Det molekylære ur
Det molekylære ur er en biokjemisk metode, der man bruker molekyler til å datere slektskap mellom grupper av organismer, eller beregne hvor lang tid som har gått siden en bestemt hendelse. Metoden er basert på at det skjer endringer i molekylene over tid(mutasjoner) i en gitt hastighet. Disse endringene telles opp, og man ser tiden som er gått eller avstanden mellom gruppene. Det molekylære ur kalles også gen-uret eller det evolusjonære ur. Molekylene man bruker er gjerne deler av arvestoff (evt. proteiner) og kalles molekylære klokker eller -ur
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Ved å sammenligne forandringer i arvemassen i forskjellige arter kan molekylære ur brukes til å analysere arters slektskapsforhold. Til grunn for metoden ligger teorien om at alt liv på jorden har felles opphav. Derfor har nært beslektede organismer flere likheker i arvemassen sammenlignet med organismer som slektskapsmessig står lengre fra hverandre. Organismer i forskjellige utviklingslinjer akkumulerer mutasjoner i en jevn og noenlunde lik takt. Antallet forandringer som samles opp kan derfor brukes til å bedømme tiden som er gått fra utviklingslinjene skiltes, eller med andre ord: Antallet av forskellige baser mellom to arter vil angi hvor lenge de har vært separate arter, det vil si noe annet enn den felles opprinnelsen.
Metoden[rediger | rediger kilde]
Metoden er basert på DNA, RNA og proteiner, og rekkefølgen av biokjemiske byggesteiner, det vil si sekvensen av henholdsvis baser og aminosyrer. Endringer i sekvensene fremkommer som resultater av funksjonsfeil i cellenes biokjemiske maskineri kalt mutasjoner og mutasjonsraten viser seg å være lineær med tiden, så slektskapet mellem arter kan defineres ut fra større eller mindre forskjeller i sekvensene. Mutasjonsraten er blitt kontrollert ved hjelp av fossiler eller arkeologiske data.
Det molekylære ur ble først testet i 1962 på proteinvarianter av hemoglobin fra forskjellige dyr.
Artenes slektskapsforhold som tidligere ble fastlagt ved hjelp av anatomiske og embryologiske data er nå bestemt annerledes og sikkert. På basis av alle data kan det nå konstrueres et «livets tre» med hittil usett nøyaktighet.
Eksempler[rediger | rediger kilde]
For eksempel har man regnet ut at basene endrer seg med en hastighet av 0,56 endringer pr. base pr. milliard år for genet for hemoglobin.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Molecular Clocks. Understanding Evolution». Arkivert fra originalen 2. februar 2017. Besøkt 11. mars 2017.