Det vesle huset langt mot vest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det vesle huset langt mot vest
orig. By the Shores of Silver Lake
Forfatter(e)Laura Ingalls Wilder
SpråkEngelsk
SjangerSlektskrønike, western-litteratur, barneroman
Utgitt20. oktober 1939[1]
ForlagHarper
Illustratør(er)Helen Sewell, Garth Williams
Oversetter(e)Jo Tenfjord
Sider225 (norsk utgave)
OCLC6932095

Det vesle huset langt mot vest (By the Shores of Silver Lake) er den femte i en serie av ni selvbiografiske romaner skrevet av Laura Ingalls Wilder. Den utkom i 1939.

Handlingen finner sted et par år etter handlingen i Det vesle huset i haugen, og beskriver reisen fra Walnut Grove, Minnesota til det som ble til De Smet, Sør-Dakota. Handlingen foregår i perioden 1879 til 1880.

Handling[rediger | rediger kilde]

Boka begynner med familien som får skarlagensfeber. Dette skjer på våren i 1879. Alle bortsett fra Laura og Charles blir syke; verst gikk det ut over Mary som mistet synet som en følge av et hjerneslag som igjen var en følge av denne sykdommen. Samtidig kommer en tante fra "the Big Woods" ut for å spørre Charles om han vil jobbe for jernbanen noen mil lenger vestover. Etter å ha diskutert dette med Caroline, Lauras "Ma", ble de enige om at Charles skulle pakke kofferten og dra vestover, og Laura, Carrie, Mary, Caroline og den nyfødte yngstesøstera Grace skulle komme et par måneder senere; når Mary var blitt frisk nok til at hun kunne dra. Hunden Jack, som vi har fått følge hele veien fra "the Big Woods" (men som egentlig ble værende i Wisconsin da de dro til Minnesota), dør i det første kapitlet av boka.

Reisen vestover[rediger | rediger kilde]

For Laura og familien ble reisen vestover til det som skulle vise seg å bli deres permanente bolig, todelt. Først skulle de reise med tog til nabobyen Tracy hvor faren skulle plukke dem opp og frakte dem videre vestover med hest og vogn. Dette var første gang Laura og familien hennes hadde reist med et tog, og hun hadde ofte hørt om tog som ble ødelagte og folk ombord som omkom. Dessuten hadde lokomotivene en toppfart på 30 miles, ca 50 kilometer i timen, hvilket var den samme farten man hadde med hest og vogn per dag.

Dagen etter kom de frem til campingstedet der familiefaren jobbet. Familiefaren jobbet i en butikk ved stedet der jernbanen ble bygd og hadde ansvaret for å utbetale lønningene til de ansatte, hvilket ikke alltid var like problemløst. Den første lønninga ble utbetalt for 14. dagers arbeid og ikke for en hel måned, hvilket ikke ble godt mottatt.

Vinter og vår[rediger | rediger kilde]

Vinteren kom og jernbanefolkene jobbet seg ferdig. Nå var det på tide å finne ly for kulda, og da flyttet de inn i "The surveyor's house" – bygninginspektørens hus. Her bodde de gjennom den første vinteren i Dakota Territory. Mange flyttet vestover og måtte overnatte i det samme huset så familien så seg etterhvert nødt til å ta betaling for å la folk få sove i huset. Dette var også en fin måte å spare penger slik at de kunne få sendt Mary på en skole for blinde. Mens dette foregikk, dro Pa vest til Huron for å skaffe seg tomta et gårdsbruk han hadde funnet.

Vinteren ble til vår, og snart var rushet med de som flyttet vestover over for denne gang. Nå begynte Pa å bygge en bygning i det som nå var blitt til byen De Smet. Dette måtte han gjøre fordi landmålerne som opprinnelig brukte dette huset, var i ferd med å komme tilbake. Boka avsluttes med at Pa får panikk når han får høre at noen nybyggere var blitt skutt og drept av en som stjal den myrdedes eiendom (en såkalt "claim jumper"). Av frykt for at deres eiendom også skulle stjeles, hastebygger Pa et lite hus på eiedommen hans, og bare et par dager etter at nyheten om mordet hadde spredt seg, flyttet familien ut til deres nye, lille hus ved Silver Lake.