Flyvevåbnet

Dansk F-16 på flystasjon Karup, 2005.

Flyvevåbnet er den luftmilitære gren av Danmarks forsvar, underlagt Værnsfælles Forsvarskommando som igjen er underlagt forsvarsdepartementet.

Parlamentet i Danmark, Folketinget, vedtok den 27. mai 1950 at Danmark skulle ha et selvstendig flyvåpen.

Flyvevåbnet var en fusjon av Hærens Flyvertropper og Marinens Flyvevæsen, og ble opprettet den 1. oktober 1950 med den 59 år gamle general C.C. Førslev som øverste militære leder.

Flyvevåbnet, som internasjonalt forkortes RDAF (Royal Danish Air Force), består av Flyverstaben (tidligere Flyvertaktisk Kommando), operative enheter, forskjellige skoler og andre støttefunksjoner.

Flyvevåbenets hovedenheter (2011)

• Air Transport Wing Aalborg (Flystasjon Aalborg)
  • Eskadrille 721
    • Hercules-flighten: 4 Transportfly (C-130J-30 Hercules) typebokstav B
    • Challenger-flighten: 3 VIP- og havmiljøovervåkningsfly (CL-604 Challenger) typebokstav C
  • I tillegg 4 observasjonsfly (T-17 Supporter) typebokstav T

• Helicopter Wing Karup (Flystasjon Karup)
  • Eskadrille 722
    • 8 redningshelikoptre (AgustaWestland AW101 (EH-101 Merlin)) typebokstav M
    • 6 taktiske troppetransporthelikoptre (AgustaWestland AW101 Merlin TTT) typebokstav M
  • Eskadrille 723
    • 8 skipsbaserte helikoptre (Super Lynx) typebokstav S
    • 3 flåtehelikoptre (MH-60R Seahawk) typebokstav N
  • Eskadrille 724
    • 8 observasjonshelikoptre (AS 550 C2 Fennec) typebokstav P
  • Flyveskolen – Karup
    • 23 treningsfly (T-17 Supporter) typebokstav T

• Fighter Wing Skrydstrup (Flystasjon Skrydstrup)
  • Fighter Squadron 727 og Fighter Squadron 730
    • 30 kampfly (F-16AM og F-16BM) typebokstaver E og ET

Flyvevåbenets øvrige enheter

Air Control Wing (ACW) er en av Flyvevåbenets underenheter. ACW har militær overvåking av all flytrafikk i dansk og tilstøtende luftrom som sin særlige oppgave. De militære operatørene holder et våkent øye med denne trafikken, og har jagerfly i beredskap døgnet rundt, året rundt. Overvåkningen ledes fra kontrollsenteret på den militære flystasjonen i Karup. Tre radarantenner med store og langtrekkende radarer leverer data til kontrollsenteret. Radarantennene er plassert i Skagen, i Skrydstrup i Sønderjylland og på Bornholm.

ACW har i tillegg et mobilt kontrollsenter med høy beredskap, som kan settes inn når den politiske og militære ledelse ønsker det. Denne enheten kan løse de samme oppgaver som kontrollsenteret i Karup. Enheten opererer fra mobile kontainere, og er utrustet med en langtrekkende radar av typen TPS-77 (produsert av Lockheed Martin), samt et antall radarer med kortere rekkevidde.

ACW har i mer en fire år hatt deler av den mobile enheten – en kortrekkende radar og teknisk personell – utstasjonert i Afghanistans hovedstad Kabul, hvor de deltar er med på å øke flysikkerheten ved å levere data til kontrolltårnet i Kabul internasjonale lufthavn. Det oppgis at dataene fra den danske radaren gir flyvelederne uvurderlige informasjoner om flytrafikken i området.

ACW har flygeledere og flygelederassistenter i Kastrup Lufthavn. ACW-personellet på Kastrup har, sammen med den sivile flykontrollen, ansvaret for både den militære og den sivile lufttrafikk.

Endelig har ACW sin egen utdannelsesenhet, som gir grunn-, etter- og videreutdannelse til militære medarbeidere slik at de får kompetanse som ACW-spesialister..

• Control and Reporting Centre Karup (CRC Karup)
• Mobile Air Control Centre (MACC)
• Joint Datalink Operations Centre (JDLOC)
• Combat Support Wing

Historie

Den 8. februar 1951 ble de første fem eskadriller (skvadroner) opprettet etter NATOs nummersystem:

• 1. Luftflotille i Marinens Flyvevæsen med bl.a. Supermarine Sea Otter utstasjonert på Margretheholm og en Flyvende Fæstning i Kastrup ble til Eskadrille 721
• 3. og 4. Eskadrille i Hærens Flyvertropper med Supermarine Spitfire, Airspeed Oxford og Harvard ble til Eskadrille 722 på Værløse flystasjon
• 3. Luftflotille med Meteor F.4-jetjagere blev til Eskadrille 723
• Eskadrille 724 ble nyoprettet med Meteor F.8-jetjagere i Karup
• Den femte skvadron var Eskadrille 725, som tidligere var Hærens Flyvertroppers 5. Eskadrille med Spitfire HF.IX

Flyvevåbnet mottok seks Republic F-84E Thunderjet og 238 F-84G Thunderjet i våpenhjelp fra USA. F-84 var et angrepsflysom var med i Koreakrigen. Til å fly alle disse flyene opprettet Flyvevåbnet fem nye skvadroner (Esk 726 til 730) i Karup i perioden august 1952 til januar 1954.

Den første F-84-skvadronen ble imidlertid Eskadrille 725, som i 1951 ble til F-84E. Den kraftige ekspansjonen hadde likevel sin pris. Man hadde hverken toseters F-84 eller realistiske flygesimulatorer til rådighet. Hele 89 F-84 havarerte, og 40 piloter omkom. Noen av havariene skyldtes at den nyopprettede forsvarsgrenen manglet erfaring, men også taktikken bar en del av skylden. De amerikanske instruktørene, som var veteraner fra andre verdenskrig og Koreakrigen, hadde innprentet de unge flygerelevene at angrepsfly skulle fly lavt og hurtig, for å unngå å bli skutt ned.

For å redusere antall tap ble det gjort tre endringer:

• Treningsskvadronen med 12 toseters Lockheed T-33A overgangstreningsfly ble opprettet i 1956, og skulle trene nylig hjemkomne piloter fra USA i å fly under danske værforhold.
• Eskadrille 722 ble i 1956 omdannet til en ren redningsskvadron, som fra 1957 hadde syv Sikorsky S-55 redningshelikoptre til rådighet.
• Dessuten ble Air Chief Marshal Hugh Saunders fra Royal Air Force ansatt i 1954 for å omorganisere Flyvevåbnet.

Den 2. juli 1962 ble den danske hærs fire luftvernsbatterier med Nike-missiler overdratt til Flyvevåbnet. De skulle beskytte København mod sovjetiske ballistiske missiler og høytflygende bombefly. Eskadrille 531 i Gunderød (Nordsjælland), Esk 532 i Kongelunden (Amager), Esk 533 i Sigerslev (Stevns) og Esk 534 i Tune (Roskilde) inngikk i Luftværnsgruppen (LVG). I januar 1965 oppstilte Luftværnsgruppen fire skvadroner HAWK-missiler, primært for å beskytte Nike-rampene mot lavtgående fly. Det dreide seg om Eskadrille 541 på Flakfortet, senere på Middelgrundsfortet (Øresund), Esk 542 på Aflandshage (Amager), Esk 543 i Højerup (Stevns) og Esk 544 Svælgsgård (Roskilde).

Danske militærfly etter Andre verdenskrig

Fastvingefly

F-104 Starfighter - Flystasjon Aalborg, 2005

• 6 Percival Proctor 1945–1951
• 7 Supermarine Sea Otter 1946–1952
• 44 Airspeed Oxford 1946–1955
• 39 Harvard 1946–1959
• 8 PBY-5A Catalina 1947–1958
• 41 Spitfire 1947–1955
• 10 KZ-VII 1948–1977 typebokstav O
• 1 B-17 1948–1955
• 40 Gloster Meteor F 1949–1957
• 29 Gloster Meteor T 1950–1962
• 27 de Havilland Canada DHC-1 Chipmunk 1950–1976 typebokstav P
• 6 Firefly 1951–1959
• 6 F-84E Thunderjet 1951–1955
• 12 KZ-X 1952–1959
• 238 F-84G Thunderjet 1952–1961 Buzz letter K fo Karup og S for Skrydstrup, senere typebokstav A
• 26 T-33 T-bird 1953–1977 typebokstav DT
• 8 C-47 Skytrain 1953–1982 typebokstav K
• 30 Hawker Hunter 1956–1974 typebokstav E
• 7 Pembroke 1956–1960
• 23 F-84F Thunderflash 1957–1971 typebokstav C
• 8 PBY-6A Catalina 1957–1970 typebokstav L
• 16 Piper Cub 1957–1977 typebokstav Y
• 59 F-86D Sabre 1958–1966 Buzz letter A for Ålborg, senere typebokstav F
• 4 Hawker Hunter T 1958–1974 typebogstav ET
• 72 F-100D/F Super Sabre 1959–1982 typebokstaver G og GT
• 6 C-54 Skymaster 1959–1977 typebokstav N
• 51 F-104 Starfighter 1964–1986 (ekstra innkjøpt i 1972) typebokstaver R og RT
• 48 F-35 Draken 1970–1992 typebokstaver A, AT og AR
• 7 C-130 Hercules 1975– typebokstav B
• 32 T-17 Supporter 1975– typebokstav T (hvorav 9 ble overtatt fra Hærens Flyvetjeneste i 2003)
• 70 F-16 1980– typebokstaver E og ET
• 3 C-20 Gulfstream III 1982–2004 typebokstav F
• 3 CL-604 Challenger 2000– typebokstav C
• 11 Sagem Sperwer drone 2002–2005 typebokstav D

Helikoptre

Dansk S-61A - Flystasjon Skrydstrup, 2006

• 3 Bell-47D Sioux 1952–1958
• 7 S-55C Chickasaw 1957–1966 typebokstav S
• 3 Bell-47J Castor 1958–1966 typebokstav T
• 8 Alouette III 1961–1977 typebokstav M (utskilt til Søværnets Flyvetjeneste i 1977)
• 9 S-61A 1965–2010 typebokstav U
• 15 H-500M Cayuse 2003–2005 typebokstav H (fra Hærens Flyvetjeneste i perioden 1970–2003)
• 12 AS 550 C2 Fennec 2003– typebokstav P (fra Hærens Flyvetjeneste i perioden 1987–2003)
• 14 AgustaWestland AW101 Merlin 2006– typebokstav M
• 10 Westland Lynx 2011– typebokstav S (fra Søværnets Helikoptertjeneste i perioden 1980-–2010)

Flyvevåbnets chefer

• 1950 – 1955: Generalløjtnant C.J. Førslev
• 1955 – 1959: Generalmajor K.R. Ramberg
• 1959 – 1961: Generalmajor E.C.T. Jensen
• 1961 – 1962: Generalmajor H.J. Pagh
• 1962 – 1966: Generalmajor E. Rasmussen
• 1966 – 1967: Generalmajor J. Brodersen
• 1967 – 1972: Generalmajor P. Zigler
• 1972 – 1978: Generalmajor J. Brodersen
• 1978 – 1982: Generalmajor P. Thorsen
• 1982 – 1986: Generalmajor C.S. Børgesen
• 1986 – 1990: Generalmajor M.V. Hansen
• 1990 – 1994: Generalmajor O. Fogh
• 1994 – 1997: Generalmajor L. Tophøj
• 1997 – 2000: Generalmajor K.E. Rosgaard
• 2000 – 2005: Generalmajor L. Simonsen
• 2005 – 2009: Generalmajor S.Ø. Nielsen
• 2009 – 2014: Generalmajor H.R. Dam
• 2014 - 20XX: Generalmajor M.A.L.T. Nielsen

Litteratur

• Hansen, O.S.: Danskernes Fly, 2003, Aschehoug, ISBN 87-11-16282-1
• Schrøder, H.A.: Det Danske Flyvevåben, 1992, Tøjhusmuseet, ISBN 87-89022-24-6
• Schrøder, H.A.: Historien om Flyvevåbnet, Komiteen til udgivelse af "Historien om Flyvevåbnet", 1990. ISBN 87-503-8509-7.

Eksterne lenker

• Forsvarsministeriets materiel- og indkøbsstyrelse, Flyvevåbenets materiel Arkivert 3. oktober 2017 hos Wayback Machine. besøkt 3. oktober 2017