Differensiering (biologi)
Differensiering viser i bioloien til at forskjellige deler av en organisme utvikler seg forskjellig, slik at deler som i utgangspunktet var like ender opp som forskjellige i funksjon eller utseende. Bakgrunnen for differensiering er selektiv uttrykking av gener. Det er to hovedtyper av differensiering: Celledifferensiering og differensiering på høyere nivå.
Innenfor evolusjonsbiologi brukes begrepet ofte om endring av slike kroppsdeler gjennom evolusjon. Ofte vil slike deler være en del av segmentering, slik beina hos leddyr eller gjellebuer hos tidlige virveldyr.[1] En tilsvarende situasjon er der mange like strukturer forekommer sammen, slik som tenner.[2]
Begrepet brukes innenfor embryologien for å beskrive hvordan kroppens celler spesialiserer seg gjennom fosterutviklingen.[3] Det kan også brukes mer generelt om fysiske endringer i større organsystemer, slik som fordøyelsessystemet som ender seg fra en enkel tarm til et komplekst system med forskjellige funksjoner i forskjellige deler.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Wagner, G.P. (2014). «The Origin of Homologies». Homology, genes, and evolutionary innovation. Princeton: Princeton University Press. s. 129. ISBN 978-0-691-15646-0.
- ^ Weller, J.M. (1968). «Evolution of Mammalian Teeth». Journal of Paleontology. 42 (2): 268-290. Besøkt 11. desember 2015.
- ^ «Chapter 11. Development: Differentiation and Determination». Fall Syllabus. KAP Biology Dept Kenyon College. Besøkt 11. desember 2015.
- ^ de Santa Barbara, P.; van den Brink, G.R.; Roberts, D.J. (1. juli 2003). «Development and differentiation of the intestinal epithelium». Cellular and Molecular Life Sciences (CMLS). 60 (7): 1322–1332. doi:10.1007/s00018-003-2289-3. Besøkt 11. desember 2015.