Det kongelige ungarske landvern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ungarske husarer i strid 1849, maleri av Mór Than.

Det kongelige ungarske landvern (ungarsk: Magyar Királyi Honvédség), også kalt Honvéd, var navnet på landvernet i den ungarske halvdel av Østerrike-Ungarn.

Navnet ble tatt i bruk i 1848 av den armé som Ungarn da oppsatte, da landet ville gjøre seg fritt fra Østerrike. Sommeren 1849 var honvédarméen på 179 bataljoner, 158 skvadroner og 488 kanoner med sammenlagt 162.000 mann. Navnet - Honvéd, Honvédség) ble gjenopptatt ved den østerriksk-ungarske arméens omorganisering i 1867. Honvédarméen bestod da bare av infanteri, men omfattet etterhvert alle våpengrener og ble forvaltet av et eget krigsministerium, vanligvis kalt honvédministeriet. Honvédstyrkene hadde ungarske eller kroatisk-slavonske faner og benyttet soldatenes egne språk som tjeneste eller kommandospråk, mens det som linjearméen var på tysk. Landvernet ble oppløst i pakt med Trianontraktaten den 4. juni 1920.

Kilder[rediger | rediger kilde]