Deterministisk endelig tilstandsmaskin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

En deterministisk tilstandsmaskin (DFA), også kjent som endelig deterministisk akseptor, deterministisk automat eller deterministisk tilstandsautomat, er innen informasjonsteknologien en tilstandsmaskin som aksepterer eller avviser strenger av symboler og bare produserer en unik beregning (eller eksekvering) av maskinen for hver innmatende streng.[1] Deterministisk refererer til beregningens unikhet. I søken etter de enkleste modeller for å definere tilstandmaskiner, var Warren McCulloch og Walter Pitts blant de første forskere som introduserte et konsept som lignet på tilstandsmaskiner i 1943.[2][3]

Referanser[rediger | rediger kilde]