4. egyptiske dynasti
4. egyptiske dynasti i oldtidens Egypt er det andre dynastiet i det gamle kongerike. Det er karakterisert av en «gullalder». Dynastiet varte fra ca 2613 til 2494 f.Kr.[1] Det synes å ha vært en tid med fred og framgang foruten også hvor det er dokumentert handel med andre nasjoner.
Dynastiene 3., 4., og 5. er ofte kombinert under grupperingen det gamle rike, en epoke som ofte er beskrevet som pyramidenes tidsalder. Hovedstaden var Memfis.
Faraoer[rediger | rediger kilde]
4. dynasti påbudet høydepunktet i tidsepoken for pyramidebyggingen. Den relative fredsepoken i 3. dynasti gjorde det mulig for herskerne i 4. dynasti å få tid og mulighet til å forfølge mer kunstneriske og kulturelle aktiviteter. Sneferus byggeeksperimenter førte til utviklingen av mastabastilen av trappepyramider og videre til de «sanne» pyramider med glatte sider, slik som de på Gizaplatået. Ingen andre perioder i Egypts historie kunne måle seg med 4. dynastis arkitektoniske prestasjoner.[2] Hver av herskerne i dette dynastiet bestilte minst én pyramide for å fungere som grav eller kenotaf.
Faraoene i fjerde dynasti styrte for bortimot 120 år, fra ca 2613 til 2494 f.Kr. Navnene i tabellen under er basert på Dodson & Hilton.[3]
| Farao | (Horus) tronenavn | Dato | Pyramide | Dronning(er) |
|---|---|---|---|---|
| Sneferu | Nebmaat | 2613–2589 f.Kr. | Den bøyde pyramide Den røde pyramide Meidumpyramiden |
Dronning Hetepheres I |
| Khufu | Medjedu | 2589–2566 f.Kr. | Kheopspyramiden | Dronning Meritites I Dronning Henutsen |
| Djedefre | Kheper | 2566–2558 f.Kr. ? | Djedefras pyramide | Dronning Hetepheres II Dronning Khentetka |
| Khafre | Userib | 2558–2532 f.Kr. | Khafrepyramiden | Dronning Meresankh III Dronning Khamerernebty I Dronning Hekenuhedjet Dronning Persenet |
| Baka | ?? | 2532 f.Kr. ? | ?? | ?? |
| Menkaure | Kakhet | 2532–2503 f.Kr. ? | Menkaurepyramiden | Dronning Khamerernebty II |
| Shepseskaf | Shepseskhet | 2503–2499 f.Kr. ? | Mastabet el-Fara'un | Dronning Bunefer? |
| Djedefptah | ?? | 2499–2494 f.Kr. ? | ?? | ?? |
Sneferu[rediger | rediger kilde]
Sneferu, den første farao i det fjerde dynasti, er blitt gitt æren for å ha fullført den første sanne pyramide, kjent som den røde pyramide, etter at han bygde og oppga den bøyde pyramide og antagelig etter at han fullførte Meidumpyramiden. Han bygde også en rekke mindre trappepyramider, noe som i sum har gjort ham til den mest profilerte pyramidebyggeren i tidsalderen.[2] Det er sagt at Sneferu har flyttet mer stein og sand enn noen annen farao.
Sneferus førstehustru var Hetepheres I, hans halvsøster og mor til hans sønn Khufu. Hans andre to hustruer fødte ham flere barn.[2] Som en godt likt hersker sikret Sneferu makten til herskerfamilien ved å gi offisielle titler og posisjoner til slektninger. Han opprettet kontroll over adelen ved å holde på tett kontroll over land og eiendommer. Han utførte militære utflukter til Sinai, Nubia, Libya, og begynte å opprette handelsavtaler med områder i Libanon for å kunne innføre sedertrær.[2]
Bevart fra denne tidsepoken er den tidligst kjente nedtegnelser av egyptisk kontakt med nobostatene. De er nedtegnet på Palermosteinen. Informasjonen hogd inn i steinen går forut og etter dette dynastiet. Selv om deler av steinen har gått tapt, forteller gjenværende innhold om ankomsten av førti skip laster med tømmer fra et ikke navngitt land som var bestilt under styret til Sneferu.
Khufu, Djedefre, Khafre, and Menkaure[rediger | rediger kilde]
Navnene Khufu og Djedefre ble innskrevet i gneisstein fra steinbrudd i den vestlige ørkenen 65 km nordvest for Abu Simbel; objekter datert til faraotiden til Khufu, Khafre, og Menkaure har blitt avdekket ved Byblos. Objekter datert til styret til Khafre har blitt funnet selv enda lengre unna, ved Ebla, hvor det er vitnemål på også diplomatiske gaver eller handel.
Khufu er herskeren som er kjent på gresk som Χέοψ = Keops. Hans sønn er Khafre (gresk: Χεφρήν, Kefren) og hans sønnesønn er Menkaure (gresk: Μυκερίνος, Mykerinos). Alle disse faraoene oppnådde evig berømmelse ved konstruksjonen av sine pyramider på Gizaplatået.
Organiseringen og bespisningen av arbeidsstyrken som var nødvendig for å bygge disse pyramidene krevde en sentralisert regjering med betydelig makt, og egyptologer tror at denne tiden i det gamle rike viste den forfinelse og lange periode med framgang som var nødvendig for å fullføre slike enorme prosjekter. Faktisk har nyere utgravninger utenfor «Kråkenes murer» (engelsk: Wall of the Crow)[4][5] ved Mark Lehner har avdekket en stor by som synes å ha huset, gitt mat, og forsyninger til pyramidearbeiderne til Khafre og Menkaure.
Selv om det en tid ble forstått at det var slaver som bygde disse monumentene — en fordom basert på den bibelske fortellingen om Moses og jødene i Egypt i Andre Mosebok — har undersøkelser av oppsynsmennenes graver vist at de ble bygd ved pliktarbeid fra bønder som kom fra hele Egypt. Tilsynelatende arbeidet de i løpet av tiden hvor de ikke var opptatt med landbruksarbeid under tiden da de årlige oversvømmelsene fra Nilen som fylte deres åkrer. Samtidig var det et stort mannskap av spesialister som steinkuttere, kunstmalere, matematikere, ingeniører, og prester. En del nedtegnelser indikerer at hver husholdning hadde ansvar for å underholde en arbeider for sivile samfunnsoppgaver og at de rike kunne leie folk for å ta deres plass. Samfunnspliktene var ikke nødvendigvis byggeprosjekter; det var også plikter for templene, bibliotekene og festivalene, og både menn og kvinner fylte en del av disse posisjonene.
Disse pyramidene antyder at Egypt hadde en økonomisk framgang uten sidestykke i løpet av det fjerde dynasti. Senere fordommer fra den gresk historikeren Herodotos[6] har bidratt til oppfatningen om at pyramidene overlevde som en påminnelse om tvangsarbeidet som ble pålagt dem. Selv om det var en tradisjon for det negative minnet om Khufu presentert i Westcar-papyrusen, var disse faraoene absolutt ikke tyranner i moderne forstand. Faktisk presenterer den samme papyrusen Snefru i et meget velvillig lys — selv om han flyttet mer stein og sand for å reise sine pyramider enn hva Khufu gjorde. Det viser at disse faraoene kan ha blitt husket for deres egne individuelle regjeringstid og personligheter framfor utelukkende størrelsen på de monumenter de bygde — monumenter som, etter all sannsynlighet, ble bygget av et «velvillig» folk.
Baka[rediger | rediger kilde]
Turinpapyrusen har et tomrom mellom Khafre og Menkaure, noe som indikerer at i henhold til forfatteren av dette dokumentet, at en konge styrte i tiden mellom disse to faraoene. Beklageligvis er navnet og regjeringstiden for denne kongen fullstendig tapt i dette tomrommet.[7] Sakkaratabletten lister også en konge mellom Khafre og Menkaure, men også her er navnet gått tapt.[8] En del autoriteter har utjevnet denne kongen med Manethos oppgitte greske navn Bikheris, noe som kan tilsvare det egyptiske navnet Baka eller Bakare. Problemet med eksistensen av denne kongen er fortsatt ikke løst.[9]
Khentkaus I[rediger | rediger kilde]
Kanskje det mest fengslende er statusen til Khentkaus I, hvis grav ble bygget langs landveien til Menkaura. Khentykawes var en datter av Menkaura, og det er mulig at hun hersket som en farao.
Hennes gravsted er en stor mastabagrav og med andre tilsvarende plassert over den. Den andre mastabagraven kan ikke bli sentrert grunnet de frie, ikke understøttet rommene nedenfor, i hennes primære mastaba. På en inngang i granitt som førte til hennes grav er Khentkaus gitt titlene som kan bli lest som «mor til to konger av øvre og nedre Egypt» eller som «mor av kongen av øvre og nedre Egypt og konge av øvre og nedre Egypt». I tillegg er hennes avbilding på denne inngangen også framstilt henne i fullstendig kongelig klesdrakt, inkludert med det falske skjegget til farao. Denne avbildningen og tittelen har ført til at en del egyptologer har forslått at hun må ha hersket som farao mot slutten av det fjerde dynasti.
Hennes grav var ferdigstilt i en karakteristiske nisjearkitektur, men ble senere fylt med en glatt bekledning i kalkstein.
Shepseskaf og Djedefptah[rediger | rediger kilde]
Den neste nedtegnede farao er Shepseskaf, sønn av Menkaura. Hans styre var kort, men han fullførte prosjektene til sin far, og etablerte en arkitekturstil som var hans egen.
Djedefptah er en uklar skygge av en figur som er tilskrevet et styre av ulike år og eksistensen av denne er omdiskutert. Shepseskaf er vanligvis betraktet som den siste farao av det fjerde dynasti. Den egyptiske oldtidshistorikeren Manetho har imidlertid listet en «Tamphthis» (som kan være en korrumpert form for Ptah-djedef) i denne posisjonen, og Turinpapyrusen. en annen kilde for egyptiske herskere, har en farao uten navn listet som styrte i rundt to år etter Shepseskaf. Denne herskeren kan være Djedefptah.
Til dags dato er det uklart om hvordan dette dynastiet ble avsluttet. Vår eneste ledetråd er at et antall av administratorer under det fjerde dynasti er bevitnet å ha fortsatt i sine posisjoner i det femte dynasti under farao Userkaf.
Tidslinje for fjerde dynasti[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Shaw, Ian, red. (2000): The Oxford History of Ancient Egypt, s. 480
- ^ a b c d Perry, Cheryl red. (2005): Egypt: Land and Lives of the Pharaohs Revealed, s. 80-90
- ^ Dodson, Aidan; Hilton, Dyan (2004): The Complete Royal Families of Ancient Egypt: A Genealogical Sourcebook of the Pharaohs, Thames & Hudson
- ^ Lehner, Mark: «The Wall of the Crow», AERA
- ^ Lehner, Mark (2003-2004): Giza Plateau Mapping Project (PDF), Oriental Institute, University of Chicago, Annual Report.
- ^ Herodotos: Historier, 2.124-133
- ^ Helck, Wolfgang 81956): Untersuchungen zu Manetho und den ägyptischen Königslisten, (= Untersuchungen zur Geschichte und Altertumskunde Ägyptens, Bd. 18), Leipzig/ Berlin, s. 52
- ^ Dodson & Hilton (2004): The Complete Royal Families of Ancient Egypt, s. 61
- ^ Jánosi, Peter (2005): Giza in der 4. Dynastie. Die Baugeschichte und Belegung einer Nekropole des Alten Reiches. bind I: Die Mastabas der Kernfriedhöfe und die Felsgräber, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien, ISBN 3-7001-3244-1, s. 64–65.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Dodson, Aidan; Hilton, Dyan (2004): The Complete Royal Families of Ancient Egypt: A Genealogical Sourcebook of the Pharaohs, Thames & Hudson
- Perry, Cheryl red. (2005): Egypt: Land and Lives of the Pharaohs Revealed, Global Book
- Shaw, Ian, red. (2000): The Oxford History of Ancient Egypt. Oxford University Press. ISBN 0-19-815034-2
- Wilkinson, Toby A.H. (2001): Early Dynastic Egypt, Routledge