Didache

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Didache eller De tolv apostlers lære, eller Herrens lære gjennom de tolv apostler til folkene (gresk tittel: Διδαχή των Δώδεκα Αποστόλων) er et anonymt tidlig kristent skriftkoinegresk. Den dateres vanligvis til cirka år 100,[1] men det kan stamme fra cirka 40-60[2] i Israel eller Syria. Skriftet ble gjenoppdaget i 1873 av den gresk-ortodokse metropolitten Philotheos Bryennios, som imidlertid ventet til 1883 med å publisere manuskriptet.[3]

Didache regnes blant de apostoliske fedre og kan inndeles i fire deler: Først en moralsk undervisning, kalt de to veier (livets vei og dødens vei), deretter følger liturgiske forskrifter vedrørende dåpen, fasten, bønnn on nattverden. Den tredje delen behandler det øvrige kirkelige liv, hvordan man skal ta imot apostler og profeter, hvordan man ska feire gudstjeneste og velge biskoper og diakoner. Den avsluttende delen har et eskatologisk preg og oppforder til våkenhet for Kristi gjenkomst.[4]

I Didache 8,2 finnes en versjon av Herrens bønn, og noen mener at Didaché siterer Matteusevangeliet 6,9-13; i så fall er det før første gang tradisjonen nevnes om å be Fader vår tre ganger daglig. I så fall er også dette sitat trolig det eldste kjente sitat av Det nye testamentet. Det er imidlertid omdiskutert om Didache bygger på muntlige eller skriftlige kilder. Avhengig av når man daterer skriftet trekkes det forskjellige konklusjoner om dette.

De som går inn for en tidligere datering pleier å peke på at skriften ikke synes å kjenne et mer utarbeidet hierarki hva gjelder roller i forsamlingen (prest, biskop etc.) og at Didache ikke synes å ha noen kjennskap til eller påvirkning fra Paulusbrevene.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • André Tuilier: Didache. In: Theologische Realenzyklopädie 8 (1981), S. 731-736
  • André Tuilier: La Didachè et le problème synoptique. In: Clayton N. Jefford, The Didache in Context: Essays on Its Text, History, and Transmission. Brill, Leiden 1995, S. 110-130, (Auszüge online).
  • Kurt Niederwimmer: Die Didache. KAV 1. Göttingen 1993 ISBN 3-525-51677-0
  • Robert A. Kraft: The Apostolic Fathers, Bd. 3, Barnabas and the Didache, hg. Robert Grant, New York: Thomas Nelson and Sons 1965, aktualisierte Onlineausgabe
  • Ferdinand R. Prostmeier: Unterscheidendes Handeln. Fasten und Taufen gemäß Did 7,4 und 8,1. In: ΦΙΛΟΦΡΟΝΗΣΙΣ. Grazer Theologische Studien, Bd. 19, hrsg. v. Johannes B. Bauer. Verlag des Instituts für Ökumenische Theologie und Patrologie an der Universität Graz: Graz 1995, 55–75.


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nationalencyklopedin - oppslagsordet "Didache"
  2. ^ John A. T. Robinson, Redating the New Testament (SCM Press 1976)
  3. ^ Draper, Jonathan (2006), ”The Apostolic Fathers: The Didache” i The Expository Times, Vol 117:5, London: Sage Publications
  4. ^ Beskow, Per (1992), "Didaché", i Andrén, Olof och Beskow Per, De apostoliska fäderna, Stockholm: Verbum

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]