Diego Simeone

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Diego Simeone
Diego Simeone - 01.jpg
FødtDiego Padre Simeone González
28. apr. 1970[1][2][3]Rediger på Wikidata (52 år)
Buenos AiresRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Fotballspiller[4], fotballtrener[5]Rediger på Wikidata
Barn Giovanni Simeone, Gianluca Simeone, Giuliano SimeoneRediger på Wikidata
Nasjonalitet ArgentinaRediger på Wikidata
Høyde177 centimeter
PosisjonMidtbanespiller
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
1987–1990​ Vélez Sársfield 76 (14)
1990–1992​ Pisa 55 (6)
1992–1994​ Sevilla 64 (12)
1994–1997​ Atlético Madrid 98 (21)
1997–1999​ Internazionale 57 (11)
1999–2003​ Lazio 90 (15)
2003–2005​ Atlético Madrid 36 (2)
2005–2006​ Racing 37 (3)
1987–2006​ Totalt: 513 (84)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
1988–2002 Argentina 106 (11)
Trenerkarriere
År
 Klubber
2006
2006–2007
2008
2009–2010
2011
2011–2012
2012–		 Racing
Estudiantes
River Plate
San Lorenzo
Catania
Racing
Atlético Madrid
Diego Simeone på Commons
* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 8. januar 2013.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 8. januar 2013.

Diego Pablo Simeone (født 28. april 1970 i Buenos Aires) er en argentinsk tidligere fotballspiller og nåværende trener som spilte defensiv midtbane for en rekke europeiske og argentinske klubber gjennom sin karriere. Han spilte også ved flere tilfeller for det argentinske herrelandslaget, og er med sine 106 kamper en av de med flest landskamper for hjemlandet. Etter at hans aktive karriere tok slutt i 2006 gikk Simeone inn i treneryrket, først i hjemlandet og senere i Europa. Han er nåværende trener for Atlético Madrid siden 2012.

Hans sønn Giovanni Simeone spiller for den italienske klubben ACF Fiorentina.[6]

Klubbkarriere[rediger | rediger kilde]

Simeone begynte sin spillerkarriere hos Club Atlético Vélez Sársfield i hjembyen Buenos Aires i 1987. Etter å ha spilt over 75 seriekamper og scoret 14 mål fordelt over tre år dro han over til Europa. I 1990 ble han hentet inn til den italienske klubben AC Pisa 1909 av den daværende rumenske manageren Mircea Lucescu. Her spilte han 55 seriekamper og scoret seks mål fordelt over to sesonger. I 1992 dro Simeone videre til spansk fotball og Sevilla FC, hvor han spilte 64 seriekamper og noterte seg for 12 mål, dog uten å vinne noe med klubben.

I 1994 meldte han overgang til Atlético de Madrid, hvor han fikk sitt definitive gjennombrudd. Fast etablert på førstelaget var han med på å vinne både Primera División og Copa del Rey i 1995/1996-sesongen. Etter å ha spilt i underkant av 100 seriekamper og notert seg for 21 seriemål dro han i 1997 tilbake til Serie A, denne gang for storklubben Internazionale. Her ble han lagkamerat med landslagskollega Javier Zanetti, og var med på å vinne finalen under UEFA-cupen 1997/98.

I 1999 ble Simeone kjøpt opp av SS Lazio, som var klubben Internazionale slo ut i finalen i UEFA-cupen 1997/98. Klubben var da ledet av den svensk treneren Sven-Göran Eriksson, og Simeone inngikk i et større argentinsk innslag i Lazio som bestod av Néstor Sensini, Matías Almeyda, Hernán Crespo og Juan Sebastián Verón. I 1998/1999-sesongen hadde Lazio vært nær ved å ta Scudetto, og i hans første sesong for klubben vant Lazio seriemesterskapet med kun ett poengs margin foran Juventus. Sesongen ble også kronet med finaleseier både i Coppa Italia, og med finaleseier i Supercoppa samt UEFA Super Cup 1999 i begynnelsen av den påfølgende sesongen.

I 2003 meldte han overgang tilbake til Spania og Atlético Madrid, hvor han spilte to sesonger, dog uten å vinne noen titler. Etter to sesonger gikk turen tilbake til hjemlandet, hvor han i 2005/2006-sesongen spilte 37 seriekamper for Racing Club de Avellaneda før han bestemte seg for å legge opp som fotballspiller.

Landslagskarriere[rediger | rediger kilde]

Simeone fikk sin landslagsdebut for det argentinske herrelandslaget i en vennskapskamp borte mot Australia den 14. juli 1988 (1–4).[7] Han deltok i den argentinske troppen som vant Copa América både i 1991 og i 1993, i tillegg til Confederations Cup i 1992. I 1996 var han med i den argentinske troppen til Sommer-OL 1996, som endte med sølvmedalje etter finaletap mot Nigeria (2–3).[8]

Han var også med i de argentinske troppene til tre verdensmesterskap, under VM i fotball 1994, VM i fotball 1998 og VM i fotball 2002. Under VM i 1998 kom Simeone i medias søkelys da Englands David Beckham ble utvist for å ha sparket Simeone i sinne etter en takling av sistnevnte. Simeone erkjente senere at han overspilte reaksjonen fra Beckhams hevnspark for å få ham utvist.[9] I den påfølgende kampen mot Nederland ble Simeone skadet av en takling fra Arthur Numan.[10] Totalt fikk han 106 landskamper og elleve mål for Argentina, og han har per 2013 tredje flest kamper for landet sitt, bak Javier Zanetti og Roberto Ayala.

Trenerkarriere[rediger | rediger kilde]

Simeone begynte sin trenerkarriere i februar 2006, da han tok over managerrollen hos sin siste klubb Racing Club de Avellaneda. Etter at klubben gikk gjennom et eierskifte i mai samme år tok han over ansvaret hos Club Estudiantes de La Plata, hvor han ledet klubben frem til sin første seier i Primera División de Argentina (Apertura 2006) på over 23 år. Den 15. desember 2007 ble Simeone presentert som ny manager for storklubben Club Atlético River Plate, hvor han tok over etter den tidligere storspilleren Daniel Passarella. Her vant han nok engang Primera División de Argentina (Clausura 2008). I november 2008 meldte han avskjed som manager etter at klubben røk ut under kvartfinalen i Copa Sudamericana.

Den 15. april 2009 tok han over managerstolen i Club Atlético San Lorenzo de Almagro etter forgjengeren Miguel Angel Russo, men fikk sparken etter nøyaktig ett år senere på grunn av manglende sportslige resultater. Deretter fulgte et friår, før han i januar 2011 tok over ansvaret hos den italienske klubben Calcio Catania på Sicilia, som han reddet fra nedrykk før han forlot klubben i mai samme år. I juni 2011 tok han på ny over managerrollen hos Racing Club de Avellaneda, før han i desember samme år ble presentert som etterfølgeren til Gregorio Manzano hos Atlético de Madrid. Hans første seier med klubben kom i mai 2012 da vant Europaligaen i fotball for menn 2011/12 over Athletic Bilbao. I august samme år fulgte han opp med å lede laget til seier under UEFA Super Cup 2012 mot Chelsea FC.[11]

Meritter[rediger | rediger kilde]

Atlético Madrid
Internazionale
SS Lazio
Estudiantes
River Plate
Argentina

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Argentine Soccer Database, oppført som DIEGO PABLO SIMEONE, BDFA player ID 2609[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ FBref, FBref spiller-ID 4b58d1e3[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 5841, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Argentine Soccer Database, BDFA player ID 2609, besøkt 4. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ transfermarkt.com, Transfermarkt manager ID 2868, besøkt 4. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Fiorentina sign Giovanni Simeone». Arkivert fra originalen 19. august 2017. Besøkt 18. august 2017. 
  7. ^ Rsssf.com – Landslagstatistikk for Diego Simeone (Publisert 15. juni 2002, besøkt 8. januar 2013)
  8. ^ FIFA.com – Olympic Football Tournaments Atlanta 1996, Men Arkivert 26. august 2008 hos Wayback Machine. (Besøkt 8. januar 2013)
  9. ^ Guardian.co.uk – England v Argentina - A history (Av John Carlin. Publisert 19. mai 2002, besøkt 8. januar 2013)
  10. ^ Sportsillustrated.cnn.com – Bergkamp scores in 90th minute to lead the Netherlands to victory (Publisert 16. september 1998, besøkt 8. januar 2013)
  11. ^ Nettavisen.no – Falcao ydmyket Chelsea Arkivert 1. september 2012 hos Wayback Machine. (Av Kaja Marie Snare. Publisert 31. august 2012, besøkt 1. september 2012)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Diego_Simeone&oldid=22816620»