Det moralske argument

Det moralske argumentet er et av mange argumenter for å bevise logisk eksistensen av Gud. Det skjer i mange former, alle med det mål å støtte påstanden om at Gud eksisterer med henvisning til moral. Motargumentet er vanligvis ondskapens problem.

Generelle form

Alle former for moralske argument begynner med premisset om moral som normgivende, det er at velfungerende mennesker oppmerksomme på å skille handlinger som er enten riktige eller gale. I tillegg binder denne vissheten dem til bestemte forpliktelser, uansett hva som er deres personlige mål. I denne forståelse er moralske kvaliteter en form for objektivitet. Det moralsk argument forsøker således å argumentere for at det må finnes en Gud om man skal kunne snakke fornuftig om godt og ondt, og rett og galt.

I sin mest generelle form er det moralske argument som følgende:

1. Objektive moralske verdier kan ikke eksistere om ikke Gud eksisterer (Noen aspekter av moral, det vil si dets objektive kraft, er observert. Se Moralsk realisme.
2. Objektive moralske verdier eksisterer (Eksistensen av Gud gir en bedre forklaring på dette enn ulike alternativer.)
3. Derfor eksisterer Gud (Derfor er det akseptert at troen på Gud er å foretrekke framfor alternativene.)

Den første påstanden (1) legger til grunn at dersom det ikke finnes en transendent skaper som har en hensikt eller et mål med sitt skaperverk, kan man heller ikke snakke om at ting ikke er slik de burde. Det legger også til grunn at moral forutsetter en hensikt med livet, og påstår at uten en Gud vil det ikke finnes en slik endelig hensikt. Som en analogi kan man si det er noe galt med en bil dersom den ikke går, men det forutsetter at biler er lagd for å kjøre. Hvis verden ikke er lagd for noe, kan man heller ikke si at noe er galt med verden.

Den andre påstanden (2) forfektes gjerne i sammenligning med moralsk subjektivisme, hvor argumentet er at hvis moral er subjektivt kan vi ikke slå fast at en type moral er bedre enn en annen.

Innvendinger mot det moralske argument er at moralske absolutter eksisterer (eksempelvis «det er galt å drepe spedbarn for moro skyld») og er observert i alle samfunn (nær alle samfunn i historien har framstilt mord som absolutt moralsk galt). Den moralske lov er også selvinnlysende ved det faktum at mennesker kommer med unnskyldninger for å bryte den.

Deduktive form

Den amerikanske analytiske teologen og filosofen William Lane Craig har formulert en deduktiv utgave av det moralske argument:

1. Premiss: Om Gud ikke eksisterer, da kan ikke objektive moralske verdier heller eksistere.
2. Premiss: Objektive verdier eksisterer
3. Konklusjon: Derfor eksisterer Gud.

Denne formen tar Fjodor Dostojevskijs posisjon som uttrykt i Brødrene Karamasov: «Om det er ingen Gud, da er alt tillatt» som første premiss. Den franske filosofen Jean-Paul Sartre gjorde en omvendt utgave av dette argumentet ved å gjøre ikke-eksistensen av Gud som premiss og logisk deduserte ikke-eksistensen av objektive verdier. som svar på Dostojevskijs posisjon.

Litteratur

• Adams, Robert M. (1987): «Moral Arguments for Theistic Belief» i: The Virtue of Faith and Other Essays in Philosophical Theology. New York: Oxford University Press.
• Hare, John (1996): The Moral Gap: Kantian Ethics, Human Limits, and God's Assistance. Oxford: Oxford University Press.
• Kant, Immanuel. Critique of Practical Reason, esp. Part I, Bk. II, Chap. V. Mange utgaver.
• Mackie, J. L.( 1982): The Miracle of Theism, kapittel 6. Oxford: Oxford University Press.
• Swinburne, Richard (1979): The Existence of God, kapittel 9. Oxford: Oxford University Press.

Eksterne lenker

• Moral Arguments i Stanford Encyclopedia of Philosophy
• «Kant's 'Appropriation' of Lampe's God», Harvard Theological Review 85:1 (January 1992), pp. 85–108; revidert og opptrykket som kapitel IV i Stephen Palmquist: «Kant's Critical Religion» (Ashgate, 2000).