Dimitri Amilakhvari
| Dimitri Amilakhvari | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 31. okt. 1906[1] Tsjermen | ||
| Død | 24. okt. 1942[1] (35 år) El Alamein | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Utdannet ved | École spéciale militaire de Saint-Cyr | ||
| Far | Colonel Giorgi Zedginidze-Amilakhvari[2] | ||
| Mor | Nino Eristavi[2] | ||
| Barn | Thamara Kinská | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Ridder av Æreslegionen
Croix de guerre 1939–1945 Croix de guerre des Théâtres d'opérations extérieures Mort pour la France Parrain de promotion de l'École spéciale militaire de Saint-Cyr Médaille des Évadés Médaille coloniale Offiser av Alaouite-ordenen Krigskorset Medlem av Frigjøringsordenen | ||
| Våpenart | Fremmedlegionen | ||
| Militær grad | Oberstløytnant | ||
| Kommandoer | 13e demi-brigade de Légion étrangère | ||
| Deltok i | Andre verdenskrig | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Dimitri Amilakhvari (også skrevet Amilakvari, georgisk: დიმიტრი ამილახვარი; født 31. oktober 1906, død 24. oktober 1942 i El Alamein) var en fransk offiser i Fremmedlegionen. Han kjempet med De frie franske styrker i andre verdenskrig. For sin innsats i slaget om Narvik ble han hedret med det norske Krigskorset med sverd.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Amilakhvari var født i Shida Kartli i det daværende keiserriket Russland og var av fyrstelig georgisk herkomst.[3] Da Den røde armé i 1921 rykket inn i Georgia flyktet familien, først til Tyrkia, året etter til Frankrike.[3][4]
Amilakhvari fikk tidlig i 1940 fransk statsborgerskap.[4]
Fremmedlegionen[rediger | rediger kilde]
Amilakhvari tilhørte en slekt med militære tradisjoner.[3] I 1924 begynte Amilakhvari ved École spéciale militaire de Saint-Cyr, som han fullførte i 1926. Deretter begynte han sin tjeneste som offiser i Fremmedlegionen i Nord-Afrika. Han deltok i flere stridigheter og steg i gradene til han i 1937 fikk grad av kaptein.[4]
I februar 1940 ble Amilakhvari tilknyttet 2. alpejegerbataljon.[4] Han ble, som en del av Fremmedlegionens 13. halvbrigade i det franske ekspedisjonskorpset, i april 1940 sendt til Norge for å møte de tyske invasjonsstyrkene ved Narvik. I slaget om Narvik ledet han 2. bataljon. For sin innsats i slaget om Narvik ble Amilakhvari av kongen i statsråd 20. mars 1942 tildelt det norske Krigskorset med sverd. Innstillingen omtalte Amilakhvari som «likeså glimrende ved sin iver som ved sine tekniske kunnskaper.»[5]
Sammen med de franske styrkene ble Amilakhvari etter slaget om Narvik trukket tilbake til Bretagne, dit han ankom 16. juni 1940.[4] Tre dager la han, sammen med andre offiserer, ut mot Storbritannia via Jersey for å melde seg for De frie franske styrker under general Charles de Gaulles ledelse.[4]
Han ble sendt til Vest-Afrika for å delta i det mislykkede forsøket på å vinne de franske koloniene fra Vichy-regjeringens kontroll. Deretter ble han sendt til Eritrea for å bekjempe italienerne. Amilakhvari deltok i seierrike slag i Eritrea.[4]
I juni 1941 kom han til Syria. Han ble der forfremmet til oberstløytnant og sjef for Fremmedlegionens 13. halvbrigade.[4] Avdelingen ble i mars 1942 satt inn i Libya, der han ble nestkommanderende for de frie franske styrkene under general Koenig. Under slaget om El Alamein falt Amilakhvari 24. oktober 1942.[4]
Amilakhvari er gravlagt ved El Alamein.[4]
Utmerkelser og ettermæle[rediger | rediger kilde]
Amilakhvari mottok flere franske ordener og utmerkelser for sin krigsinnsats. Han ble i august 1942 av general de Gaulle utnevnt til medlem av Frigjøringsordenen.[4] Han var ridder av Æreslegionen og dekorert med Croix de guerre 1939–1945 og Croix de guerre des Théâtres d'opérations extérieures.[4]
I anledning hundreåret for sin fødsel fikk han en gate oppkalt etter seg i byen Gori i Georgia.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Genealogics, genealogics.org person ID I00308644, oppført som Dimitri Amilakvari[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «Dimitri Amilakvari», Chemins de mémoire.
- ^ a b c d e f g h i j k l «Dimitri Amilakvari», Musée de l'Ordre de la Libération.
- ^ Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, 1995, s. 43.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- «Dimitri Amilakvari», Chemins de mémoire, Ministères de la Défense
- «Dimitri Amilakvari», Musée de l'Ordre de la Libération
- Gjems-Onstad (red.), Erik: Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Grøndahl og Dreyers Forlag, 1995