Hopp til innhold

Designerhund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Artikkelen inngår i serien om

tamhunden
Canis lupus familiaris


FCI-grupper

Gjeterhunder
Vakt- og vokterhunder
Terriere
Dachshunder
Spisshunder
Drivende hunder
Stående fuglehunder
Apporterende hunder
Selskapshunder
Mynder

Andre grupper

Blandingshunder
Designerhunder
Paria- og urhunder

Lister

Hunderaser alfabetisk
Hunderaser gruppevis
Nordiske hunderaser
Liste over hundegrupper

Designerhund, eller motehund, er betegnelse på hunder som avles fram som følge av trendmessig (motemessig) eller økonomisk behov. Hundene er som oftest en blanding mellom to hunderaser og kalles av og til også hybridhund, men de kan også være rene rasehunder og stabile hundehybrider. Det motsatte er hunder som skapes ut fra et bruksmessig behov (som jakthunder og lignende).

Cavapoo (valp)
Cockapoo

Designerhunder har eksistert gjennom mange århundrer. Alt på 14 og 1500-tallet ble det avlet frem (designet) småhunder, hvis eneste formål var å være en selskapelig og sosial venn for sositeten. Mange av dagens selskapshunder kan hevdes opprinnelig å være designerhunder, i det noen av dem er skapt ut ifra et personlig behov for selskap og utseende, uten andre krav til bruksegenskaper. Og de ble gjerne populære fordi bestemte (gjerne kjente og viktige) sositetspersoner sto som eiere. I så måte har både kongelige og adlige bidratt til mange av rasene. De har gjennom sine sosiale behov skapt motefenomener som andre har ønsket å følge. Og det skjer fortsatt, den dag i dag. Et eksempel er i så måte å finne i vår egen kongefamilie. Da kronprins Haakon Magnus anskaffet en labradoodle (en designerhund) til familien i 2009, skapte han samtidig et ønske om å skaffe seg en slik hund hos mange andre nordmenn. Men samtidig skapte han også et ønske blant noen (oppdrettere) om (lettjent) fortjeneste.

Når en hund blir mote får man gjerne betalt mange ganger verdien av det en blandingshund normalt er verd, ja ofte også mer enn hva en normal rasehund er verd. I så måte har både den norske kornprinsfamilien og bekjentheter som Neil Young, Tiger Woods, Christie Brinkley, Perez Hilton, Jeremy Clarkson, Richard Hammond og tidligere visepresident i USA Joe Biden ytterlige bidratt til labradoodlens enorme popularitet,[1] og indirekte også til at oppdretterne kan kreve priser som for en annen blandingshund ville vært unormalt. Høy fortjeneste for oppdrettere fører til mange useriøse etableringer og såkalte valpefabrikker, med et overornet mål om å tjene mest mulig penger med minst mulig kostnader. I så måte har Norsk Kennel Klub stilt seg svært kritiske til det økende oppdrettet av såkalte designerhunder.[2]

Hvor omfattende dette med designerhunder har blitt, forstår man når en kikker på den omfattende listen av «aksepterte rasenavn» hos International Designer Canine Registry (IDCR), et internasjonalt stambokregister for designerhunder. Den teller mer enn 600 navn (og kombinasjoner). Registeret ble etablert i 1995 og hevder å være verdens raskest voksende stambokregister for hunder.[3]

Eksempler på designerhunder

[rediger | rediger kilde]
Goldendoodle
Schnoodle

Per definisjon er listen under ikke rasehunder, men en 50/50 blanding mellom to ulike hunderaser, typisk som følge av bevisst og planlagt kryssavl. Designerhunder kan imidlertid også være rasehunder, noe alle tekopphunder og flere toyhunder er eksempler på. Listen under består av nyskapte blandingshunder og følger stort sett Amy Sinatra Ayres (2016),[4] men den er på ingen måte komplett. Navnene er som oftest såkalte teleskopnavn.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Redaksjonen (2009) Her er Milly Kakao! Aftenposten, 3. juli 2009. Besøkt 2017-07-27
  2. ^ NKK (2014) Designerhund eller katta i sekken? Arkivert 1. august 2017 hos Wayback Machine. Norsk Kennel Klub (NKK), 22. september 2014. Besøkt 2017-07-27
  3. ^ IDCR (2017) IDCR Recognized Designer Breed Names Arkivert 10. juli 2017 hos Wayback Machine.. International Designer Canine Registry. Besøkt 2017-07-27
  4. ^ Amy Sinatra Ayres (2016) Meet 18 Designer Dog Breeds. Vetstreet, 21. juli 2016. Besøkt 2017-07-27

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]