Den felles krisehåndteringsmekanisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Dersom Hellas faller» – Den nederlandske regjeringens illustrasjon fra 2011, av risikoen for følgene av en gjeldskrise.

Den felles krisehåndteringsmekanisme (SRM) (engelsk: Single Resolution Mechanism) er en krisehåndteringsmyndighet i EU opprettet etter finanskrisen i 2008. SRM er en av pilarene i EUs bankunion. Det felles krisehåndteringsstyret, Single Resolution Board, SRB, er mekanismens utøvende organ og et EU-byrå. SMR består av SRB og de nasjonale banksaneringsmyndigheter.

SRM og SRB ble opprettet i 2014 på bakgrunn av finanskrisen fra 2008. SRM skal håndheve EUs bankgjenopprettings- og avviklingsdirektiv. Mekanismen skal sørge for at banker i krise størst mulig grad skal kunne reddes uten at offentlige midler må tas i bruk. Systemet skal dermed sørge for effektiv rekapitalisering og eventuelt avvikling av banker som vurderes for å være i faresonen for å gå konkurs. Krisehåndteringsstyret i SRM beslutter når en bank trenger «bail-in». «Bail-in» innebærer at banker i eurosonen skal være i stand til å rekapitalisere seg selv ved kriser. Dette står i motsetning til «bailout» som innebærer at virksomheten tilføres ny kapital utenfra.[1][2]

EUs bankunion gjelder for eurosonen, men land utenfor kan også delta.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ragnhild S. Syrstatd (12. mai 2014). «Oversikt over bankunionen og relevant regulering» (PDF). Norges delegasjon til EU. Besøkt 17. desember 2019. 
  2. ^ «The SRB in the Banking Union». Single Resolution Board (engelsk). 24. april 2017. Besøkt 17. desember 2019. 
  3. ^ «What is the banking union». Europakommisjonen. 2019. Besøkt 17. desember 2019.