Det pavelige råd for den pastorale omsorg for migranter og reisende

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Det pavelige råd for den pastorale omsorg for migranter og reisende var en del av Den romerske kurie, det vil si Den katolske kirkes sentrale administrasjon. fra 1970 til 2017.

Rådet ble opprettet, først som en kommisjon utenfor kurien, av pave Paul VI den 19. mars 1970 i en motu proprio kalt Apostolicae Caritatis. Dets oppgave var å studere tilbudet av pastoral omsorg for «mennesker på reisefot», et begrep som omfattet så et vidt spekter av grupper: Flyktninger, emigranter, mennesker i eksil, fordrevne, fiskere og sjøfolk, transportarbeidere, nomader, sirkusartister, pilegrimer, turister, utenlandsstuderende osv.

Tidligere hadde ansvaret for dette arbeidet vært delt mellom forskjellige kongregasjoner. Etter andre verdenskrig, i 1952, opprettet Pius XII Det høyere råd for emigrasjon innenfor det som i dag er Kongregasjonen for biskopene. Samme år etablerte kongregasjonen Verket for Apostolatus Maris, «Havets apostololat», et råd som arbeidet med pastoral omsorg for sjøfarende. I 1958 kom Apostolatis Coeli o Aëris («Himmelens eller luftens apostolat») for flypassasjer, med ansvar for pastoral omsorg på flyplasser. I 1965 kom så Apostolatus Nomadum, «Nomadeapostolatet». Ansvaret for turister ble i 1967 lagt under Kongregasjonen for kleresiet.

Da kommisjonen ble opprettet i 1970 ble alle disse funksjonene samlet på et sted. Den ble underlagt, men var ikke en del av, Kongregasjonen for biskopene. Pave Johannes Paul II omdefinerte den til et råd, og dermed en del av kurien, gjennom Pastor Bonus i 1988.

Den 1. januar 2017 ble rådet oppløst av pave Frans.

Presidenter[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]