Luftforsvaret
| Luftforsvaret | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Basisdata | |||
| Tidsperiode | 1912 (Hærens Flygevesen), sammenslått med Marinens Flygevesen i 1944– | ||
| Land | Norge | ||
| Størrelse | 4751 personell per 2020[1] | ||
| Kriger | Andre verdenskrig, Kosovokrigen, Operation Enduring Freedom og Den libyske flyforbudssonen. | ||
| Kjennetegn | |||
 | |||
| Emblem | |||
 | |||
| Flytyper | |||
| Multirolle | F-35A | ||
| Jagerfly | Multirolle | ||
| Patruljefly | P-8A Poseidon | ||
| Treningsfly | Saab Safari | ||
| Transportfly | C-130J Super Hercules | ||
| Tankfly | Airbus A330 MRTT (i samarbeid med Multinational Multi-Role Tanker Transport Fleet) | ||
Luftforsvaret er Norges flyvåpen, organisert som en forsvarsgren i Forsvaret. Luftforsvaret overvåker, kontrollerer og hevder suverenitet i luftrommet over norsk territorium og tilstøtende områder.
Historie[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Luftforsvarets historie
Hærens flyvevesen ble opprettet i 1912, Marinens flyvevesen i 1916. I 1941 ble de to våpnene underlagt Flyvåpnenes Felleskommando. De to våpen ble 10. november 1944 forenet til en egen forsvarsgren, Luftforsvaret.[2]
Navnet på forsvarsgrenen har endret seg noen ganger siden opprettelsen, alt etter som Luftvernartilleriet (LVA) har blitt inkludert eller utskilt. I 1946 ble LVA utskilt fra Hæren og inngikk i Luftforsvaret. Fra 1953 ble LVA tilbakeført til Hæren, og Luftforsvaret ble Det kongelige norske flyvåpen, eller Flyvåpnet. En stortingsproposisjon fra 1957 ble vedtatt i 1959, og LVA inngikk atter en gang i forsvarsgrenen som siden har vært hetende Luftforsvaret.[3]
Oppgaver[rediger | rediger kilde]
- Overvåking, kontroll og varsling av luftrommet over norsk territorium og tilstøtende havområder
- Politimessig inngripen og kontroll av ukjente fly i fred
- Luftforsvar mot angrep på Norges territorium
- Offensive flyoperasjoner mot angripers invasjonsstyrke til sjøs, land og i luften
- Maritim flyrekognosering over Norges territorialfarvann og tilstøtende havområder
- Lufttransport av personell med utstyr for innsetting, fred-krise-krig
- Opprettholde og forsvare en baseorganisasjon for egen virksomhet og for mottak av alliert hjelp
- Deltakelse i norske beredsskapsstyrker i FN
- Søk-, redning- og ambulansetjeneste og lufttransport til støtte for det sivile samfunn og som ledd i internasjonal hjelp.
Styrke i fred: 1 430 personer er ansatt i Luftforsvaret, i tillegg kommer ca. 100 befalselever og 600 vernepliktige soldater[4]. Styrke ved mobilisering: 5 518 personer[4].
Luftforsvaret består av fire flystasjoner, to Luftforsvarets baser, fem luftvinger, en kontroll- og varslingsstasjon, ett utdanningssenter, elleve skvadroner samt to luftvernartilleribataljoner.
Organisering[rediger | rediger kilde]
Luftforsvarets ledelse[rediger | rediger kilde]
- Luftforsvarsstaben
- Luftoperativt inspektorat (LOI): Fagutvikling innen lufttjeneste, luftovervåkning og stridsledelse. LOI utgjør det øverste faglige nivået med hensyn til: Taktikkutvikling (fly), koordinerte luftoperasjoner, luftovervåkning og stridsledelse.[5]
- Nasjonalt luftoperasjonssenter: Organisering og planlegging for bruk av norsk luftrom.[6]
- Flytryggingsinspektoratet[7]
Sjef Luftforsvaret har syv underliggende enheter:
- 130 luftving (hovedkvarter på Sola flystasjon)
- 131 luftving (hovedkvarter på Luftforsvarets stasjon Sørreisa)
- 132 luftving (hovedkvarter på Ørland flystasjon)
- 133 luftving (hovedkvarter på Evenes flystasjon)
- 134 luftving (hovedkvarter på Rygge flystasjon)
- Maritim helikopterving (hovedkvarter på Bardufoss flystasjon)
- Luftforsvarets skoler (hovedkvarter på Kjevik)
Materiell[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Luftforsvarets materiell
Luftforsvaret er i 2022 oppsatt med følgende fly og helikoptre:[8] Kampfly: Lockheed Martin F-35 Lightning II; Fly for overvåkning: Boeing P-8 Poseidon, som er under levering; Transportfly: Lockheed Martin C-130 Hercules; Helikopter: Bell 412, redningshelikopter: AgustaWestland AW101 som erstattet Westland Sea King (faset ut i 2023)[9]. Dessuten brukes SAAB Safari som skolefly.
I andre land med vesentlig større militære styrker enn Norge har gjerne hæren og marinen egne avdelinger for luftfartøyene de bruker, men i Norge er det kun Luftforsvaret som opererer luftfartøyer. Et unntak er MUAS-droner, som opereres av Hæren.
Transport- og tankfly via NATO-samarbeid[rediger | rediger kilde]
Norge har tre Boeing C-17 Globemaster III tunge militære transportfly tilgjengelige via Heavy Airlift Wing.
Airbus A330 MRTT (i samarbeid med Multinational Multi Role Tanker Transport Fleet).[10]
Luftvern[rediger | rediger kilde]
Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System (NASAMS)
Baser[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Luftforsvarets baser og installasjoner
- Andøya flystasjon
- Banak flystasjon
- Bardufoss flystasjon
- Luftforsvarsbase Bodø
- Evenes flystasjon
- Gardermoen flystasjon
- Luftforsvarets stasjon Sørreisa
- Luftforsvarets skoler på Kjevik
- Rygge flystasjon
- Sola flystasjon
- Værnes garnison
- Ørland flystasjon
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. november 2021. Besøkt 29. november 2021.
- ^ Arheim, Hafsten, Olsen, Thuve (1994)
- ^ Arheim, Hafsten, Olsen, Thuve (1994) s. 37
- ^ a b «Om Luftforsvaret». Forsvarsnett (http://forsvaret.no). Arkivert fra originalen 11. desember 2010. Besøkt 15. juli 2007.
- ^ https://www.folkogforsvar.no/leksikon/luftoperativt-inspektorat/
- ^ https://forsvaret.no/aktuelt/fellesoperativ-planlegging-pa-naoc[død lenke]
- ^ https://forsvaretsforum.mpublish.no/04-2018/files/basic-html/page87.html
- ^ Forsvaret.no Arkivert 15. februar 2015 hos Wayback Machine. - Utstyrsfakta Luftforsvaret
- ^ Hans O. Torgersen (2. februar 2024). «Kongen av sjøen». Aftenposten. Besøkt 5. april 2024. «Den markerer at det siste Sea King tas ut av tjeneste og erstattes av SAR Queen klokken 13 denne desemberdagen i 2023.»
- ^ Forsvaret. «Første tankfly levert». Arkivert fra originalen 7. august 2020. Besøkt 22. august 2020.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Fredrik Meyer (1973). Hærens og marinens flyvåpen : 1912–1945. Gyldendal. ISBN 8205056080.
- Vera Henriksen (1994). Luftforsvarets historie : Fra opptakt til nederlag (juni 1912 – juni 1940). 1. Aschehoug. ISBN 8203220681.
- Tom Arheim, Bjørn Hafsten, Bjørn Olsen, Sverre Thuve (1994). Fra Spitfire til F-16 : Luftforsvaret 50 år 1944–1994. Oslo: Sem & Stenersen. ISBN 82-7046-068-0.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Royal Norwegian Air Force – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Avdelinger i Luftforsvaret | |||
|---|---|---|---|
| Flystasjoner | | |
| Luftvinger | |||
| Tidligere luftvinger | |||
| Skvadroner | |||
| Etater1 | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ledelse | |||||||||
| Enheter | |||||||||
| Utdanning |
| ||||||||
| Kultur | |||||||||
| |||||||||
