Diskusjon:Økologi

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Utmerket artikkel Økologi er en utmerket artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt verifisert som noe av det beste Wikipedia kan by på.


--M O Haugen (diskusjon) 21. nov. 2020 kl. 17:38 (CET)[svar]

Wikipedia Økologi har vært utvalgt artikkel og var på Wikipedias forside uke 51, 2022.

Noen flere kommentarer[rediger kilde]

– fortsetter ikke ferdig diskusjon fra nominasjonssiden:

  • Om setningen «To arter som holder til i samme biotop kan ikke ha samme økologiske nisje, i så fall vil de utkonkurrere hverandre.» – jeg har lest boksidene du refererer til (takk for direktelenke), og jeg leser det mer som at begge artene heller vil utvikle seg noe enn å bli utkonkurrert (som jeg leser som helt borte), og at dette ikke bare gjelder helt identiske nisjer, men også med en del overlapp. Så kanskje jeg formulert dette som f.eks. «To arter som har økologiske nisjer med stort overlapp, vil typisk – på grunn av konkurranse – utvikle seg slik at nisjene etterhvert får mer ulike trekk. For eksempel kan to arter som begge foretrekker samme type byttedyr, etterhvert utvikle seg slik at den ene arten foretrekker noe større og den andre noe mindre byttedyr.»? Eksempel tatt fra kilden.
Ok, enig med din formulering, har satt den inn (med noen omformuleringer).--Frankemann (diskusjon) 23. nov. 2020 kl. 19:57 (CET)[svar]
  • Jeg synes løsningen om å nevne ulike betydninger symbiose kan ha er fin :)
  • Om saprotrofer, detrivorer og åtseletere: Jeg tror du har rett, og at de regnes som å være i forskjellige grupper – men jeg tror kanskje forskjellene kan utheves litt mer i avsnittet? Gjerne kan også overlapp poengteres; det gjelder kanskje også mellom åtseletere og predatorer? (Der tror jeg også det er en glidende overgang?)
Åtseletere og predatorer er lette å holde fra hverandre og eksemplifisere, eksemplet var rødrev, men før stod det jeger nå har jeg endre til at reven er predator. Saprotrofer er lette å skille fra de andre, det er bakterier og sopp. Detrivorer er kanskje de som er vanskeligst å skjønne er en egen kategori, siden den er så lik åtseletere, men detrivorene spiser nok dyr som har vært steindøde i lang tid. Altså halvt- og helt oppråtnede kadavre. --Frankemann (diskusjon) 23. nov. 2020 kl. 19:57 (CET)[svar]
  • «Økologisk stabilitet defineres som et økosystems- eller samfunns motstand mot en forstyrrelse.» – skal det være resiliens istedenfor stabilitet?
Nei, det er nok riktig beskrevet, her er de originale setningene: «Ecologists generally define stability as the persistence of a community or ecosystem in the face of disturbance. Resistance is the ability of a community or ecosystem to maintain structure and/or function in the face of potential disturbance. The ability to bounce back after disturbance is called resilience. A resilient community or ecosystem may be completely disrupted by disturbance but quickly returns to its former state.» --Frankemann (diskusjon) 23. nov. 2020 kl. 19:57 (CET)[svar]
  • «Innenfor fagfeltet finnes spesialiserte fagområder som øybiogeografi, studier av artsutbredelse bestemt av breddegrader, (...) » – 1. er øybiografi det samme som øyteori, og 2. er det ikke studier av artsutbredelse på øyer som gjelder som definisjon her? Og det virker som om geografisk økologi omfatter flere underområder, kanskje disse også kan nevnes?
Ja, ser ut til at det er det samme som øyteori, se den engelske artikkelen: Insular biogeography. Har satt inn lenke nå. Svar til 2. er at jeg forsøker å si at en innenfor geografisk økologi er spesielt opptatt av øyer, artsutbredelse bestemt av breddegrader og storskala regionale historiske prosesser. En underkategori ser ut til å være paleobiogeography, men usikker på om ordet paleobiogeografi er vanlig på norsk. Det er unasett nevnt litt om hva faget går ut på. Det som egentlig trengs er å utvide artikkelen biogeografi, men med gjennomsnittlig én leser per dag gjelder det å prioritere andre ting.--Frankemann (diskusjon) 23. nov. 2020 kl. 21:18 (CET)[svar]
  • Lite hopp ned til Se også – dette er et litt større spørsmål, så jeg skjønner hvis du ikke har lyst til å gå løs på det – men det ser ut som om alle disse artiklene egentlig handler om samspillet mellom mennesker og økologi. Kanskje disse kunne samles sammen til et avsnitt istedenfor?
Tenke litt rundt det tidligere, men slo det fra meg da jeg anså at dette var nokså snevre felter og ikke så lett å flette inn i resten av teksten. Dessuten bør ikke artikkelen bli lengre. --Frankemann (diskusjon) 23. nov. 2020 kl. 21:18 (CET)[svar]

Der tror jeg at jeg må gi meg for i kveld – men satser på å komme igjennom resten over ikke altfor lang tid. :) Mewasul (diskusjon) 22. nov. 2020 kl. 18:30 (CET)[svar]

Ja, Mewasul vi tar tråden opp igjen når du får tid. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 23. nov. 2020 kl. 21:18 (CET)[svar]

Hei Frankemann, det tok en del lenger tid enn planlagt å komme tilbake til dette – beklager! Jobb har tatt mye av oppmerksomheten disse ukene (og det forblir nok travelt helt frem til jul). Nå har vi sikkert glemt begge to hva vi snakket om. Tror mitt viktigste punkt videre var om se også. Jeg er enig i at artiklene det lenkes til der virker for snevre til at de trenger å være med i eget avsnitt. Men da ville jeg heller vurdert å ikke ta de med? Du får bestemme :) Jeg synes «Se også» ofte ikke er nødvendig – enten kan man ta det med i teksten, eller så er det ikke relevant – men det er jo ikke noen fasit på dette.

Ellers har jeg til slutt fått lest igjennom historien nå. Mange interessante saksopplysninger her, som man ikke får med seg i vanlig historie-undervisning. Det eneste jeg reagerer på her, er at det er et langt hopp fra der «Oldttiden» avsluttes til der «Utvikling i nyere tid» starter. Og jeg er klar over at i europeisk historie skjedde det ikke så mye i denne perioden, men kanskje andre steder? På en annen side kan dette være vanskelig å finne opplysninger om, så full forståelse for det om du bare lar det stå som det står nå.

Til slutt vil jeg bare si at artikkelen har noen av de fineste bildene jeg har sett noen gang i en Wikipedia-artikkel – altså såpass mange fine bilder, samlet på ett sted. Det løfter artikkelen ekstra! Mewasul (diskusjon) 6. des. 2020 kl. 15:58 (CET)[svar]

Hei Mewasul, hyggelig at du tok opp tråden her! Riktig, «Se også»-avsnittet var noe av det vi snakket om sist. Jeg synes nå det er fint med disse henvisningene, jeg bruker selv å se over «Se også»-listen når jeg er ute etter informasjon, spesielt for temaer jeg er litt usikker på hva jeg egentlig skal slå opp på.
Mulig at historie-kapitelet gjør et litt stort hopp, men mener å huske at kildene jeg brukte ikke skrev så mye om århundrene før opplysningstiden. Kildene jeg brukte var amerikanske bøker, de var nok litt vel opptatt av forskningen i USA. På den ene siden hadde de nok utviklet faget mye i nyere tid. Men andre lands forskning er nå i alle fall nevnt.
Bra du likte bildene, jeg bruker som regel mange timer på leting etter gode bilder. Selv det tar mye tid. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. des. 2020 kl. 17:58 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Økologi. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 11. mai 2021 kl. 21:51 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Økologi. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 30. mar. 2023 kl. 13:48 (CEST)[svar]