Det himmelske Jerusalem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Johannes av Patmos ser på nedstigning Det himmelske Jerusalem fra Gud, fra et veggteppe fra 1300-tallet.
Albrecht Dürers tresnitt, Apokalypsens fire ryttere: Visjonen om Det himmelske Jerusalem er knyttet til oppfattelsen om De siste tider.

Det himmelske Jerusalem, også kalt for Det nye Jerusalem, Guds tabernakel, Den hellige byen, Guds by, Jerusalem Oventil, og Sion, er både en litterær og samtidig figurativ by som er et fullstendig nytt oppholdssted for helgenene. Andre har den tro at det er en fysisk rekonstruksjon, en åndelig eller hellig gjenreising av den faktiske byen Jerusalem. Ved at byen Jerusalem er helligsted for tre verdensreligioner, jødedom, kristendom og islam, og dessuten også for Bahai-troen, er den et viktig symbol for disse religionene. Innenfor spesielt kristendommen har Det himmelske Jerusalem en betydningsfull plass i Johannes' åpenbaring (eller apokalypsen), det siste skriftet i Det nye testamente, og i således i den kristne eksatologi (læren om de siste ting) og i kristen teologi. Det himmelske Jerusalem har også påvirket kristen filosofi og kristen mystikk.

Av alle jordiske trosforestillinger og tradisjoner, basert på Bibelen og andre skrifter i jødisk og kristen religioner, slik som fundamentalistisk protestantisme, ortodoks kristendom, og ortodoks jødedom, forutser at en bokstavelig fornyelse av Jerusalem vil en dag skje ved Tempelhøyden i henhold til ulike bibelske profetier. dispensasjonalister tror på et bokstavelig Himmelsk Jerusalem kommer ned fra Gud i Himmelen og som vil være en fullstendig ny by av utrolige dimensjoner. Andre religiøse sekter, som ulike protestantiske trosretninger, mormonere og modernistiske utgaver av kristendommen og reformistisk jødedom, ser på Det himmelske Jerusalem som figurativt eller tror at en slik fornyelse allerede har skjedd, eller at det vil skje ved et annet sted enn Tempelhøyden.

Jerusalem er en av flere hellige byer i Islam, og for den muslimske tro er Jerusalem kun den tredje mest hellige byen, etter Mekka og Medina. For Bahai-troen og denne troens grunnlegger Bahá'u'lláh identifiserer Det himmelske Jerusalem med hans påståtte åpenbaring og med Guds lov, og med en fornyelse av religionen som skjer hvert tusende år.

Opprinnelse og jødedom[rediger | rediger kilde]

Utsyn over dagens Jerusalem, gamlebyen, fra Oljeberget.

Paradisets hager i antikkens fjerne Østen er den tidligste foregående ideer eller tanker om Det himmelske Jerusalem. I Det gamle testamente beskriver Første Mosebok hvordan Edens hage er tilsvarende til paradisets hager. I begge skjemaer er det tale om et inngjerdet avlukke, delt av store vann og til beboernes fryd. Syntesen av de geometriske og naturlige anordninger i paradisets hager har også et ekko i Det himmelske Jerusalem. Ettersom jødedommen ser på det fornyede Jerusalem som en form for paradis, presenterer Edens hage seg selv som et form for jødisk forbilde for Det himmelske Jerusalem. På disse måtene er Edens hage en betydelig trekk hos både kristendommens som jødedommens skapelsesmyter og fungerer som elementer til tanken om Det himmelske Jerusalem.

Byen Jerusalem har umåtelig betydning for jødedommen. Den jødiske tro har lenge betraktet Jerusalem som sin viktigste by, senteret for Det lovede land, og som et symbol på det jødiske folk. Faktisk holder den moderne jødiske staten Israel Jerusalem som sin hovedstad, skjønt dette kravet er noe kontroversielt. Jerusalems vedholdende betydning fra eldgamle tider forklarer hvorfor jødene begynte å knytte fornyelsen av Jerusalem med paradiset.

Paktens ark, Tabernakel, og Tempelet i Jerusalem var medvirkende i utviklingen av tanken om Det himmelske Jerusalem. Historien til disse stedene for tilbedelse knyttes til Det himmelske Jerusalem.

Gravene til Zkaria og familien Hezir på Oljeberget ovenfor dagens Jerusalem.

Begrepet eller konseptet med Det himmelske Jerusalem har sin nærmeste opprinnelse i jødedommen ved ødeleggelsen av Salomos Tempel og det babylonske fangenskap, hendelser som sporet og framskyndet det jødiske håpet for en gjenreising av Jerusalem. Da Nebukadnesar II av Babylonia herjet og brente Jerusalem, ødela tempelet, og førte jødene i fangenskap i år 586 f.Kr. spådde den jødiske profeten Esekiel for sitt folk om at Jerusalem ville bli gjenreist. Jødene holdt Esekiels løfte om Jerusalems gjenreiselse i sine hjerter som et grunnleggende håp i løpet av deres tid i fangenskap og i tiden etter. I løpet av historien har flere andre profeter kommet fram med budskap om Jerusalems gjenreiselse. Det har lenge vært en tro i jødedommen om at Messias vil komme gjennom Den gylne porten, fornye Jerusalem og Israel, og redde det jødiske folket. Sion, et arkaisk ord som opprinnelig betegnet et fjell i nærheten av Jerusalem (Sionfjellet), er likeledes knyttet til Det himmelske Jerusalem.

Visse elementer i moderne religiøs sionisme (også kalt for Mizrachi, en ideologi som kombinerer sionisme og jødedom), spesielt kristen sionisme, lytter til denne antikke jødiske lengselen etter Jerusalems gjenreiselse. Tanken om Det tredje tempel har mye til felles med konseptet om Det himmelske Jerusalem.

Kristendommen[rediger | rediger kilde]

Ettersom kristendommen hadde sin opprinnelse som en jødisk sekt har historien om de jødiske hellige steder for gudsdyrkelse og samtidige tanker om oldtidens jødedom beskrevet overfor tjent delvis som grunnleggende for utviklingen av den kristne oppfatningen om Det himmelske Jerusalem. I tillegg til jødedommens ærbødighet for byen har kristne alltid plassert religiøs betydning på Jerusalem som stedet for korsfestelsen og andre hendelser sentrale for kristen tro. Spesielt ødeleggelsen av Det andre tempelet som skjedde i år 70, noen få tiår etter kristendommen begynte sin atskillelse fra jødedommen var frøet for den begynnende kristne tanken om apokalypsen for sin tid. I løpet av avhandlingen om Den lille apokalypse i De synoptiske evangelier, forutsier Jesus om ødeleggelsen av Herodes’ tempel, og lover at det vil gå forut for menneskesønnens tilbakekomst, Jesu gjenkomst. Dette profetiet om Jerusalems gjenreiselse av Messias gir et ekko av de tilsvarende jødiske profetier. Visjonene om Det himmelske Jerusalem til Johannes av Patmos, den antatte forfatteren av Johannes' åpenbaring, støtter seg på Den lille apokalypse og alle historiske forløpere som er nevnt overfor.

Basert på Johannes' åpenbaring har av førmillenniumismen hevdet at etter de siste tider og den andre skapelsen av himmel og jord vil Det himmelske Jerusalem ikke være begrenset til eksatologi (læren om de siste ting). Mange kristne ser på Det himmelske Jerusalem som en nåværende realitet – kristne ser på Det himmelske Jerusalem som fullbyrdelsen av Kristu legeme, altså kirken. I henhold til dette synet har kristne allerede tatt del i både Det himmelske Jerusalem og den jordiske kirke som en form for «todelt borgerskap».[1] På denne måten representerer Det himmelske Jerusalem for kristne den endelige og evige forsoning mellom Gud og hans utvalgte folk, «slutten på den kristne pilegrimsreise».[2] Som sådan er Det himmelske Jerusalem et begrep for Himmelen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]