Dharmadhātu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dharmadhātu (sanskrit) er 'dimensjonen', 'eksistensplanet' eller 'sfæren' (dhātu) til dharma eller den absolutte realitet. I mahayanabuddhismen, betyr dharmadhātu (tibetansk: chos kyi dbyings; kinesisk: 法界) "fenomenenes eksistensplan", "sannhetens eksistensplan" og numenon. Det blir referert til under flere analoge begreper i mahayanabuddhistisk filosofi, slik som Tathata (virkeligheten «som den er»), tomheten, pratītyasamutpāda (avhengig opprinnelse) og evig Buddha. Den er den "dypeste natur, eller essens".[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Chang 1992, s. 253.