Det gule chor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Uniformen til Det gule chor fra Norsk Folkemuseums samlinger. Husaruniformen består blant annet av en kort dolman besatt med snorer i tette rader, pelisse, en tilsvarende skulderjakke som henger løst, og et bredt husarskjerf rundt livet (knute- eller snorbelte). Uniformen har tilhørt grosserer cand.jur. Jørgen Young f. 17/7-1824 d.1894. Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum Uniformen til Det gule chor fra Norsk Folkemuseums samlinger. Husaruniformen består blant annet av en kort dolman besatt med snorer i tette rader, pelisse, en tilsvarende skulderjakke som henger løst, og et bredt husarskjerf rundt livet (knute- eller snorbelte). Uniformen har tilhørt grosserer cand.jur. Jørgen Young f. 17/7-1824 d.1894. Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum
Uniformen til Det gule chor fra Norsk Folkemuseums samlinger. Husaruniformen består blant annet av en kort dolman besatt med snorer i tette rader, pelisse, en tilsvarende skulderjakke som henger løst, og et bredt husarskjerf rundt livet (knute- eller snorbelte). Uniformen har tilhørt grosserer cand.jur. Jørgen Young f. 17/7-1824 d.1894.
Rittmester Hans Fredrik Grüner i Det gule chors karakteristiske uniform

Det gule chor, offisielt Christiania ridende Borgergarde, ble opprettet ved Reskript af 25de September 1789 og fikk sitt reglement i 1812. Garden skulle opprinnelig bestå av én anfører og 13 frivillige, men fikk etter reglementet av 1838 i tillegg til rittmester én premier- og én sekondløytnant samt 24 menige. Etter 1812 ble korpset offisielt kalt Christiania kongelige Borgergarde. Uniformen ble fastsatt i nevnte reglementer og ble noe forandret ved kongelig resolusjon av 16. mai 1854. Navnet Det gule chor var etter farven på husaruniformen.

Borgergarden ble sløyfet i 1881 da lov av 28. mai 1881 opphevet borgerbevæpningen. Christiania kommunebestyrelse uttalte seg mot opphevelsen, og anbefalte regjeringens forslag om å «organisere borgerkorpserne slik at de skulde omfatte alle kjøbstæders vaabenføre Mænd som havde en Indtægt paa kr. 1 200 aarlig»,[trenger referanse] og at korpsene ble satt under militært overoppsyn.

Formenn eller rittmestere[rediger | rediger kilde]

  • Iver Elieson (1788)
  • Peter Collett (1788—1792)
  • Peder Arnesen (1792—1800)
  • Jakob Nielsen (1800—1806)
  • advokat Christian Magnus Falsen (senere eidsvollsmann) (1806—1807)
  • Peter Lumholtz (1807—1808)
  • Jens Thyrholm (1808—1813)
  • Jacob Meyer (1813—1832)
  • Ole Heyerdahl (1832—1840)
  • Hans Peter Werner (1840)
  • Westye Egeberg (1840—1846)
  • Anders Lysgaard Spørck (1846—1851)
  • Cornelius I. Wessel (1851—1852)
  • Thorvald Meyer (1852—1858)
  • Jakob Faye (1858—1860)
  • Hans Ludwigsen (1861—1863)
  • Jørgen H. Heftye (1864—1869)
  • Simeon C. W. Radich (1869—1874)
  • Hans Fredrik Grüner (1874—1881)

Da garden ble oppløst var Jørgen Young og Fredrik Meyer ansatt som løytnanter.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]