Difterivaksine
Difterivaksinen er en immuniserende vaksine mot bakterien Corynebacterium diphtheriae som forårsaker difteri.[1] Det har resultert i et fall på mer enn 90% i antallet av tilfeller på verdensplan mellom 1980 og 2000. Det anbefales at man tar tre startdoser, hvorpå virkningen er 95% effektiv.[2]
Bakterien sprer seg ved kontakt- eller dråpesmitte. Vaksinen er effektiv i omkring ti år, hvorpå en boosterdose er nødvendig.[2]
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Vaksinen består av inaktivert difteritoksin som er adsorbert til et aluminiumsalt. Den finnes også som en kombinasjonsvaksine som samtidig beskytter mot kikhoste og stivkrampe.[3]
Vaksinasjonen kan starte i seks ukers alder, med ytterligere doser hver fjerde uke deretter. Difterivaksinen er meget sikker. Betydelige bivirkninger er sjeldne. Smerter kan oppstå på injeksjonsstedet.[2] Det kan bli hevet i et par uker etter vaksinasjonen.[4] Vaksinen er sikker i både graviditet og for folk som har dårlig immunfunkdjon.[4]
Difterivaksine kommer i flere forskjellige kombinasjoner.[5] Disse omfatter tetanustoxoid (kjent som dT og DT-vaksine), og en annen variasjon som også inneholder stivkrampe og kikhostevaksine, kjent som DPT-vaksinen.[2]
World Health Organisation har anbefalt bruken av difterivaksiner siden 1974.[2] Ca 84% av verdens befolkning er vaksinert.[6] Den gis som en intramuskulær injeksjon. Vaksinen skal oppbevares kaldt, men ikke frossen.[4]
Difterivaksinen ble utviklet i 1923.[7] Det er på WHOs liste over livsviktige legemidler, som en av de viktigste medisiner i et grunnleggende helsesystem.[8] Engrospris i utviklingslandene for en versjon som inneholder tetanustoxoid, var i 2014 mellom 0,12 og 0,99 USD per dose.[9] I USA koster de mindre enn 25 USD.[10]
I Norge[rediger | rediger kilde]
Vaksinen har vært en del av Norges barnevaksinasjonsprogram siden 1952 og består av tre doser ved henholdsvis 3, 5 og 12 måneders alder.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «MedlinePlus Medical Encyclopedia: Diphtheria immunization (vaccine)». Arkivert fra originalen 2. mars 2009. Besøkt 7. mars 2009.
- ^ a b c d e «Diphtheria vaccine» (PDF). Wkly Epidemiol Rec. 81 (3): 24–32. 20. januar 2006. PMID 16671240.
- ^ [1] Arkivert 8. januar 2013 hos Wayback Machine. (Besøkt 1. februar 2012)
- ^ a b c Atkinson, William (mai 2012). Diphtheria Epidemiology and Prevention of Vaccine-Preventable Diseases (12 utg.). Public Health Foundation. s. 215–230. ISBN 9780983263135.
- ^ Centre for Disease Control and Prevention. «Diphtheria Vaccination». Department of Health and Human Services. Besøkt 8. november 2011.
- ^ «Diphtheria». who.int. 3. september 2014. Besøkt 27. mars 2015.
- ^ Macera, Caroline (2012). Introduction to Epidemiology: Distribution and Determinants of Disease. Nelson Education. s. 251. ISBN 9781285687148.
- ^ «WHO Model List of EssentialMedicines» (PDF). World Health Organization. oktober 2013. Besøkt 22. april 2014.
- ^ «Vaccine, Diphtheria-Tetanus». International Drug Price Indicator Guide. Arkivert fra originalen 18. januar 2016. Besøkt 6. desember 2015.
- ^ Hamilton, Richart (2015). Tarascon Pocket Pharmacopoeia 2015 Deluxe Lab-Coat Edition. Jones & Bartlett Learning. s. 313. ISBN 9781284057560.
 | Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. | |