Det gotlandske skatteopprøret

Det gotlandske skatteopprøret (Skattekriget mot Gotlänningarna på svensk) var ett av flere folkelige opprør mot den svenske kong Birger Magnusson fram til 1317.

Dessverre har man ikke kongens versjon av begivenhetene på Gotland i året 1313, men kun en bestemt hovedkilde, den ganske partiske Erikskrøniken om opprøret.

Freden etter den svenske brødrestriden hadde avspist svenskekongen med en tredjedel av det svenske kongeriket, som i tillegg til landsdelene Hälsingland og Fjädrundaland i Uppland besto av spredte len rundt om på Gotland, Södermanland, Närke, Västergötland, Finland og Småland, med andre ord den fattigste tredjedelen som verken kan eller vil understøtte et kostbart kongestyre.

Svenskekongen som måtte øke skattetrykket dersom han hadde fått store økonomiske vansker, opplevde folkelige motstand og åpent opprør i årene 1313 til 1317 mot øst, sør og nord. Det siste opprøret i Hälsingland mot nord var et forsøk på å innføre et skattesystem på innbyggerne som hadde ikke betalt skatt, i motsetning til resten av det svenske kongeriket.

På Gotland hadde kongen fått flere viktige len som han forsøkt å legge høyere skatt på, men dette satt gotlenningene seg sterkt imot. Etter Erikskrøniken hadde Birger Magnusson bestemt seg for å tvinge gjennom sin vilje med vold, og rustet ut en hær som ble landsatt på den gotlandske øya. Der møtte han et stort bondeoppbud som trakk seg innover i landet.

Det skulle ha funnet sted et slag ved Röcklingebacke, der de kongelige styrkene ble beseiret og presset vekk, inn i et sted med alle retrettsveier sperret av gotlenningene. Om det hadde vært et militært sammenstøt med et slikt utfall, er ikke sikkert. Erikskrøniken var svært fiendtlig stemt og ganske partisk overfor fiender av hertug Erik Magnusson,slik at den ikke er helt pålitelig som kilde for ekspedisjonen til Gotland i 1313.

Sommeren 1313 hadde kong Birger Magnusson og gotlenningene sluttet et forlik som fullstendig kullkastet påstandene i Erikskrøniken. Gotlenningene aksepterte det høyere skattenivået for resten av kongens regjeringstid fram til 1319, i kontrast til hva krøniken hadde hevdet for ettertiden. For hvert år måtte bøndene i de kongestyrte len betale 200 mark sølv, en betydelig sum i sin tid.

De folkelige opprørene mot kongen var med på å gi ham et dårlig ettermæle, for den svenske historien som var fram til nylig kraftig preget av Erikskrøniken.

Kilder

• Gotlands historie
• Mats Adolfsson Svenska uppror Bind 1: När borgarna brann Forntiden-1499 2007 ISBN 978-91-27-02631-5
• Ulf Sundberg Medeltidens Svenska Krig 2002 ISBN 91-89660-11-0