Det første slaget ved Acentejo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Det første slaget ved Acentejo var et slag som fant sted på øya Tenerife 31. mai 1494 under forsøket på spansk erobring av øya. Slaget sto mellom guanchene og en allianse av spanjoler (kastiljanere) og andre europeere samt noen allierte innfødte fra de andre Kanariøyene. Det resulterte i seier for guanchene på Tenerife.

Spanjolene var under kommando av den militære guvernøren (spansk: adelantado) Alonso Fernández de Lugo, som hadde solgt sine eiendommer for å finansiere sin erobring av Tenerife. Fernández de Lugo ble hjulpet av det faktum at misjonærene allerede hadde begynt å kristne guanchene på Tenerife, og hadde flere av guanchenes småkonger, eller menceyatos, på sin side. Dette inkluderte Guimar, Abona, Adeje og senere Anaga som hadde en vennlig innstilling til kastiljanerne (også kjent på spansk som bandos de paz). Fernández de Lugo landet på Añazo, i nærheten av Santa Cruz de Tenerife, mot slutten av april 1494, og hadde bygget en befestet leir - el Real de Santa Cruz. Fernández de Lugo rykket derfra fram mot det indre av øya og bekreftet samtidig sin allianse med bandos de paz. Han forsøkte så å få til det samme arrangement med andre menceyatos, inkludert Taoro. Bencomo, som da var hersker av Taoro, nektet å gå med på Fernández de Lugo sine vilkår, og i stedet begynte han å danne sin egen allianse mot kastiljanerne. Alliansen besto av småkonger i Tacoronte, Tegueste, Daute og Icod.

Fernández de Lugo avanserte gjennom dagens San Cristóbal de La Laguna til området nå er kjent som Acentejo. Kastiljanerne gikk blindt inn i ravinen som nå har navnet Barranco de San Antonio (Farfan var guanche-navnet) i Acentejo. Til tross for sin overlegne teknologi tapte spanjolene, som var beskyttet med rustning og skjold og som også hadde muskedundrer og kanoner. Guanchene slåss nakne, og angrep kastiljanerne fra bakken med steiner og spyd av herdet tre (kjent som banotes). Kastiljanerne var ikke i stand til å manøvrere med sine hester, fordi bakken var dekket med veldig tykt buskas. Guanchene, som var i et antall på 3300 menn, var under ledelse av Bencomo og hans halvbror Tinguaro, småkonge over Acentejo. De gjorde bruk av sin mobilitet, og med sin nære kjennskap til terrenget greide de å få overtaket. Mens Tinguaro med 300 menn overfalt framtrygden til de kastiljanske styrker, kom Bencomo til slagfeltet med 3000 mann for å angripe de bakre styrker hos de spredte europeerne.

Det antas at fire av fem spanske soldater falt i dette slaget, og de forlot 900-1000 døde på slagmarken av et opprinnelig antall på 1120. Nederlaget var likevel ikke totalt. Selv om Fernández de Lugo var såret, var i stand til å unnslippe med livet i behold ved å bytte ut sin røde kappe med en kledning for en vanlig soldat. Hans gjenlevende styrker (rundt 200 menn) ble stadig angrepet, slik at han ble tvunget til å gå om bord i sine skip i Añazo og seile tilbake til Gran Canaria. Alonso Fernández de Lugo var senere i stand til å komme tilbake og beseire de innfødte styrker i to store slag i henholdsvis Aguere og et andre slag i Acentejo, i tillegg til andre mindre sammenstøt som i slaget ved Las Peñuelas.

En by som er bygget på stedet hvor slaget inntraff har fått navnet La Matanza de Acentejo, som betyr Slaktingen ved Acentejo. I byen finnes et stort veggmaleri til minne om seieren.

Dette var det største nederlaget i historien med hensyn til spanske tap i den såkalte spansk-atlantiske ekspansjonen.

Referanser[rediger | rediger kilde]