Hopp til innhold

Detroit Institute of Arts

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Detroit Institute of Arts
PlasseringMidtown Detroit
cultural district
Detroit[1]
ArkitektPaul Philippe Cret, Michael Graves, Gunnar Birkerts, Suren Pilafian
Leder
11 oppføringer
Salvador Salort-Pons (2015–)[2]
Wilhelm Reinhold Valentiner (19241945)[3][4]
Graham W. J. Beal (19992015)[5]
Edgar Richardson (19451962)[3][6]
Frederick J. Cummings (19731984)[3]
Clyde Huntley Burroughs (19171924)[3][7]
Paul L. Grigaut (1962)[3]
Willis F. Woods (19621973)[3]
Samuel Sachs II (19851997)[8][3]
Michael Kan (19841985)[3]
Maurice Parrish (19971999)[9]
Etablert1885
Åpnet7. oktober 1927[10]
Kart
1 = Detroit Institute of Arts Research Library & Archives
Detroit Institute of Arts
42°21′34″N 83°03′52″V
AdresseWoodward Avenue
Nettstedhttp://www.dia.org/

Detroit Institute of Arts (DIA), opprinnelig kalt Detroit Museum of Art, har en av de største og mest betydningsfulle kunstsamlinger i USA. Museet har et utstillingsareal på 62 893 m² fordelt på over hundre gallerier. Museumsbygningen er en arkitektonisk perle og ble skapt av Paul Cret.

Det første maleriet ble donert i 1883 og samlingen består nå av over 65 000 verk. DIA inneholder alt fra gamle egyptiske arbeider til moderne kunst. Museet ligger ca. 3 kilometer fra sentrum av Detroit nær Wayne State University på 5200 Woodward Avenue. I museet ligger også Detroit Film Theatre (en 1 150 seters kinosal som spesialiserer seg på smale og uavhengige filmer).

Selvportrett av Diego Velázquez

Samlingen med amerikansk kunst er meget betydelig og museumskonservatorer på museet har rangert samlingen med amerikanske bilder som den tredje mest betydningsfulle samlingen blant museer i USA. Verk fra amerikanske kunstnere ble begynt samlet ved etableringen av museet i 1883. I dag er samlingen en sterk oversikt av amerikansk historie, med anerkjente mesterverk fra billedmaling, skulpturer, møbler og dekorative kunstformer fra det 18. århundre, 19. århundre og det 20. århundre med samtidskunst i alle medier og kunstformer. Samlingens bredde inkluderer amerikanske kunstnere som John James Audubon, George Bellows, George Caleb Bingham, Alexander Calder, Mary Cassatt, Dale Chihuly, Frederic Church, Thomas Cole, John Singleton Copley, Thomas Wilmer Dewing, Thomas Eakins, Childe Hassam, Robert Henri, Winslow Homer, George Inness, Georgia O'Keeffe, Charles Willson Peale, Rembrandt Peale, Tom Phardel, Duncan Phyfe, Hiram Powers, Sharon Que, Frederic Remington, Raul Revere, Augustut Saint-Gaudens, John Singer Sargent, John French Sloan, Tony Smith, Gilbert Stuart, Henry Ossawa Tanner, Louis Tiffany, Andy Warhol, Andrew Wyeth og James McNeill Whistler.

J.S. Copley – Watson og haien

Begynnelsen av det 20. århundre var en periode med profilert samling for museet, som akvirerte verk som en drageflisrelieff fra Istarporten i Babylon, en egyptisk relieff av sørgende kvinner og en statuett av en sittende skriftlærd, Pieter Brueghel den eldres Bryllupsdansen, Hieronymus i sitt værelse av Jan van Eyck og Giovanni Bellinis Madonna med barnet. Tidlige innkjøp inkluderte franske malerier av Claude Monet, Odilon Redon, Eugene Boudin og Edgar Degas, samt eldre mestere som Gerard ter Borch, Peter Paul Rubens, Albrecht Dürer og Rembrandt. Et selvportrett av Vincent van Gogh og Vinduet av Henri Matisse ble innkjøpt i 1922 og ble de første bildene av disse to kunstnerne som kom til en offentlig samling i USA. Senere betydningsfulle anskaffelser inkluderer Hans Holbeins Portrett av en Kvinne, James McNeill Whistlers Nokturne i svart og guld: Den Fallende Rakett, og verker av Eugène Delacroix, Auguste Rodin, Jean-Baptiste Carpeaux og François Rude.

Tysk ekspresjonisme ble tidlig omfavnet og samlet av DIA og verker av Heinrich Campendonk, Franz Marc, Karl Schmidt-Rottluff Max Beckmann, Karl Hofer, Emil Nolde, Lovis Corinth, Ernst Barlach, Wilhelm Lehmbruck, Erich Heckel, Ernst Ludwig Kirchner, Paula Modersohn-Becker og Max Pechstein finnes i samlingen. Andre internasjonale kunstnere fra ekspresjonismen i samlingen inkluderer Oskar Kokoshka, Vasilij Kandinskij, Chaim Soutine og Edvard Munch.

Diego Riveras freske-syklus Detroit-industri omgir museets sentrale marmorhall. Nøttesamlerne av William Bouguereau er antagelig det mest populære bildet i samlingen.

I tillegg til de amerikanske og europeiske verkene ovenfor er samlingene til DIA av encyklopedisk slag og inkluderer verk fra oldtiden blant annet gresk, romersk, etruskisk, mesopotamisk og egyptisk materiell, samt en bred samling av islamsk, afrikansk, og asiatisk kunst fra alle kunstformer.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.dia.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.dia.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f g h The Detroit Institute of Arts: A Brief History, side(r) 186[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Science illuminates art in Detroit’s celebration of Bruegel’s The Wedding Dance, www.theartnewspaper.com, «The museum’s German-born director, Wilhelm R. Valentiner, who led the institution from 1924 to 1945, spent his summers collecting in Europe and spotted the painting in a gallery in London in June of 1930. Telegrams flew across the Atlantic between Valentiner and the Arts Commission, a board appointed by the city of Detroit to oversee the museum, leading to the negotiation of a purchase price of nearly $38,000 covered by municipal funds.»[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ It began with an art show, web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ It began with an art show, web.archive.org, «1945 Edgar P. Richardson succeeds Valentiner as director.1960 The DIA encloses open garden court in the midst of the European galleries with a glass pyramidal roof, creating the Kresge Court.1962 Willis F. Woods succeeds Richardson as director.From The Detroit News: http://www.detroitnews.com/article/20071106/ENT05/711060400#ixzz1wlAxGXzd»[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Detroit Institute of Arts: A Brief History, side(r) 57[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ A Museum on the Verge : A Socioeconomic History of the Detroit Institute of Arts, 1882-2000., side(r) 245[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ A Museum on the Verge : A Socioeconomic History of the Detroit Institute of Arts, 1882-2000., side(r) 250[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ A Museum on the Verge: A Socioeconomic History of the Detroit Institute of Arts, 1882-2000 (engelsk). Wayne State University Press. 2001. ISBN edition Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp). Wikidata Q74853725. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]